Nordnet
Dette er et gjesteinnlegg fra Ole Petter Talgø. Han jobber som systemutvikler i Bouvet, og på fritiden blogger han om investeringer og økonomisk uavhengighet på Spareplan.no. Det er også mulig å finne han på Twitter eller Shareville.
I høst satte jeg opp min spareplan for å oppnå økonomisk uavhengighet. Det vil si at jeg skal kunne betale kostnadene mine for resten av livet, uten å måtte ha en lønnet jobb. Planen jeg har satt meg er at jeg skal klare det til 2035, og det innebærer at jeg da skal ha 6 millioner kroner investert, pluss et nedbetalt hus.
Dette er ikke et mål jeg har satt meg fordi jeg misliker jobben min. Jeg er så heldig å ha en jobb som jeg elsker, og som jeg gjerne kunne fortsatt med uavhengig av lønn. Det jeg ikke vet er om jeg føler det samme om ti eller tjue år, og økonomisk uavhengighet vil gi meg muligheten til å ta et valg som ikke er så avhengig av økonomien i så fall.
Økonomisk uavhengighet handler om å bruke tiden på det man vil, i stedet for det man må. I dag er det slik at jeg må stå opp og dra på jobb for å betale for hus, bil, strøm og mat. Det kan godt hende at jeg gjør det samme om tjue år – men da fordi jeg vil, ikke fordi jeg må. Mitt inntrykk er at de fleste som sparer for å oppnå økonomisk uavhengighet gjør det for å få bedre kontroll over sin egen tid, som trolig er det mest dyrebare vi har.
Det å starte sin spareplan trenger ikke å handle om å oppnå full økonomisk uavhengighet. Kanskje ønsker du å spare opp nok penger til å kunne ta en måned ekstra ferie hvert år, eller jobbe i en mindre stilling. Kanskje sparer du for at ditt barn skal ha mulighet for å ta fri et år og reise jorda rundt?
Det aller viktigste for å komme i gang med sparing er at man bruker mindre enn man tjener. Klarer man ikke det, vil det ikke være noe igjen til å sette til side. For å få oversikt over dette mener jeg et regnskap er det beste verktøyet. Sett opp noen sekkeposter, og gå gjennom bankkontoene og fordel postene i slutten av hver måned. Det tar under en time, og gir det et flott verktøy for å få oversikt over de store utgiftspostene.
Når du har et regnskap over hva du bruker på en vanlig måned, kan du bruke dette for å planlegge fremover. Da er det viktig at du betaler deg selv først, altså setter av et visst beløp til sparing med en gang du får lønn. Du og din familie er det viktigste for deg, og da blir det feil at banker og butikker skal få penger før du selv gjør det. Ikke spar det som er igjen på kontoen rett før lønning, gjør sparingen først.
Mange sparetips handler om å kutte ut kaffen på vei til jobb, eller å kutte Netflix-abonnementet. For meg er det viktig at spareplanen ikke handler om å ofre livskvalitet i dag for å få større frihet i fremtiden. Det eneste vi har endret er at vi handler smartere, og har kuttet ut unødvendige utgifter.
Noe av det som definitivt ikke påvirker vår livskvalitet, er hvor mye rente og forsikringspremie vi betaler inn. Derfor gikk vi gjennom alle lån og forsikringer, og byttet til billigste alternativ og laveste rente. Det gav oss en besparelse på nesten 20000 kroner i året, og er nok de mest lønnsomme timene jeg noen gang har jobbet. Noe annet som påvirker økonomien vår mye er bilkjøp og bilbruk. Om man går fra to til en bil, eller beholder bilen noen ekstra år før man kjøper ny, så vil man kunne spare store summer.
Mange supersparere i USA, hvor denne FIRE-bevegelsen startet, fokuserer på å jobbe maksimalt i noen år, for så å skulle leve i askese resten av livet. Som småbarnsfar synes jeg de 40 timene vi er på jobb i Norge allerede gjør at tiden nesten ikke strekker til. Det å skulle jobbe noe mer er uaktuelt.
Vi må alle oppnå økonomisk uavhengighet, enten vi vil det eller ikke. For de aller fleste er dette pensjonssparingen som man har gjennom jobben. Ved å ta kontroll over din egen økonomi og starte din egen spareplan, har du mulighet til å bestemme i større grad selv når du ønsker å bli pensjonist.
Når jeg her snakker om det å bli pensjonist, så betyr ikke det å flytte på gammelhjemmet. Det betyr å få full frihet over din egen tid, og å gjøre ting du vil i stedet for det du må. Kanskje er du like heldig som meg og har en jobb som du både må og vil gå til, men også da kan det hende du får en lidenskap om tjue år du ønsker å forfølge. Har du ikke lyst til å bruke tiden din akkurat som du vil fra du er 50 år, i stedet for å vente til du blir 67 år?
