Nordnetbloggen

Dropp avdragene, sett pengene i aksjefond!

Har du betalt ned avdragene til et komfortabelt nivå, kan det være fornuftig å be banken om avdragsfrihet og heller sette pengene i aksjefond. På ti år kan gevinsten bli over 100.000 kroner, men risikoen for å tape er også tilstede.   

Så lenge den langsiktige avkastningen i aksjefondet overstiger lånerenten, vil dette være lønnsomt. Det vil altså si at du bør holde deg til aksjer og aksjefond, og ligge unna lavrisiko renteinvesteringer.

Jeg har selv praktisert dette i noen år, og brukt avdragspengene både på aksjefond og utleiebolig. I praksis lar jeg inflasjonen gradvis spise opp lånet mitt, siden det avdragsfrie lånet blir litt mindre verdt hvert år målt i reelle kroner.

Jeg skal innrømme at det er lett å gi dette rådet nå – etter ti år med stigende aksjekurser og uvanlig lave lånerenter. Rett etter finanskrisen i 2009 hadde jeg neppe turt å gi dette rådet. Da ville jeg blitt sett på som risikopervers. I 2009 til 2012 var ti års avkastning på globale aksjefond null eller negativ (!), og da var det dessverre en del fondssparere som kastet kortene, og solgte aksjefondene på bunn. En del av dem ble så skremt at de ikke har vendt tilbake til børsen – noe de har tapt mye på.

Det er riktignok svært sjelden at ti års avkastning er negativ for brede aksjefond, men det kan altså skje. I skrivende stund ligger ti års avkastning på hele 10 % årlig for globale indeksfond, noe som er i overkant av hva du kan forvente de neste ti.

Merk at ti års avkastning på en spareavtale i globale aksjefond (som dette avdragsgrepet faktisk er) i perioden som inkluderer finanskrisen neppe ville vært negativ, siden du kjøper nye fondsandeler i både stigende og fallende markeder. Spareavtale reduserer altså risikoen.

Kun for erfarne sparere med solid økonomi

Avdragsfrihet tillates av Finanstilsynet kun på lån under 60 prosent av boligens verdi. Dette kan være en god pekepinn på hvem dette rådet kan passe for. I tillegg bør du ha minimum fem års horisont på sparingen, og tåle svingningene underveis – noe eksempelet fra finanskrisen tydelig viser.

Å sette avdragene i aksjefond er slettes ikke et råd som passer alle, kun folk med romslig økonomi og erfaring fra aksje- eller fondssparing. Du bør også ha god disiplin, så du ikke blir fristet til å bruke opp disse pengene på forbruk. Andre bør nøye seg med å velge høy aksjeandel i øvrig pensjonssparing, som innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og privat pensjonssparing. De fleste har dessuten rom i økonomien til å både betale avdrag og spare månedlig i fond.

Kan tjene over 100.000 kr på ti år

La oss ta et noe forenklet eksempel for å illustrere lønnsomheten i å følge dette rådet:

Vi antar at du har to millioner i (serie)lån i dag, og en gjenværende nedbetalingstid på 20 år. Da er månedlige avdrag ca 8.300 kroner. Du får en avtale om avdragsfrihet med banken, og setter disse pengene i aksjefond de neste ti årene. Renter betaler du som før. Med en boliglånsrente de neste ti årene på la oss si 3,5 prosent (som tilsvarer ti års fastrente) og en gjennomsnittlig avkastning i aksjefondet på 6 prosent, vil du få en gjennomsnittlig årlig meravkastning på 2,5 prosentpoeng. Meravkastningen – eller gevinsten – vil i løpet av ti år summere seg til ca 165.000 kroner før skatt.

Du vil også få en gunstig likviditetseffekt, siden du får skattefradrag for renteutgiftene årlig, mens skatteregningen på gevinsten først kommer når du realiserer gevinsten. Skattesatsen på aksjefond er riktignok høyere enn fradragssatsen for renteutgifter, hhv 30,59 % og 23 % i 2018. Men denne forskjellen kan du anta blir røffly utlignet på lang sikt av at du får skjermingsfradrag på aksjefond, noe som reduserer den effektive skattesatsen, samt fordelen av at renteutgifter beregnes årlig, mens gevinsten skattlegges til slutt.

Har du synspunkter på dette noe utradisjonelle rådet? Kommenter gjerne i feltet under 🙂

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

12
Skriv en kommentar

avatar
nyeste eldste mest stemmer
Trond Johnsen
Gjest
Trond Johnsen

BSU midler. Hei, Bjørn Erik Sættem. Vil du anse det som et godt spareråd å ha oppsparte BSU midler til nedbetaling på boliglånet etter man er blitt 34 år og spare av lønn, det man ellers ville betale i avdrag og renter, i fond og aksjer? Det er det jeg har gjort. Så, nå har jeg fått alle oppsparte BSU midler nedbetalt på boliglånet, men samtidig så har jeg på sett og vis fått alle BSU pengene over på fond. Kan det være en likeså god løsning å ha mer penger i fond enn å ha betalt seg ned til… Les mer »

Åsne
Gjest
Åsne

Dette lurer jeg også på! Min situasjon er beslektet, men litt annen, da jeg har fylt 34 og lurer på om jeg skal bruke BSU-kontoen på å betale ned på lånet for så å kunne spare/investere litt mer i måneden, eller om jeg skal investere mesteparten av BSU+sparepengene nå og fortsette nedbetalingen som vanlig. Leiligheten har steget mye i verdi, så jeg er snart nede på 60%. Jeg har ikke startet med fond eller aksjesparing enda, men ønsker å starte. Er frivillig barnløs og har mulighet til å ta sjanser:) Går for å oppnå FIRE innen 10 år, helst mindre.… Les mer »

Gjest
Gjest
Jeg investerte en gang i en leilighet til utleie i Gdańsk fra Dekpol. Jeg var redd for at det var en feil, men det viste seg at det var en suksess. Nå vil jeg investere i deres andre slikt kompleks Grano Residence. Stor investering, garantert fortjeneste. Det er også et godt alternativ!
Gjest
Gjest
Hei Orjan_S. Eiendom i utlandet kan være interessant for noen. Men husk at dette ofte innebærer meget høy risiko og ofte høye kostnader, særlig hvis prosjektene markedsføres av mindre kjente meglerforetak / finansrådgivere. Du skriver «Stor investering, garantert fortjeneste». Hvis selger bruker slike ord i markedsføringen ville jeg ligget langt unna. Da bør du sende markedsmateriellet til Finanstilsynet og Forbrukermyndighetene. Dette er i så fall villedende markedsføring og på kant med loven. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet
Maria
Gjest
Maria
SVINDEL
Gjest
Gjest
Takk for god info! Vi gjør også dette og har lett etter gode argument for og imot. For oss handler det om å balansere investeringene litt, da vi nok i likhet med de fleste nordmenn er overinvestert i bolig (lånegrad på 40%). Planen har hele tiden vært å selge boligen om 8-10 år, kjøpe en minde bolig og da flytte noe av overskuddet til aksjemarkedet. Vi tenkte derfor at det var like greit å sette pengene der med en gang og forhåpentligvis dra nytte av rente på rente effekten. 🙂
Gjest
Gjest
Dette høres veldig spennende ut, og kan være aktuelt for meg om ca 3 år. Har i dag restererende boliglån på 1,5 mill (kjøpt for 2 mill i fjor). Når BSU-kontoen blir spretta om 2-3 år har jeg regna ut at jeg sitter igjen med max 1,2 mill igjen på boliglånet, og da kan rammelån og avdragsfrihet være en mulighet. Anbefaler dere å vente med denne type sparing til man har mer erfaring på området? Jeg skal begynne å investere i ett par indeksfond nå snart, bare for å komme litt i gang med denne type sparing.
Gjest
Gjest
Hei Elin. Min anbefaling er å starte med fondssparing i det små. Opprett en spareavtale i dag, paralellt med at du nedbetaler lån. Da vil du høste erfaring med svingningene i aksjemarkedet. Etter en stund, når lånet er nedbetalt til et komfortabelt nivå, kan dere vurdere å fryse avdragene og sette pengene i aksjefond. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom
Gjest
Gjest
Forutsetningen med serielån gjelder jo bare et mindretall så lenge de fleste idag har annuitetslån og da delvis gjør som du foreslår (gitt at man sparer det reduserte terminbeløpet i starten).
Gjest
Gjest
Hei Marius. Jeg brukte serielån i regneeksempelet, siden det er mye lettere å regne på månedlig sparing med et fast beløp, som avdragene i et serielån er. Prinsippet er det samme med annuitetslån, men det er korrekt som du er inne på, at annuitetslån har mindre avdrag og mer renter de første årene. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom
Gjest
Gjest
Høres smart ut – jeg kopierer strategien din! 🙂 Er det smartest med avdragsfrihet eller lenger løpetid på lånet mon tro? Føles som markeder er høyt priset så jeg tenker å starte roligere med lenger løpetid, og ta avdragsfrihet senere, feks etter neste korreksjon/kræsj, eller hvis markeder går flatt et par år. Faren er vel at man havner på etterskudd, men er litt nervøs for å gå all in fra nå! Samt at jeg har lyst å bli kvitt boliglånet. Er det andre fordeler/ulemper med avdragsfrihet vs lenger løpetid man bør tenke på?
Gjest
Gjest

Hei Sigurd. Svaret avhenger av hvor offensiv du ønsker å være. Misliker du all form for risiko, betaler du ned på lånet fullt ut før du starter langsiktig sparing. Er du gjennomsnittlig og aksepterer en viss risiko, starter du med langsiktig sparing i fond når du har betalt ned lånet til et komfortabelt nivå, mellom 60 og 75 %. Er du risikovillig, og har solid økonomi, kan du følge rådet mitt og fryse avdragene og sette disse pengene i aksjefond. Alternativt gjør du en mellomting, som du beskriver. Om det er andre momenter man bør tenke på? Et argument for… Les mer »

Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert