Bank bare for noen?

I gårsdagens Finansavisen leste jeg en artikkel om hvordan banker fremover vil segmentere kundene sine. Dess bedre kunde du er, dess bedre vilkår får du og kunder med små engasjementer må betale dyrt. Renteforskjellen på lån kan bli så mye som 0,45 prosent hos Nordea som allerede har begynt denne segmenteringen fra beste til dårligste ende av skalaen. Bankene vil altså fremover gjøre at kundene knytter seg enda tettere til dem og dermed blir “shoppingmuligheten” ved å plukke noen tjenester her og noen tjenester der mye vanskeligere. Når jeg leser dette gjør jeg meg to tanker:

1)      Det er isolert sett bra at bankene satser på å være mest mulig solide ved å fokusere på de beste kundene. Solide banker tåler mer markedssvingninger enn ustabile banker og gitt de utslag vi har sett de siste årene med banker som har tatt på seg for høy risiko så er ikke det noe å trakte etter for nasjonal og internasjonal økonomi.

2)      Bankene kan ikke kun være lønnsomme bedrifter. De har også i særstilling en samfunnsoppgave ved å ta hånd om pengene våre, både privat og via bedriftene og jeg tror at politikerne vil komme på barrikadene dersom bankene vil skyve dyre kostnader over på de som ikke er bemidlet. Utsagnet “det er dyrt å være fattig” kommer da til sin fulle rett. Dersom dette likevel skulle skje er det nærliggende å tro at et marked for banker som tør å ta høyere risiko vokser frem og er vi egentlig tjent med det? Ett sett med solide banker for de med solid økonomi og ett sett med banker for de med mer ustabil eller svak økonomi? Scenarioet ved en bankkollaps som under finanskrisen vil da kunne ramme svært skjevt. I Norge skal jo alltid den svakeste vernes og selv om jeg ikke er noen sosialist, ser jeg poenget ved og ikke gjøre så distinkte forskjeller på kundegrupper som artikkelen i Finansavisen skisserer.

Forresten kan det bli vanskelig for de minst lønnsomme kundene å få rådgivning i banken fremover. I det minste kan det være at man må betale timespris. Akkurat det konseptet er jeg positiv til – at man skal synliggjøre kostnaden ved rådgivningen, men da både for de bemidlede og de som ikke har like mye.

Mvh

Sissel