Investere i aksjer eller fond?

Skal jeg spare i aksjer eller fond?

Du har kommet over terskelen og bestemt deg for å ta tak i sparingen. Det neste du må ta stilling til er: Skal jeg spare i aksjer eller fond? Eller begge deler? For å svare på dette spørsmålet må vi begynne med å se på hva som skiller disse to, og deretter hva formålet med sparingen din er.

Fond – enkelt og tryggere enn aksjer

Man kan enkelt forklare fond som en kurv med investeringer. Du kjøper fondet, og overlater jobben med å velge ut investeringene til en profesjonell forvalter. Fondsforvalteren vil da velge en blanding av investeringer avhengig av hvilken type fond du har valgt. Kjøper du for eksempel et Skagen-fond, vil fondet til å bestå av investeringer som bestemmes av en av Skagens forvaltere. Fond er ypperlig for deg som har bestemt deg for å spare, men ønsker hjelp av en ekspert.

I fortsettelsen forutsetter vi at du har en langsiktig sparehorisont – på minst fem år. Dermed er aksjefond passende for deg. Er sparehorisonten kortere, bør du heller se på kombinasjonsfond (typisk mellom 2 og 4 års horisont) eller rentefond (typisk mellom 1 og 2 års horisont).

Er du nybegynner og kun vil ha ett aksjefond anbefaler vår spareøkonom å velge et bredt globalt indeksfond. Dette er fond som investerer over hele verden og har lave kostnader. Et eksempel på dette er Nordnets Indeksfond Global. Eier du et globalt indeksfond slipper du å følge med på om forvalteren gjør en god jobb, eller om en region gjør det bedre enn en annen. Enkelt og vedlikeholdsfritt, med andre ord.

Er du litt mer interessert kan du sette sammen en liten fondsportefølje selv ut fra dine preferanser. Det kan være Norge, globalt eller kanskje vekstmarkeder eller en spesifikk bransje – deretter tar en ekspert over jobben med å forvalte og finne gode investeringer innenfor disse områdene for deg. Også her kan du velge indeksfond med lave kostnader, om du ikke tror at forvalteren vil skape meravkastning.

Fond sprer risikoen for deg.

Et fond kommer med innebygd risikospredning, siden aksjefond som selges i Norge (UCITS) må ha minst 16 aksjer i porteføljen, og er derfor generelt mindre risikabelt enn en enkeltaksje. Men aksjefond er ikke uten risiko likevel: Under finanskrisen i 2008/09 falt et gjennomsnittlig aksjefond i overkant av 50 % – og det tok 4 til 5 år før kursene var oppe på de tidligere toppnivåene.

For å avgjøre risiko på et spesifikt fond kan du dra nytte av den 7-sifrede risikoskalaen som du finner på fondets nettside på Nordnet.no og på Morningstar.no samt i nøkkelinformasjonsdokumentet til fondet. Risikoskalaen viser hvor stor risiko fondet tar på en skala fra 1 til 7, der 1 er laveste risiko og 7 er høyeste risiko. Høyere risiko betyr at fondet svinger mer opp og ned enn fond med lavere risiko. Risiko er ikke nødvendigvis en dårlig ting, men husk på at høy forventet avkastning også betyr mulighet for høy negativ avkastning (les: tap).

Den sunneste sparingen kan bestå av en blanding av noen fond med høyere risiko, og noen fond med lavere risiko. Kombinasjonsfond og rentefond har normalt lavere risiko enn aksjefond. La risikoskalaen hjelpe deg i beslutningene dine, men husk at ingen verktøy kan spå fremtiden.

Fond og avgifter.

Som takk for at noen tar seg av forvaltningsjobben for deg betaler du en avgift til fondet (og til distributøren, for eksempel Nordnet).

Aktive aksjefond, der forvalteren forsøker å plukke vinneraksjer og har som mål å slå indeksen han måles mot, har høyere kostnader enn indeksfond. Indeksfond følger indeksen slavisk, og det er datamaskiner som i praksis forvalter fondet. Dermed er kostnadene også lavere enn for aktive fond. Merk at du også kan tape penger i et indeksfond, siden indeksfondet faller like mye som børsindeksen i det aktuelle markedet.

I vårt fondsutvalg kan du velge mellom et stort tilbud av fond. Her kan du sortere etter region, forvalter (hvis du har sett deg ut en favoritt) eller ta en titt på topplisten for ideer og inspirasjon.

Husk på at historisk avkastning ikke er en garanti for fremtidig avkastning.

Spare i fond hos Nordnet.

Spar langsiktig og jevnlig.

Det er vanskelig å time markedet. Det beste rådet er derfor å spare jevnt og trutt i aksjefond gjennom en månedlig spareavtale. Du kan enkelt opprette en månedlig spareavtale på nettsiden vår (scroll ned på siden og trykk på «Start månedlig sparing». Har du større engangsbeløp du vil investere, må du bestemme deg for om du vil investere alt på en gang eller spre beløpet utover en viss periode.

Aksjer – hvis du vil bruke mer tid på sparingen din

Eier du en aksje er du deleier i et selskap. Det er altså alle aksjeeierne som til sammen eier selskapet. Det minste antallet aksjer du kan kjøpe i et selskap er én aksje, og med det blir du deleier med de rettighetene dette innebærer. Jo flere aksjer du eier i ett og samme selskap, desto større deleier er du.

Du som eier aksjer kan få gevinst på to forskjellige måter: gjennom at kursen på aksjen går opp og gjennom å motta utbytte. Fordelen ved å investere i aksjer, i stedet for gjennom et fond, er at du slipper de årlige forvaltningsavgiftene og at du setter reglene selv. Kjøp og salg av aksjer koster riktignok i form av en handelsavgift som kalles kurtasje. Å eie aksjer krever også mer av deg som sparer. Du må kontinuerlig overvåke de selskapene du eier aksjer i.

Tre tips til deg som vil spare i aksjer.

Når du skal spare i aksjer er det viktig at du har følgende i bakhodet:

Les deg opp og hold deg informert.

Før du kjøper din første aksje må du vite hvilket selskap du ønsker å investere i. Hva gjør selskapet, hvordan skiller de seg fra sine konkurrenter, og hvordan har selskapet prestert historisk er bare noen få av spørsmålene du bør besvare før du kjøper aksjer i et selskap. Minst like viktig er det at du følger med og holder deg oppdatert etter at du har blitt deleier. Uten forvarsel kan det komme nyheter som gjør at fremtidsutsiktene ser annerledes ut og kan påvirke din posisjon.

Er du nybegynner anbefaler vår spareøkonom at du starter med et par store kjente norske selskaper som finnes på OBX-listen – som er listen over de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs. Disse aksjene er som regel mer stabile enn mindre selskaper, som svinger mer i verdi.

Også for enkeltaksjer gjelder rådet om å spare jevnt og trutt.

Spre risikoen med flere andeler.

For å minimere risiko og være mindre utsatt som sparer bør du eie aksjer i flere selskaper. Eier du kun aksjer i ett selskap er du fullstendig avhengig av dette ene selskapets fremgang. Du bør også spre posisjonene dine på tvers av bransjer for å spre risikoen ytterligere. Nedgang kommer sjeldent i alle bransjer samtidig. Du kan også eie aksjer i flere land, da børsene i ulike land til en viss grad utvikler seg forskjellig.

Husk! Det viktigste når du begynner å investere i aksjer er å aldri satse mer enn du har råd til å tape. En enkelt aksje kan gå i 0 – ved at et selskap kan gå konkurs. Et aksjefond kan aldri gå i 0, siden fondet består at mange aksjer. Selv om et selskap skulle gå konkurs, er det mange selskaper igjen i porteføljen. Et bredt aksjefond kan i verste fall falle 50-60 % på noen måneder, spisse bransjefond og landfond kan falle noe mer.

Så hva passer meg? Aksjer eller fond?

Dette er selvsagt opp til deg til syvende og sist.

For de fleste er en miks av både aksjer og fond en god løsning. Eier du aksjer i kun ett eller to selskap kan det være lurt å dele opp investert beløp og investere i fond også. Da sprer du risikoen og du trenger ikke bruke like mye tid på investeringene dine.