Derivatskolen: Grekere…

Jens Kristian stilte et godt og relevant spørsmål i forrige innlegg i Derivatskolen: hvordan man kan regne seg frem til avkastningen man kan oppnå på forskjellige derivater? Det er vanskelig å gi et eksakt svar på det spørsmålet da det er flere faktorer som spiller inn her for å fastsette en pris. For å hjelpe med litt innsikt må jeg da introdusere grekerne Delta, Theta og Vega.

Mange har ofte en retnings oppfatning av en bestemt aksje og ønsker å etablere en hensiktsmessig opsjonsstrategi for å få litt mer eksponering og dra nytte av den forventete bevegelsen til aksjen, f.eks rundt rapportering. I så tilfelle er det viktig å ha en forståelse om hvordan opsjonene er priset, dvs. på hvilket nivå den implisitte volatiliteten er. Dersom implisitt volatilitet ikke blir hensynstatt, så blir man gjerne overrasket når opsjonsprisene blir justert.

La oss anta at man har kjøpt kjøpsopsjoner og har en forventning om en positiv bevegelse i forbindelse med en rapport. Til tross for at du har rett i ditt markedssyn og aksjen gikk opp, kan det noen ganger være at opsjonen ikke stiger, eller i verste fall også taper verdi. Forklaringen ligger hovedsakelig i opsjonsprisene ofte er hensynstatt framtidige rapporter og lignende hendelser som kan påvirke aksjekursene. Dersom du er kjent med Delta, Vega og Theta, får du litt mer forståelse av dynamikken i en opsjon.

Delta: hvor mye opsjonskursen endrer seg når den underliggende aksjen beveger seg med 1 krone. Hvis du har en kjøpsopsjon med innløsningskurs som er “at-the-money” (dvs i paritet med underliggende aksjekurs), så er delta ca 0.5. Det forteller oss at hvis aksjen går opp med 1 kr, så stiger opsjonen med 50 øre, alt annet likt. En salgsopsjon har en negativ delta; en “at-the-money” salgsopsjon har dermed en delta rundt -0.5. En opsjons delta er det mest grunnleggende følsomhetsparameteret; en opsjon som har en delta på 0.5 er derfor fem ganger mer følsom for endringer i underliggende aksjekurs enn en opsjon med en delta på 0.1.

Vega: hvor mye opsjonprisen endres ved én prosents endring i implisitt volatilitet. Hvis en opsjon er priset på f.eks. 5 kroner og vega er 0.25, så kommer opsjonens pris til å være 5.25kr hvis implisitt volatilitet stiger med én prosent.

Theta: hvor mye verdi opsjonen mister daglig, alt annet likt. Jo lengre løpetid en opsjon har, jo mer koster den – ref tidsverdien. Hvis en opsjon koster 5 kroner og theta er 0.15, så vil opsjonen være verdt 15 øre mindre, alt annet likt, påfølgende handelsdag. Egenverdien på en opsjon er alltid bestemt utfra aksjekurs og innløsningspris, så tidsverdien er kanskje den mest interessante komponenten i opsjonspremien.

Ved å følge denne linken finner du et bra spreadsheet for å få en fundamental forståelse av ovennevnte grekere.

Dette er komplisert, men i neste innlegg i Derivatskolen lover jeg å ta et steg tilbake og vil da skrive litt om en ofte brukt og relativt enkel strategi – Covered Call – og jeg vil illustrere den med enkle regneeksempler.

_{Innlegget er IKKE ment å oppfattes som kjøps- og/eller salgsanbefaling}

_{i spesifikke verdipapir eller instrumenter for den enkelte leser.}

_{Formålet er å gi informasjon og innsikt om hvordan man kan bruke derivater.}