Nordnetbloggen

Bitt av bjørn eller stanget av okse?

Bull- og Bear-fond er fine verktøy for trading og spekulasjon, men forferdelige som en langsiktig investering. Det er interessant matematikk bak dette, og selv få profesjonelle forstår det. Få med deg forklaringen:

På Oslo Børs finnes det en ETF (børsnotert indeksfond) ved navn XACT OBX som følger OBX-indeksen. Denne inneholder de 25 største selskapene på Oslo Børs, vektet med deres reelle markedsvekt. For øyeblikket utgjør Statoil ca 20% av indeksen, Telenor 14% ,  DNB 13,5% etc. Som jeg skrev om i «Den Store ETF-guiden er denne type børsnoterte fond glimrende investeringsverktøy for investorer og langsiktige sparere som ønsker å komme seg inn i aksjemarkedet gjennom å kjøpe en ferdig portefølje – og få samme avkastning som børsens indeks til lav kostnad.

Det finnes imidlertid også ferdig gearede (belånte) investeringsprodukter i markedet, ofte kalt Bull- og Bear-fond. For OBX-indeksen heter disse XACT Derivat BULL og XACT Derivat Bear. I likhet med det rene børsnoterte OBX-fondet handles disse kontinuerlig gjennom dagen, og du kan kjøpe de akkurat som du kjøper en aksje. Den populære oppfatningen er at Bull-fondet gir 2 ganger avkastningen til OBX-indeksen, og Bear gir minus 2 ganger avkastningen. Stiger OBX-indeksen 2% på en dag vil OBX Bull stige 4% og OBX Bear falle 4%. I det korte bildet gir dette mer «trøkk» i en oppgang, og du kan spekulere i eller sikre deg mot nedgang ved å kjøpe Bear.

Hvorfor er de så dårlige på sikt?

Oslo Børs og andre børser svinger. Du har sikkert hørt at man må være langsiktig, og at investeringer på børs lønner seg over tid. Det er riktig, og jeg skriver om dette i innlegget «Det viktigste valget for langsiktig sparing«. De siste 25 år har gjennomsnittlig avkastning på Oslo Børs vært ca 10% årlig, noe som er meget bra. Problemet er svingningene. Disse måles med det statistiske begrepet standardavvik, og har i samme periode vært ca 28% på Oslo Børs OBX indeks. Hva betyr det? Jo, en statistiker vil basert på dette si at du i 2 av 3 år (ca 67%)  kan forvente å få en avkastning lik gjennomsnittet +/- ett standardavvik. Det vil si en avkastning mellom 38% og -18%.

Problemet for en investor er at denne fordelingen på mulig avkastning jevnlig dipper under null. Da skjer det interessante ting med statistikken. Har du 100 kroner og mister 50% så har du 50 kroner. Om du så får +50% igjen har du 75 kroner… En statistiker kan si at gjennomsnittsavkastningen er null, men i realiteten har du tapt 25%.

Hvilken relevans har dette for Bull og Bear produkter? Jo, du dobler forventet avkastning, men du dobler også svingningene…. og når de drar avkastningen ned under null dukker problemet over opp. Nedenfor har jeg laget graf for følgende fordeling.

Anta at du starter med 100 kroner og vekselvis får +40% eller -20% i årene fremover.  Gjennomsnittlig avkastning blir +10% og standardavviket ca 31%… omtrent som OBX har hatt i virkeligheten. Tenk så at du dobler dette. Du kjøper Bull. Forventet gjennomsnittlig avkastning blir 20%, men det fordeles mellom enten +80% eller -40%. Blir dette bedre eller dårligere? Det finns også trippelt gearede produkter. 3 ganger oppgang og nedgang +120% eller -60%. Hvordan vil det se ut? Slik er utviklingen av 100 kroner investert over 20 år:

Vi ser at det nøytrale fondet gjør det best. Bull gjør det vesentlig dårligere enn det nøytrale, og 3X Bull (trippel gearet) faller faktisk mot null over tid. Gjennomsnittlig avkastning i de tre variantene er nøytralt 10% (som Oslo Børs), 20 % (bull) og 30% (bull trippel). Standardavviket er hhv. 31% (omtrent som børsen), 61% (Bull) og 94% (bull trippel).

Egentlig er dette enkelt, og kan sammenlignes med å kjøre bil på norske veier. Kommer du dobbelt så fort frem om du kjører dobbelt så fort? Ja, på rette strekninger er det mulig…. helt til du kommer til første sving. Da sliter du.

Konklusjonen er altså at Bull og Bear-fond er glimrende for tradere og spekulanter. De er fine til å ta veddemål på ett drag av gangen i opp- eller nedtrender. Tror du at børsen skal ha et raskt fall de neste dager eller uker, så kjøper du XACT Derivat Bear. Tror du på oppgang, kjøp Bull. Men man må følge tradingvettreglene og bruke stopp-loss etc når man driver med slikt. Er du langsiktig sparer eller investor, så hold deg til de rene børsnoterte indeksfondene. XACT OBX er et godt valg for å følge Oslo Børs.

ETF’er som dette er også anvendelige for mer avanserte tradere og spekulanter, blant annet fordi det handles såkalt standardiserte derivater på de. Det betyr at Oslo Børs til enhver tid har relevante serier av kjøps- og salgsopsjoner på denne indeksen, samt at man kan handle den som en future. For å gjøre dette må du inngå derivatavtale tilknyttet kontoen din. Du har i såfall tilgjengelig de samme instrumenter som marketmakerne i Bull og Bear-produktene bruker. Bull = 2*long OBX future. Bear = 2*short OBX future. Vanskeligere er det ikke, men dette er ikke for nybegynnere. Med alle derivater er det helt avgjørende at du vet hva du gjør. Les samtlige av sparevettreglene og definisjonene på om du er sparer, investor, trader eller spekulant.

_________________________________

Spørsmål eller kommentarer mottas med takk. Kommenter gjerne under artikkelen, eller send meg melding på Twitter.

PS: Mine innlegg er ment å gi informasjon og innsikt, og er ikke å tolke som en direkte kjøps- eller salgsanbefaling. Posisjoner man tar i markedet må tilpasses den enkelte type investor/sparer. Les gjerne også Sparevettreglene og Investorvettreglene for mine anbefalinger på investoradferd.

For alle mine innlegg og kommentarer, følg meg på Twitter: @KarlNordnet

 

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Skriv en kommentar

avatar
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert