East Capital lanserer bærekraftig vekstmarkedsfond – del 2

I det forrige innlegget om East Capital Sustainable Emerging Markets-fondet gikk vi inn på hvorfor vi mener bærekraft som sådan utgjør et viktig og riktig perspektiv i en investeringsstrategi. I dette innlegget går vi mer inn i hvordan den nye strategien skal investere, og helt konkret hvordan tankene vi gjør oss rundt bærekraft på selskapsnivå preger investeringsprosessen og allokeringene forvalterne gjør.

Hvordan skal fondet investere?

• Aktiv forvaltning og aksjeplukking. Fondet skal investere i selskaper der vi finner at majoritetseieren og vi har sammenfallende interesser. Seleksjonen baseres på en fundamental analyse, og en langsiktig overbevisning. ESG-analyse er integrert i selve investeringsprosessen, og brukes til å identifisere og analysere relevant risiko og muligheter når det kommer til bærekraft.

• Måten vi jobber med ESG og bærekraft i dette fondet er en videreføring av måten vi har jobbet på i 20 år. ESG er ikke nytt for oss, men vi har konkretisert og formalisert måten det integreres i investeringsprosessen vår på. East Capital har vurdert ulike eksterne løsninger for å vurdere ESG-faktorer og kommet til konklusjonen at vi kan skape mest verdi ved å gjøre jobben selv. Vi har kombinert 130 års investeringserfaring i vekst- og frontiermarkeder og skapt et “ESG-scorecard” der vi vurderer og setter en poengsum på selskaper vi vurderer å investere i. I East Capital driver vi ikke med ESG-analyse for å være politisk korrekte. Vi gjør det fordi vi tror investorene våre tjener penger på det. Vi ønsker med andre ord ikke bare krysse av en boks på et spørreskjema der vi svarer ja på at vi har signert UNPRI og “ja” vi ekskluderer selskap X. Vi tror vi kan skape verdi og redusere risiko for kundene våre ved å være gode på ESG-analyse. Dette er en todelt prosess, der den ene går ut på å loggføre “Red Flags” (som dekker 10 ESG-områder vi fokuserer på) og den andre er selve ESG-scorecardet der vi stiller flere titalls spørsmål som til slutt produserer en score.

• Vi skal være aktive eiere. Gjennom våre lokale investeringsteam skal vi aktivt påvirke selskapet i de tilfellene der vi mener en slik involvering vil kunne skape verdi for våre investorer. Det kan være gjennom å stemme på generalforsamlinger etc, men enda viktigere gjennom å ta opp ESG-temaer under de mer enn 1000 selskapsmøtene våre forvaltere og analytikere tar i løpet av et år. Dette betyr i visse tilfeller å anbefale nye (og uavhengige) styremedlemmer, HMS, vurdere/foreslå bonus/insentivordninger for ledere, styrke investor relations funksjonen for at selskapet skal markedsføre seg selv bedre, bidra til forbedret rapportering/transparens, etterspørre tydeligere og/eller mer attraktiv utbytte-policy osv.
  • Dette gjør vi på egenhånd, men også gjennom ulike organisasjoner vi er medlemmer av. som f.eks. Association of Institutional Investors (API) i Russland, Asian Corporate Governance Association (ACGA), China Environment Chamber of Commerce (CECC), Carbon Disclosure Project (CDP) og Baltic Institute of Corporate Governance (BICG)

• Det globale vekst- og frontier-markedet er stort. Vi reduserer investeringsunivserset ved å konsentrere oss om de selskapene som våre regionale investeringsteam allerede har «oppdaget» og gått i dybden på . På denne måten blir det globale fondet en samling av våre aller beste ideer fra de ulike regionene. Vi ender da med en fokus-liste på ca. 160 selskaper, der vi investerer i ca. 60-80 av disse.

Hvordan ser porteføljen ut?

I det forrige blogginnlegget om East Capital Sustainable Emerging Markets-fondet skrev vi om den strukturelt høyere egenkapitalavkastningen man oppnår i sektorer som konsum, IT, helse, og fornybar energi; relativt til f.eks. olje og gass og gruvedrift (såkalte «extractive industries»). Vi har en overvekt mot sektorer som vokser hurtigere, og naturlig nok, prises også disse sektorene noe høyere. Men vi synes den relative prisingen er veldig attraktiv, med tanke på den relative veksten.

Typisk vil vår portefølje ha en relativt sett høyere P/E enn MSCI EM (den mest brukte vekstmarkedsindeksen), i sommer har denne ligget på ca. 13,5x vs. 12x. Innehavene i fondet vårt er altså noe «dyrere», men så er også vekstraten langt høyere. Forventet inntjeningsvekst i porteføljen ligger mange prosentpoeng høyere enn for indeks, dette gjelder også egenkapitalavkastningen. Samtidig er også gjeldsraten mye lavere, faktisk under halvparten. Vi har for tiden ikke investeringer i konvensjonelle energiselskaper, men en betydelig overvekt i fornybar energi og «clean technologies». Karbonintensiteten i porteføljen er derfor veldig mye lavere enn i indeks. Vi har en stor overvekt til konsum, IT, og helse. De største undervektene er finans, materials, og energi.

Materials og energi er relatert til vår vurdering av disse såkalte «extractive industries», mens undervekten i finans kommer av andre grunner. Det er nemlig typisk i transisjonsøkonomier at kapitalmarkedene bygges gjennom privatiseringsprosesser av statseide selskaper. Da er det gjerne slik at banker får en unaturlig stor del av børsverdien i et «nytt» marked. Disse bankene er ofte relativt store, altså blir børsverdien også høy, og som de første tilgjengelige selskapene man kan investere i over børs, blir aksjene også da de mest handlede (utvalget er ikke alltid all verden) hvilket fører til god likviditet. Dette gjør at de blir tunge i såkalte indekser, og dette går på bekostning av mange mindre og «nyere» selskaper, som vi mener ofte er bedre investeringsmuligheter, om ikke annet for å diversifisere eksponeringen vår vekk fra for mye bank og finans.