Nordnetbloggen
Bjørn Erik Sættem
Spareøkonom

Dropp avdragene, sett pengene i aksjefond!

Har du betalt ned avdragene til et komfortabelt nivå, kan det være fornuftig å be banken om avdragsfrihet og heller sette pengene i aksjefond. På ti år kan gevinsten bli over 100.000 kroner, men risikoen for å tape er også tilstede.   

Så lenge den langsiktige avkastningen i aksjefondet overstiger lånerenten, vil dette være lønnsomt. Det vil altså si at du bør holde deg til aksjer og aksjefond, og ligge unna lavrisiko renteinvesteringer.

Jeg har selv praktisert dette i noen år, og brukt avdragspengene både på aksjefond og utleiebolig. I praksis lar jeg inflasjonen gradvis spise opp lånet mitt, siden det avdragsfrie lånet blir litt mindre verdt hvert år målt i reelle kroner.

Jeg skal innrømme at det er lett å gi dette rådet nå – etter ti år med stigende aksjekurser og uvanlig lave lånerenter. Rett etter finanskrisen i 2009 hadde jeg neppe turt å gi dette rådet. Da ville jeg blitt sett på som risikopervers. I 2009 til 2012 var ti års avkastning på globale aksjefond null eller negativ (!), og da var det dessverre en del fondssparere som kastet kortene, og solgte aksjefondene på bunn. En del av dem ble så skremt at de ikke har vendt tilbake til børsen – noe de har tapt mye på.

Det er riktignok svært sjelden at ti års avkastning er negativ for brede aksjefond, men det kan altså skje. I skrivende stund ligger ti års avkastning på hele 10 % årlig for globale indeksfond, noe som er i overkant av hva du kan forvente de neste ti.

Merk at ti års avkastning på en spareavtale i globale aksjefond (som dette avdragsgrepet faktisk er) i perioden som inkluderer finanskrisen neppe ville vært negativ, siden du kjøper nye fondsandeler i både stigende og fallende markeder. Spareavtale reduserer altså risikoen.

Kun for erfarne sparere med solid økonomi

Avdragsfrihet tillates av Finanstilsynet kun på lån under 60 prosent av boligens verdi. Dette kan være en god pekepinn på hvem dette rådet kan passe for. I tillegg bør du ha minimum fem års horisont på sparingen, og tåle svingningene underveis – noe eksempelet fra finanskrisen tydelig viser.

Å sette avdragene i aksjefond er slettes ikke et råd som passer alle, kun folk med romslig økonomi og erfaring fra aksje- eller fondssparing. Du bør også ha god disiplin, så du ikke blir fristet til å bruke opp disse pengene på forbruk. Andre bør nøye seg med å velge høy aksjeandel i øvrig pensjonssparing, som innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og privat pensjonssparing. De fleste har dessuten rom i økonomien til å både betale avdrag og spare månedlig i fond.

Kan tjene over 100.000 kr på ti år

La oss ta et noe forenklet eksempel for å illustrere lønnsomheten i å følge dette rådet:

Vi antar at du har to millioner i (serie)lån i dag, og en gjenværende nedbetalingstid på 20 år. Da er månedlige avdrag ca 8.300 kroner. Du får en avtale om avdragsfrihet med banken, og setter disse pengene i aksjefond de neste ti årene. Renter betaler du som før. Med en boliglånsrente de neste ti årene på la oss si 3,5 prosent (som tilsvarer ti års fastrente) og en gjennomsnittlig avkastning i aksjefondet på 6 prosent, vil du få en gjennomsnittlig årlig meravkastning på 2,5 prosentpoeng. Meravkastningen – eller gevinsten – vil i løpet av ti år summere seg til ca 165.000 kroner før skatt.

Du vil også få en gunstig likviditetseffekt, siden du får skattefradrag for renteutgiftene årlig, mens skatteregningen på gevinsten først kommer når du realiserer gevinsten. Skattesatsen på aksjefond er riktignok høyere enn fradragssatsen for renteutgifter, hhv 30,59 % og 23 % i 2018. Men denne forskjellen kan du anta blir røffly utlignet på lang sikt av at du får skjermingsfradrag på aksjefond, noe som reduserer den effektive skattesatsen, samt fordelen av at renteutgifter beregnes årlig, mens gevinsten skattlegges til slutt.

Har du synspunkter på dette noe utradisjonelle rådet? Kommenter gjerne i feltet under 🙂

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Skriv en kommentar

2 Kommentarer på "Dropp avdragene, sett pengene i aksjefond!"

avatar
nyeste eldste mest stemmer
Sigurd
Gjest

Høres smart ut – jeg kopierer strategien din! 🙂 Er det smartest med avdragsfrihet eller lenger løpetid på lånet mon tro? Føles som markeder er høyt priset så jeg tenker å starte roligere med lenger løpetid, og ta avdragsfrihet senere, feks etter neste korreksjon/kræsj, eller hvis markeder går flatt et par år. Faren er vel at man havner på etterskudd, men er litt nervøs for å gå all in fra nå! Samt at jeg har lyst å bli kvitt boliglånet. Er det andre fordeler/ulemper med avdragsfrihet vs lenger løpetid man bør tenke på?

Marius
Gjest

Forutsetningen med serielån gjelder jo bare et mindretall så lenge de fleste idag har annuitetslån og da delvis gjør som du foreslår (gitt at man sparer det reduserte terminbeløpet i starten).

Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på