Det norske aksjelandslaget

Det er snart fotball-EM i Frankrike. Igjen skal det hæppes uten at Norge er med. Ungarn ble dessverre for tøffe over to matcher. Trist, men sant.

Svenskene er imidlertid med, som vanlig. Og jeg kom over et veldig morsomt og interessant innlegg på twitter hvor Aktiefokus satt sammen et svensk aksjelandslag til EM. Det finner du her. 

Jeg tenker som så: hvorfor ikke prøve det samme i Norge? Og ville dette norske laget hamlet opp med det svenske?

Jeg er skeptisk, da etter min smak, er utvalget bedre i Sverige. Men dette er uansett en morsom øvelse.

Jeg innser at dette kan by på trøbbel da det er mye følelser involvert i både aksjeinvesteringer og fotball. I aksjer burde det ikke være det, i fotball er det imidlertid forståelig.

Spørsmål som: Hvem skal med? Hvem skal være på benken? Hvilken filosofi?

Som langsiktig verdiinvestor, så vil jeg beskytte forvaltningskapitalen og unngå tap for enhver pris. Som manager for det norske aksjelandslaget vil nok derfor min filosofi være preget av en kontrollerende spillestil, basert på soliditet. Det er lagets prestasjoner over tid som er viktig for å vinne kamper.

Om du vinner 1-0 over tid, så blir det en fin seiersrekke av det. Det blir trofeer av slikt, selv om det kanskje ikke blir så mye sexyfotball.

Jeg tror jeg ville gått for en 4-2-3-1 med stram defensiv organisering, men å gi frihet til de aller beste spillerne. Som student av den Buffetianske skolen, så skal tap unngås. Over tid vil dette gi gode resultater, samt muligheter for en og annen homerun.

Keeper: Veidekke (K)

Keeperen har lang erfaring. Dette er ikke en spektakulær keeper, men Veidekke slipper sjeldent inn mål og har flere styrker å spille på. Erfaringen sprer trygghet gjennom hele laget. Veidekke er stabil og posisjonen som bakerste mann er i liten grad truet. Kaptein og lederskikkelse.

Høyreback: Sparebanken Øst

I moderne fotball har backer en viktig rolle. De er kanskje undervurdert, men de er viktig både defensivt og offensivt. På høyreback må det være en spareabank. Jeg velger noe jeg kjenner og har fulgt lenge, altså trygghet. Sparebanken Øst fant på mye sprell før finanskrisen som påvirket spillet en kort periode. Kom ut av finanskrisen som en ny spiller. Bidrar med solide, årlige utbytter, som hele laget drar nytte av.

Midstopper: Kongsberg Gruppen

Taklingsterk midstopper med lang fartstid. Det er viktig med rutine i sentrallinja for å spre trygghet i møte med enhver motstander, om det er bearmarkets, lave renter, oljeprisfall osv. Behersker de fleste motstandere og gir stabile utbytter. Naturlig autoritet og en god makker til Gjensidige.

Midstopper: Gjensidige

En annen rutinert spiller. Gjør sjeldent eller aldri feil, men ikke den raskeste spilleren i troppen. Tar imidlertid igjen på rutine og plasseringsevne. Gjensidige er høyt verdsatt blant den norske befolkning og settes, fortjent nok, høyt i kurs. Gode utbytter som bidrar positivt til samholdet i gruppa.

Venstreback: Wilh. Wilhelmsen Holding ser. A

WWI Holding er en rolig og sindig type. Men du vet hva du får. Du får knallhard jobbing i 2*45 minutter. Problemet er at den hardtarbeidende backen ikke alltid får uttelling for det gode arbeidet. WWI Holding vurderes ikke alltid like høyt av det norske folk, da formen svinger i takt med været i RO-RO-markedet.

Defensiv midtbanespiller: Ekornes

Ekornes er en statisk midtbanespiller, som er noe undervurdert og upopulær, til tross for stabile prestasjoner. Midtsirkelspiller med gode pasningsferdigheter og lang erfaring. Inne i en litt svakere periode, så spørsmålet er om spilleren kan gjenvinne tidligere form? I så tilfelle er det liten tvil om at Ekornes har internasjonalt snitt over seg og kan fungere som en ballfordelende ”holding midfielder”. Laget får alltid nytte av utbyttene som deles ut.

Defensiv midbanespiller: Lerøy Seafood

Det er flere alternativer til den andre sentrale midtbaneposisjonen, som eksempelvis Orkla, Telenor. Undertegnede hører imidlertid på folkekravet og inkluderer et selskap fra fiskeligaen. Da må det bli Lerøy. Fornuftig type, som er god boks-til-boks. Dynamiske Lerøy kan både gjøre andre gode og score selv. Passer godt sammen med mer statiske Ekornes og er i særdeles god form.

Venstreving: Protector

Protector er er en uredd venstreving som tør å utfordre selv de aller største og beste backene i verden. Kan utfordre både innover og utover. Protector har hatt en solid og fin utvikling og har herjet i hele  Norden. Fortsatt ung, lovende med pågangsmot og gode tekniske ferdigheter. Satser nå på en karriere i England og spørsmålet er om Protector er så god at han holder nivået i  Premier League? Så langt har Protector tatt nivået overalt han har prøvd seg.

Offensiv midtbanespiller: Borregaard

Borregaard er en rutinert og internasjonal spiller, men har kort erfaring på toppnivå som sentral skikkelse på laget. Ble solgt alt for billig fra Orkla og har fått en ny vår etter salget. Etter å ha debutert på Oslo Børs i voksen alder har selskapet levert varene. Har høy kvalitet, men har hatt noen perioder med formsvikt. Som en sier: “Form is temporary, class is permanent”.  Pasningsikker og vil levere varene gjennom utbytter og kursgevinst.

Høyreving:  Bouvet

Liten ving, men med gode tekniske ferdigheter og slagkraft. Spiller i den hjemlige ligaen, som IT-konsulent. Har hatt en fin utvikling, med noen få tilbakefall. Deler også ut utbytte og bidrar således med nødvendige målpoeng til laget. Kanskje litt kjedelig og liten ving, men stabile prestasjoner over tid tilsier plass på laget.

Spiss: Medistim

Den eneste spilleren som holder verdensklasse? Medistim er den eneste verdensstjernen på det norske aksjelandslaget. Han bøtter inn scoringer på bestilling, men får på mange måter lite anerkjennelse for dette i hjemlandet, selv om prisen er relativt sett høy.. Leverer varene både i Europa, USA, Japan og har fått kontrakt i Kina. Selvskreven på laget og fortsetter Medistim å levere varene så fortjener selskapet prisingen.

Benken:

Orkla, Atea, Aker, Grue Sparebank, DNB

Det er mange store navn på benken. De som var nærmest startoppstillingen var de to bankene, Grue Sparebank og DNB, men fant ikke plass til disse. Orkla har også mye bra ved seg, men er dyre og kapitalallokeringen over tid har ikke vært god nok til å komme med. Lille Bouvet ble valgt foran store Atea.

Avslutningsvis

Personlig er undertegnede skeptisk til om overnevnte lag kan slå det svenske laget, da det er flere kvalitetsspillere hos söta bror. Men som landslagssjef er du prisgitt det nasjonale utvalget og en må gjøre det beste ut av det.

Som manager for ditt eget klubblag trenger du ikke velge kun nasjonale spillere og du har hele verden som markedsplass. Derfor vil det være fornuftig å bygge et lag med internasjonal kapasitet hvis en styrer sitt eget lille klubblag.

Som klubbmanager for min egen klubb ser derfor lagoppstillingen ganske annerledes ut enn det norske aksjelandslaget.

Hva synes dere om laget?

Ønsker dere hyppigere oppdateringer, kan dere kan følge meg på twitter @robinovrebo