NordnetBjørn Erik lurer på hvor mye en person som går av med pensjon i dag bør ha i samlet pensjonsinntekt som andel av lønn for å kunne leve romslig som pensjonist. Knut mener at 80 prosent er en grei tommelfingerregel. Gjennomsnittsnordmannen får i overkant av 50 prosent av lønnen i pensjon, så her oppstår det et betydelig sparebehov, som gutta diskuterer størrelsen på.
Nordmenns sparefavoritt er egen bolig, og det er ikke rart. Bolig har gitt både god avkastning i en årrekke og har svært gunstige skatteregler. Knut Dyre Haug advarer likevel mot å stole på boligen som den eneste formen for pensjonssparing, siden mange blir skuffet over hvor lite bidrag en nedbetalt bolig vil gi til pensjonen.
Hvor sikker er folketrygden? Er den bærekraftig?
(fra 16:15) Kan dagens unge forvente å få en brukbar pensjon fra folketrygden om 50-60 år, spør Bjørn Erik. Knut svarer at pensjonsreformen fra 2011 har sikret et bærekraftig pensjonssystem. Innføringen av levealdersjustering og underregulering av pensjoner under utbetaling har medført betydelige innstramminger og gode incentiver til å jobbe lenger. Men man kan forvente en ny pensjonsreform om anslagsvis 40 års tid.
Langt viktigere enn oljefondets størrelse er nåverdien av vårt arbeid, altså vår humankapital. Å snu den negative trenden med en fallende yrkesdeltakelse er en joker her, er gutta enige om. Du får også høre mer om den laveste pensjonsalderen på 62 år, og om gutta tror denne blir justert i årene som kommer.
Må alle unge jobbe til de er 70 eller 75?
(fra 26:21) Bjørn Erik forteller at han er født i 1972, og at han må jobbe til jeg er 70,5 år for å få et like høyt pensjonsnivå fra folketrygden som en som går av med pensjon i dag som 67 åring – som følge av levealdersjusteringen.
Knut mener at det er rett og rimelig at unge må jobbe lenger enn eldre for å få samme pensjonsnivå, siden vi lever stadig lenger og får bedre og bedre helse sent i livet.
Sverige har nylig vedtatt en økning i laveste pensjonsalder fra 61 til 64 år, som skal innfases over en periode på 8 år. Gutta diskuterer om man vil se en økning i laveste pensjonsalder i Norge også.
Hør også denne #pengepodden-episoden: 100 % aksjer til du dør
Pensjonsporteføljer og aksjeandel
(fra 33:36) Bjørn Erik konfronterer Knut med at han mener at de anbefalte spareprofilene til pensjonsforvalterne er for defensive, de har for lav aksjeandel og nedtrappingen starter for tidlig.
Knut parerer med at han mener det er riktig å skille mellom plassering av jobbpensjon og privat pensjonssparing. Utbetaling fra jobbpensjonen skal man leve av som pensjonist, og man er avhengig av forutsigbarhet. I privat langsiktig sparing er Knut absolutt for 100 prosent aksjeandel. Og de kundene som ønsker høyere risiko i innskuddspensjonen kan velge dette selv.
Videre diskuterer gutta innholdet i Storebrands pensjonsporteføljer. Bjørn Erik stusser over at den offensive pensjonsporteføljen utgjør hele 20 prosent norske aksjer, mens Oslo Børs utgjør kun 0,3 prosent av verdens børsverdier. Han stiller også spørsmål om hvorfor det ikke er noen fond fra eksterne forvaltere i pensjonsporteføljene til Storebrand. Avkastningen til Storebrands pensjonsporteføljer versus konkurrentene diskuteres også. Hør hva Knut svarer i podden.
I studio: Pensjonsøkonom i Storebrand, Knut Dyre Haug, og spareøkonom i Nordnet, Bjørn Erik Sættem.
Spørsmål fra lytterne
(fra 53:49) Sverre er 40 år og eier en fripolise med garanti på 200.000 kr. Han spør om han bør konvertere til fripolise med investeringsvalg. Knuts korte svar er «ja», og han begrunner svaret i podden.
OllieB spør «Hvor god er egentlig IPS for de under 45, som ikke har formueskatt og kan ha behov for å bytte til større bolig?». Gutta diskuterer IPS-ordningen og du får høre mer om når det er smart å begynne sparing i IPS.
Hør forrige episode av #pengepodden: Bli bedre kjent med den nye investeringsøkonomen vår!
