Derfor faller high yield-fondene 20 % på en måned

Den siste måneden har norske high yield-rentefond falt med rundt 20 % i gjennomsnitt. Fem års positiv avkastning er borte. Årsaken er corona-krisen, dårlig likviditet, salgspress og en kraftig svekkelse av den norske kronen.

Det er ikke bare aksjefond som stuper i verdi under corona-krisen. Også de mest risikable rentefondene, high yield-rentefond, eller høyrente-fond på norsk, har fått seg en skikkelig karamell. Det kan tydelig leses av tabellen under. En måneds elendig avkastning har visket ut fem års positiv avkastning. Det er brutalt.

Avkastning for norske high yield-fond

Tabell: Avkastning per 23.3.20. Kilde: Morningstar. Kategori “Rente NOK High Yield”. Tabell rangert etter siste måneds avkastning. *Sissener Corporate Bond Fund er ifølge Morningstar i kategorien “Rente, Øvrige obligasjoner”, men Sissener mener selv at fondet hører hjemme i “Rente NOK High Yield”. Jeg har utelatt Borea Høyrente, siden de kun har månedlig likviditet og ikke rapportert tall for mars. Samt Pareto Høyrente, som er fusjonert inn i et annet fond.

Dårlig likviditet gir brannsalg

Det er naturlig at kursene på obligasjonslån til bedrifter som Aker BP, Borr Drilling, Ocean Yield, Color Group og andre faller i verdi i krisetider som nå. Risikoen for at disse selskapene ikke overholder sine låneforpliktelser har økt.

I tillegg sliter high yield-forvalterne med et likviditetsproblem. Likviditeten i disse rentepapirene er ikke på langt nær like god som for aksjer notert på Oslo Børs og andre børser.

Nervøse fondskunder selger seg ut av high yield-rentefondene, som de gjør i de fleste andre aksje-, kombinasjons- og rentefond. Med lav likviditet, eller mange selgere og få kjøpere, må kursen langt ned for å få til en handel.

– Alle sitter i samme båt. Når vi alle blir selgere raser prisene rett ned i kjelleren, sier Maria Granlund, forvalter i Alfred Berg Kapitalforvaltning, til Dagens Næringsliv.

«Mangelen på likviditet dytter prisene nedover i større grad enn underliggende fundamentale forhold.» skriver Sissener i sin siste markedsrapport datert 22. mars.

Som om ikke det er nok, påvirker også kronesvekkelsen high yield-fondene negativt. Deler av rentepapirene er nemlig i utenlandsk valuta, og da sikrer som regel forvalteren verdien mot valutasvingninger. De fleste forvalteren gjør dette gjennom å rullere tre måneders forwardkontrakter. Når kronen svekker seg må fondene plassere kontanter som sikkerhet for disse forwardkontraktene. Når fondene må stille store summer i sikkerhet for å dekke valutasvingningene, skaper det ekstra salgspress i det norske rentemarkedet. «På grunn av den store andelen obligasjonslån i utenlandsk valuta hadde Sissener Corporate Bond Fund i forrige uke nesten 20 % av fondet i kontanter som sikkerhet hos bankene og vårt fond er ikke alene, skriver Sissener.»

Ett fond suspendert

Forte Kreditt suspenderte innløsingsretten i forrige uke. Det vil si at ingen kunder får kjøpt eller solgt andeler i fondet. I et skriv til andelseiere, sendt torsdag 19. mars, opplyser Forte at Finanstilsynet har gitt dem lov til å innføre en midlertidig stans av utbetalinger fra fondet, skriver E24. «Vi gjennomfører dette tiltaket for å beskytte andelseierne. Det har vist seg svært vanskelig å gjøre handler i de papirene som ligger i fondet.»

PS: Noe lignende skjedde med Odin Pengemarkedsfond i 2002. Den gang ble fondet suspendert i en periode på grunn av en stor eierpost i Kværner-obligasjoner, som falt mye i verdi og som var vanskelig å selge. (Jeg fant ingen gode nettartikler om denne saken siden den er 18 år gammel, men jeg husker den. Her er en nettsak om fondets problemer.)

Redningen er på vei

I Norge kommer Statens Obligasjonsfond trolig i gang i løpet av denne uken og bidrar med likviditet i markedet. Mandatet er enda ikke offentliggjort, men Sissener-teamet regner med at det blir på linje med 2009 og at det dermed vil ha betydelig effekt.

Allerede på fredag var prisene på norske Investment Grade obligasjoner marginalt opp. Dette lover godt for uken som kommer, da likviditet i de antatt tryggeste papirene er vitalt for å få i gang likviditeten i høyrentemarkedet, skriver Sissener i gårsdagens rapport.

Granlund i Alfred Berg uttaler til DN at hun er mektig irritert over at etableringen av Statens Obligasjonsfond drøyer i tid. «Hvor er de? Jeg er mektig irritert. Det har vært enorme fall i kredittmarkedet på grunn av dette, markedet holdt på å falle sammen”, sier hun til avisen.

Bunnen nær?

Slike kursfall i high yield-markedet har vi vært vitne til før (og det har jeg minnet om i flere episoder i Pengepodden – som denne podden med Maria Granlund i Alfred Berg og denne med Erlend Lødemel i Fondsfinans). Under oljeprisfallet i 2014-16 falt norske high yield fond med ca 20 % i snitt. Om lag det samme verdifallet kunne man se blant amerikanske HY-fond under finanskrisen i 2008/09.

Nå har norske high yield-fond falt omlag like mye som i de to foregående nedturene. Det kan være en indikasjon på at bunnen er nær – eller nådd. Men: På samme måte som i aksjemarkedet, kan ingen med sikkerhet si om bunnen ligger bak oss eller foran oss i high yield-markedet.

Sissener-teamet ordlegger seg slik: «Historisk har det vært et veldig godt tidspunkt å investere i kredittobligasjoner når underkursene og risikopåslagene er slik de er i dag. Vi så dette for alvor etter finanskrisen i 2009, men også til en viss grad både høsten 2011 og vinteren 2016.». Sissener «lokker» med at yielden i porteføljen har gått fra ca 6% til over 12% som et resultat av underkursene. Yield er et begrep for forventet avkastning dersom alle posisjonene går linjert til forfall. De kommer også med en moderasjon til slutt: «Vi vet at det aldri kommer til å bli tilfellet, og at på samme måte som vi har fått en midlertidig korreksjon i kursene vil vi også på et tidspunkt få en rekyl.»

Norske fondssparere har virkelig kastet seg over disse spenstige rentefondene de siste årene. Ved årsskiftet var hele 30 milliarder kroner av norske personkunders frie fondsmidler plassert i high yield rentefond, ifølge statistikk fra Verdipapirfondenes forening (VFF). Bare i 2019 var nettotegningen 5 milliarder. Er du andelseier i ett av disse fondene så husk på at historien viser at du på lang sikt kan forvente å få en avkastning og risiko som ligger mellom trygge rentefond og aksjefond.