Indeksfond eller aktivt aksjefond? 20 års historikk gir svaret

Merk at innholdet i dette innlegget er mer enn to år gammelt og kan derfor være utdatert. Det er til enhver tid prislisten på nordnet.no som viser gjeldende priser

Dette blogginnlegget er skrevet avfagspesialist for finans i Forbrukerrådet,Geir Ormseth. Artikkelenbaserer seg på en undersøkelse som har blitt gjennomført av Forbrukerrådet.

Et aktivt aksjefond med høy historisk avkastning eller et grått og traust indeksfond? Det er valgets kvaler. Faktum er at lite forskning er gjort på dette i Norge. Og frontene er steile. På den enes siden er bankene og forvalterne, som mest av alt forsøker å få bevisene til å leve opp til egne ønsker. På den andre siden er akademia nesten like dogmatiske på at aktive fond ikke kan lønne seg.

Kundene fortjener å vite. De aktive fondene har tross alt 5-6 ganger så høye gebyrer. Jeg har derfor – på vegne av Forbrukerrådet – gjort en omfattende analyse av aktive aksjefonds utvikling de siste 20 årene, i kategoriene Global, Norge, Norden og Europa.

Spørsmålene kundene behøver svar på:

1. Slår de aktive aksjefondene referanseindeksen som gruppe?
2. Slår de aktive aksjefondene indeksfondene som gruppe?
3. Uavhengig av overstående, er det mulig å plukke ut enkeltfond som forventes å slå indeksfondene?

Tabellen nedenfor viser resultatet i Forbrukerrådets undersøkelse. Prosenten viser gjennomsnittlig årlig avkastning i forhold til børsen, det vil si målt mot det enkeltes fonds referanseindeks. Et negativt tall betyr at fondene i kategorien har gitt svakere avkastning enn børsen, mens positivt tall angir høyere avkastning enn børsen. Norge-fondene slår børsen, globale fond gjør det ikke. Alle tall er etter kostnader og gebyrer.

Årlig gjennomsnittlig avkastning i forhold til fondenes referanseindekser:
Målingen gjelder perioden 1.1.1998-31.12.2017. Inputdata fra Morningstar.

Årlig differanseavkastning i overstående tabell bør sammenlignes mot gjennomsnittlige gebyr i indeksfond. Tross alt er de færreste indeksfondene gratis. Tabellen nedenfor viser i prinsippet den negative differanseavkastningen du kan forvente av et gjennomsnittlig indeksfond gir (tenk deg et minustegn foran gebyret).

Gebyrene i indeksfond:
Kilde: Forbrukerrådet / Finansportalen.

Globale fond slår ikke børsen

Resultatene for de aktive aksjefondene bør sees i lys av den gjengse oppfatning av hvilke fondskategorier det er mest hensiktsmessig å investere i. Det er konsensus i akademia og blant bankenes forbrukerøkonomer om at globale fond er å foretrekke på grunn av den store risikospredningen, og det er til dels enighet om at forbrukerne kan vurdere et innslag av norsk fond. Derfor er resultatet for disse to kategoriene mest relevant for forbrukerne, og da særlig globale fond. Globale aksjefond omtales gjerne som «skal du bare eie ett aksjefond, velg globalt.» Norge er mer egnet for den spekulative investor.

Resultatet for de aktive globale fondene i undersøkelsen er nedslående. Differanseavkastningen er negativ med god margin (-0,89 prosent) for de globale fondene målt som gruppe. De aktive globale fondene taper årlig 0,89 prosent målt mot børsen (fondenes referanseindeks). Fondene taper også mot indeksfondenes årlige gebyr. En sensitivitetsanalyse viser dessuten at resultatet er robust.

Norge-fondene slår børsen

De aktive Norge-fondene (norske aksjefond) kommer derimot bra ut. Som gruppe har fondene gitt forbrukerne 0,86 prosent i positiv differanseavkastning etter gebyrer og kostnader. Når forbrukerne vurderer et Norge-fond, kan de derfor velge et aktivt fond. Likevel bør forbruker vektlegge gebyrene på aktive Norge-fond mer enn historisk avkastning. Det er nemlig lite som understøtter at et spesifikt aktivt aksjefond med høyere historisk avkastning enn de øvrige i fondskategorien også gir høyere avkastning i neste periode. Vær prisbevisst også når du velger et aktivt aksjefond!

Europa og Norden

Europa-fondene og Norden-fondene viser negativ differanseavkastning. Men disse to kategoriene faller utenfor det rådende synet på hvilke fond som gir best risikospredning. Resultatene er derfor mindre relevante for den gjengse sparer. Tallene for Norden er dessuten mer usikre enn for de øvrige kategorier.

Hva med globale fond med god historikk?

Globale aksjefond flopper som gruppe. Men enkelte globale fond i gruppen stikker seg ut med høyere avkastning enn referanseindeksen. Det leder oss videre til spørsmålet om disse enkeltstående fondene kan forventes å gi bedre avkastning enn referanseindeksen også i fremtiden. Men beregninger jeg har utført i rapporten viser at det ikke er en sammenheng her. Et globalt fond som slår børsen i en periode, taper like gjerne mot børsen i neste periode. Korrelasjon var tilnærmet lik null. Også eksterne undersøkelser jeg viser til i rapporten konkluderer likedan.

Bankene bør vise sine analyser

Bankene har gjennomgående anbefalt kundene å kjøpe de aktive fondene. Underforstått har bankene ment at kundene kan forvente bedre avkastning av aktive aksjefond enn indeksfond (banken har et juridisk rådgivningsansvar). Særlig har sparebankene lenge vist en uvilje mot å ha indeksfond i varesortimentet. Det kan ikke utelukkes at bankene har egne analyser av fundert på god metodikk som viser motsatt resultat av mine beregninger. Men jeg har likevel vondt for å lande på en slik sjenerøs tolkning; totalt sett er det mye som trekker i helt andre retninger.

Metodikk

157 aksjefond rettet mot norske personkunder er undersøkt, med totalt 2084 observasjoner.

Måleperioden er de siste 20 kalenderår, fra og med 1998 til 2017. Sensitivitetsanalysen strekker seg tilbake 25 år.

Avkastningen måles ved Morningstars «Total return», som baserer seg på NAV-verdiene (Net Asset Value). Avkastningstallene er ikke kapital-vektet. Hvert år med avkastning teller likt.

Såkalt «survivial bias» er hensyntatt. Det betyr at nedlagte aksjefond er med i undersøkelsen.

Måling om enkeltstående overpresterende globale fond, også kan forventes å gjenta suksess i neste måleperiode.

Differanseavkastningen for hvert år er målt på følgende måte: Fondets prosentvise avkastning for ett år, dividert på referanseindeksens prosentvise avkastning for samme år. Deretter beregnes den naturlige logaritmen (ln).

Fondets oppgitte referanseindeks er benyttet for de aller fleste fondene. Enkelte fonds oppgitte referanseindeks mangler i Morningstar Direct, og da er referanseindeksen som flest fond i kategorien benytter, anvendt.

Alle grunnlagsdata er hentet fra Morningstar Direct, og er bearbeidet og analysert av Geir Ormseth i Forbrukerrådet.

Les mer om metodikken i rapporten her.

/Forbrukerrådet