Peter WarrenJim Simons er matematiker og grunnlegger av et av verdens mest kjente hedgefond, Renaissance Technologies (RenTech).
RenTechs forvaltning er utelukkende drevet av matematikk og statistikk. I tillegg til dette utvikler de også teknologi for raskere prosessering av data, samt teknologi for å sende ordre hurtigst mulig til markedet.
Renaissance Technologies var ett av de første teknologibaserte finansforetakene da det ble startet i 1982. Idag finnes det mange slike.
Jim Simons gikk fra å være kodeknekker innenfor amerikanske signaletterretning til å bli en verdensledende forvalter, uavhengig av aktivaklasse og strategi.
Han valgte å bli hedgefondforvalter først og fremst fordi hedgefond gir frihet i forhold til strategier og hvilke aktivaklasser kan investere i. Hedgefond har også en annen fordel og det er at de heller ikke tvinger forvaltere og investorene til å sitte stille og tape penger når markeder faller.
Strategien til RenTech er å oppdage kortsiktig feilprising mellom relaterte aksjer, obligasjoner eller andre finansielle aktiva.
Renaissance har som Winton ingen økonomer eller finansanalytikere på lønningslisten, men kun matematikere, statistikere, astronomer og fysikere. De lager ingen prognoser over fremtidig markedsutvikling og har heller ingen oppfatning om det. Det tenkes heller ikke i de baner.
Investeringsstrategien dreier seg kun om å kartlegge sannsynligheter for gjentakelser og utnytte situasjoner hvor slike sannsynligheter fremstår som robuste.
Fra 1994 til 2014 leverte RenTech oppsiktsvekkende 71.8% annualisert avkastning. Resultatene gjorde det mulig for selskapet å ta de høyeste honorarene i bransjen med 5% i årlig forvaltningshonorar og et suksesshonorar på 44% av de årlige gevinstene. Fondet ble etterhvert så populært at de var tvunget til å øke minste tegningsbeløp til flere titalls millioner dollar.
(Som en digresjon til debatten om aktiv forvaltning og Oljefondet, er det verdt å merke seg at ingen akademikere eller andre har kommet på banen i forbindelse med Renaissance Technologies og bombastisk erklært at det er umulig å slå markedet over tid.)
Både resultatene, hemmeligholdet om modellene og honorarene førte til misunnelse. For en del år tilbake ble det derfor satt ut rykter om at resultatene ikke var reelle.
Simons svarte med å bevise at resultatene var høyst reelle ved å la alle som ønsket å innløse sine andeler gjøre dette med øyeblikkelig virkning. Flere milliarder dollar ble utbetalt. Dessverre for de gjenværende investorene fant han samtidig ut at Renaissance egentlig ikke hadde behov for ekstern kapital og varslet de resterende investorene om at også de gradvis ville bli utløst.
Idag er det kun ansatte i Renaissance som får eie andeler i hovedfondet. Jim Simons har trukket seg tilbake for å vie sitt liv til å promotere matematikk for unge mennesker og drive annen filantropi.
Under finnes en TED-talk med Jim Simons om hans liv.
Det kan forøvrig være verdt å nevne at Norge har minst to vellykkede rene teknologidrevne finansforetak. Disse omsetter daglig for milliarder i de internasjonale finansmarkedene. I likhet med Renaissance Technologies ønsker heller ikke disse å ta imot penger fra eksterne investorer.Toppbilde: YouTube
Hedgefond virker interessant. Det er vel ikke mulig å investere i hedgefond i Nordnets platform? Hvordan gjør man isåfall det?
Hei Øivind. Her er noen hedgefond du kan finne på plattformen vår:
http://bit.ly/1KJFpZ3
http://bit.ly/1KwYGcF
http://bit.ly/1FcCsA1
Noen ETF’er, spesielt i USA har også slike strategier.
Lykke til med investeringene!
/Pernille, Nordnet
Ja,altså flash-trading er jo intellektuelt uinteressant på lik linje med mekanismene bak svenske-handel. Som sagt vil det før eller komme en uforutsett hendelse som utraderer denne typen investeringsstrategier, og de gir heller ikke reinvesteringseffekt med mindre en hele tiden øker belåningen og dermed risikoen.
At finansmarkedene aldri lærer, det er nettopp denne typen strategier som er dømt til å bryte sammen før eller senere. Dette ender opp som LTCM.
LTCM “brøt sammen” fordi 1) de hadde den høyeste belåningen som noensinne har blitt gitt noen investor, og 2) deres posisjoner var av en størrelse som var langt større enn hva markedet var i stand til å absorbere. Ulikheten til modellene som idag benyttes er mange, men først og fremst at 1) belåningen er langt lavere, 2) man tar hensyn til markedslikviditeten i posisjoneringen, 3) eksponeringstiden er langt lavere (alt fra sekunder til maksimum et par dager) 4) takket være Big Data og elektronisk tilgang får man langt bedre diversifisering ettersom kan man spre seg over langt flere instrumenter og… Les mer »
Kan du forklare hva det ligger i kortsiktig feilprising? Og hva heter de to norske teknologidrevne finansforetakene? Finnes det andre norske hedgefond som eksterne investorer har tilgang til?
Et eksempel på kortsiktig feilprising vil være når ett eller noen få oljerelaterte selskap ikke beveger seg som resten av sektoren rett etter at en stor nyhet som påvirker oljeprisen er blitt offentliggjort. Dersom man på forhånd har gjort statistiske beregninger (korrelasjoner etc) på hvordan disse aksjene beveger seg, f.eks 15, 30, 45, 60, 90, 120 sekunder etc etter at en nyhet har kommet ut, kan man beregne en sannsynlighet for hvordan disse aksjene beveger seg i forhold til hverandre. Hvis en nyhet så kommer ut og 90% av selskapene i sektoren beveger seg likt, vil modellen indikere at de… Les mer »
Takk for svaret. Når du skriver “…vi ser også etter…” betyr det at du bruker samme strategi i ditt hedge-fond?
Og finnes det andre norske hedgefond som eksterne investorer har tilgang til?