Dollar Cost Averaging

Jeg har gjestet #pengepodden sammen med Anders Skar. Her pratet vi om ”den fundamentale skolen – hvordan finne de langsiktige vinnerne på børsen?” Den kan du høre på her.

I det første innlegget skrev jeg om hva aksjer egentlig er, og hvorfor du som privatperson bør være eksponert mot dette – for å sikre best mulig avkastning på dine sparepenger. I dette innlegget skal vi ikke ta for oss hvorfor, men hvordan du på en enkel måte kan investere i aksjer til lavest mulig risiko. Jeg vil prøve å forklare etter beste evne hvordan små faste månedlige beløp over tid, kan gjøre deg til en privat finansiert pensjonist, allerede som 50 åring. Forstår man i tidlig alder kraften av rentes rente effekten – hvordan små beløp kan bli enorme over tid – har du et enormt fortrinn når det gjelder det rent økonomiske.

De færreste kan spå hvor markedet til enhver tid er på vei, så hvorfor i det hele tatt prøve? Som privatperson vil det å putte store beløp inn i aksjemarkedet samtidig – i det formål at det skal gå opp i nær fremtid – være en svært risikofull ide. Ved å følge en svært enkel strategi, også kjent som ”dollar costing average”, kan du beskytte deg selv mot svingninger og risiko for fall i markedet. Gjennom å investere et likt beløp i aksjemarkedet hver eneste måned – fokuserer du på å akkumulere verdier over tid, istedenfor å prøve og ”time” markedet.

Hvorfor månedlig sparing i aksjemarkedet gir mening

Med månedlig sparing tar du bort store deler av risikoen knyttet til følelser og frykt når man investerer – siden hvordan markedet beveger seg kortsiktig er mindre viktig for deg som investor, hvis du følger ”dollar costing average” til punkt og prikke. Ved økonomiske nedgangstider faller dine oppsparte verdier, men du fortsetter uansett å nettokjøpe aksjer hver måned. På den andre siden ved gode økonomiske tider, kjøper man da også – selv om det man kjøper er historisk dyrt. På den måten kjøper man både når det er veldig billig, og når det er veldig dyrt. Gjør man dette på lang sikt får man den gjennomsnittlige prisen og inngangsverdien på børsen

Bildeillustrasjonen ovenfor viser hvordan ”dollar costing average” strategien fungerer. Dette er grafen over S&P 500-indeksen, hvor de blå prikkene illustrerer kjøp. Som man kan se nettokjøper man aksjer/fond hele tiden – selv når det er billig, og når det er dyrt. Dette danner som sagt grunnlaget for en gjennomsnittlig inngangsverdi på børsen (den blå lineære grafen). Som jeg har skrevet om i mitt tidligere innlegg er denne linjen underliggende positiv, siden bedriftene i samfunnet må tjene penger på lang sikt – ergo, aksjemarkedet må på lang sikt stige. Hvis ikke aksjemarkedet faktisk stiger på lang sikt, betyr dette at bedriftene ikke tjener penger. En situasjon som ikke er sannsynlig i et kapitalistisk system, hvor poenget er at private aktører skal ta ut langsiktig gevinst av den investerte risikokapitalen.Historisk sett har denne positive underliggende trenden i aksjemarkedet dannet grunnlaget for rundt 10 % årlig nominell avkastning – aksjemarkedet har gitt rundt 10% årlig avkastning historisk.

Hvordan spare, og hvor mye?

Den månedlige sparingen bør skje i brede og diversifiserte globale fond. Man må selv ta stilling til hvilket type fond en skal velge. Slik jeg ser det vil billige globale indeksfond være den beste løsningen. Selv sparer jeg i Dnb Global Indeks.  Personlig er jeg ikke i tvil om at det finnes dyktige aktive forvaltere der ute. Poenget mitt er at det også finnes mange svært dårlige. Risikoen forbindet med å velge feil fond og forvalter er dermed stor, og veier derfor ikke opp for den ekstra kostnaden dette medfører. En rasjonell investor, uten tilfeldig flaks, vil alltid velge indeksfond.

For å minimere risikoen forbindet med inngangsverdi, bør man alltid legge inn det samme beløpet hver måned. Men hvorfor? Hvis man i perioder kjøper for større summer månedlig, enn i andre perioder, kan risikoen forbindet med ”feilkjøp” øke. Det vil si at man kan være uheldig å kjøpe aksjer/fond for mer hver måned når det er dyrt, og mindre når det er billig. Grunnet dette vil derfor alltid faste beløp være mest mulig risikotilpasset spareadferd. I tillegg vil det være avgjørende at man øker det totale årlige innskuddet, lik økningen i inflasjonen (cirka 2,5 %/år). Mer om hva inflasjon er, kan du lese om her.

Antall år er henvist til hvor mange år man sparer i fondet. Skal man spare til man er 50 år, og man er 20 år, vil det korrekte antall år være 30 år i tabellen (50-20=30 år). Merk deg at det månedlige innskuddet øker for hvert år – som følge av økning i inflasjon (2,5%). (*Alle verdier i tabellen er justert for inflasjon, og viser dermed de korrekte fremtidige verdiene i dagens pengeverdi).

Oversikt og oppsummering

• Tabellen forutsetter en stabil årlig nominell avkastning på 10 %, en årlig forvaltningsavgift på 0,2 %, og en årlig inflasjon på 2,5 %.
• Dette resulterer i en årlig realavkastning på 7,3 % (10% – 2,5% – 0,2% = 7,3%).
• Nettokjøpe indeksfond med et fast månedlig beløp, uansett markedspris.
• Øke den årlige faste innbetalingen lik utvikling i inflasjon (2,5 %).
• Minimum 10 års anbefalt investeringshorisont. Personlig tenker jeg en investeringshorisont på 30-40 år – da er jeg rundt 50 år.

Avsluttende betraktninger

Mange spør om tips og anbefalinger vedrørende sparing og investeringer. Generelt er det vanskelig å gi tips på trender og hvilke aksjer som kan gjøre det bra over tid – rett og slett fordi man ikke kan se inn i fremtiden. På den andre siden er månedlig sparing i fond –  ”dollar costing average” en måte å ta del i verdiskapende næring på til lav risiko. Hvis man klarer å følge denne strategien til punkt og prikke over tid, er det tilnærmet ingen risiko forbundet med slik type spareadferd. Det er fordi denne strategien er et ”bet” på at den verden vi kjenner til i dag går videre. Vi lever i et kapitalistisk samfunn, hvor bedriftene MÅ tjene penger på lang sikt – hvis ikke faller det kapitalistiske samfunnet sammen. Den største faren med en slik investeringsstrategi er derfor deg selv – Du er din egen verste fiende. Risikoen er at du selv ikke klarer å følge den svært enkle investeringsstrategien, og går over til å prøve og time markedet. Er du langsiktig av natur og har god tålmodighet, passer dette perfekt for deg – og sikrer deg derfor et rikelig eldre liv økonomisk sett.

Disclaimer: jeg sparer selv månedlig i fond på lang sikt, gjennom bruk av ”dollar cost average” strategien. 

Dette innlegget skal  ikke ses på som en form for direkte anbefaling på noen måte. Formålet er å orientere om interessante tilnærminger, som kan hjelpe andre å ta egne investeringsbeslutninger.