Nordnet
Fra venstre: Spareren, Banken, Børsnoterte selskaper og Aksjeeieren.
Det sentrale spørsmålet man må stille seg som langsiktig sparer er om man vil være en som betaler for verdiskapingen i næringslivet, eller en som blir betalt av denne verdiskapingen. Hva vil du? Se nøye på illustrasjonen øverst i dette innlegget. Personen i blått til venstre er deg.
Jeg har her beskrevet hva du faktisk eier når du sparer. Setter du pengene på en bankkonto låner du i praksis penger til banken. Banken betaler deg selvfølgelig så lite som mulig for dette, selv om du finner markedets beste innskuddsrenter. Innskudd fra kunder er faktisk bankenes billigste kilde til kapital! Samtidig tar Staten ifra deg 28% av renteinntektene i skatt hvert år, og prisstigningen (inflasjonen) reduserer verdien av sparepengene målt i kjøpekraft. Banksparing er sikkert på kort sikt i den forstand at kroneverdien på kontoen ikke faller, men det er også sikkert at det er lite egnet til langsiktig sparing.
Hva gjør banken med pengene du låner billig til den? Banken låner de ut videre til en høyere rente enn den betaler deg. Det er dette bankene lever av. Du som sparer kan også ta del i denne type utlån gjennom å plassere kapitalen din i pengemarkedsfond eller obligasjonsfond.
Pengemarkedsfond er fond som investerer i kortsiktige lån mellom banker. Dette regnes som svært sikkert, og gir som regel en litt høyere rente enn ren bankkonto.
Obligasjoner er større lån stater, banker og bedrifter tar opp i markedet. Renten på disse lånene er avhengig av låntakers kredittverdighet. Obligasjonsfond gir en høyere rente enn pengemarkedsfond, men er heller ikke helt risikofrie da sannsynligheten for tap er større enn null. Selv stater kan misligholde gjelden sin.[1]
Få godt betalt for kapitalen din
Din kapitalinntekt er noen andres kapitalkostnad. Sørg for å få godt betalt for kapitalen din. Den billigste kapitalen bankene kan skaffe seg er dine innskudd. Den billigste kapitalen næringslivet kan skaffe seg er banklån, og deretter obligasjonslån i det åpne markedet. Den dyreste kapitalen for både banker og bedrifter er egenkapital, også kalt aksjekapital. Følgelig vil jeg si det er helt åpenbart at det er der du bør plassere din langsiktige sparing.
Kjøper du aksjer er du med og eier næringslivet. En aksje er et løfte om en fremtidig betaling. Hvor stor denne betalingen blir er usikker, og det er det som gjør at verdiene på aksjer svinger. Hver aksje har lik rett på sin bit av bedriftens overskudd. Går bedriften normalt eller godt vil det være et pent overskudd igjen etter at kostnader og lånerenter er trukket ifra. Dette er aksjonærenes penger. Som regel re-investeres en del kapital i utvikling og vekst for bedriften og en del utbetales ofte som utbytte til deg som eier aksjer.
Verdien på aksjene vil svinge på kort sikt. Det er dette som betegnes som usikkerhet. Det er derimot sikkert er at aksjer er bedriftens dyreste kapital, og følgelig den kapitalklassen som vil gi høyest avkastning over tid. Det vil på sikt lønne seg å eie andeler i verdiskapende virksomhet fremfor å være den som låner ut penger til den samme virksomheten, eller være den som låner penger (innskudd) til de (banker) som igjen låner penger videre til næringslivet.
Det er rett og slett lønnsomt å være eier. Bli en eier du også. Langsiktig sparing bør være i aksjer/aksjefond.
Ta en kikk igjen på illustrasjonen øverst i innlegget. Vil du bli rik? Da må DU bli kapitalisten.[2]
For raskest tilgang til alle innlegg, følg meg på Twitter: KarlNordnet
[1] Statskonkurser er sjeldne, men dramatiske. Eksempelvis gikk Danmark konkurs i 1813 og tapte Norge.
[2] (PS: Aksjekurser svinger, også i negativ retning i perioder. Det fins tiltak man kan gjøre for å redusere virkningen av dette, og jeg kommer til å skrive mer om dette i fremtidige blogginnlegg. Det fins også masse litteratur på området. Skal man oppnå fordelene på lang sikt gjennom å være eier i næringslivet må man dog forstå og akseptere at dette innebærer svingninger i verdiene.)
