Nordnetbloggen

Årsrapport: en investors betraktninger om 2016

Hev blikket – enhver tid er usikker

Det er den tiden på året da det er tid for litt ekstra refleksjon rundt året som har passert. En tid for årskavalkader. Jeg må vel advare igjen, da dette innlegget ble på over 4 000 ord, men det var nødvendig for å reflektere over de tankene jeg har gjort meg gjennom året. Dette er mitt tiende år i aksjemarkedet. Og det har ikke vært fritt for bekymringer, utfordringer eller problemer. Året 2016 har tatt med seg oppturer og nedturer.

Hvis du hadde sagt til meg på forhånd at vi skulle få dramatisk oljeprisfall, Brexit og Trump, i kombinasjon med nye all time highs i aksjemarkedet, så hadde jeg nok tenkt at det hørtes ut som en umulig kombinasjon.

Jeg ville ikke trodd på det. Men det er faktisk dette som har skjedd.

Dette har vært et år bestående av politiske jordskjelvsvalg. Mange vil påstå  at vi lever i en tid med økende usikkerhet og at verden anno 2016 står ovenfor massive utfordringer. Noen vil til og med betegne 2016 som et slags annus horribilis. En konsekvens av en slik holdning, må være at det eneste riktige å gjøre i 2017 er å shorte menneskeheten.

Mennesker tenderer til å tro at tiden vi lever i er så mye mer usikker enn hva den har vært tidligere. At denne gangen er det annerledes. Men det er viktig å minne seg selv på at vi mennesker har en tendens til oppleve tiden vi lever i som usikker. Det er ingenting nytt for menneskedyret Homo Sapiens i det herrens år 2016 å oppleve sin samtid som usikker.

Det betyr ikke at vi som samfunn ikke skal ta utfordringer seriøst eller at vi skal bli historieløse. Men det betyr at utfordringer, slik som Brexit og Trump, ikke er noe nytt. Geopolitiske problemer og utfordringer vil oppstå. I dagens verdensøkonomi har vi utfordringer som svak vekst, lave renter, gjeldsoppbygning, økte ulikheter og usikkerhetene knyttet til robotenes inntog i økonomien.

Selv om det er mye som er ulikt, så er det lett å trekke paralleller til 30-tallet.

Men slike utfordringer er evigvarende. Problemet er bare at de kommer i annen innpakning og som investor må du håndtere slike problemer

Buffett kjøpte sin første aksje da USA tapte krigen mot Japan i Stillehavet og Tyskland dominerte hele Europa.

Kan du tenke deg en mørkere tid i moderne historie?

Og finansielle kriser er en eksistensiell del av kapitalistiske økonomier. Finansielle kriser vil komme. Og det vil være utfordringer i verdensøkonomien. Buffett måtte kjempe mot inflasjon på 70-tallet. Han trodde til og med dette ville bli et vedvarende problem.

På 70-tallet kunne du fått 10-15 % avkastning i aksjemarkedet og allikevel ikke økt kjøpekraften din. Skatt og inflasjon ville spist opp hele gevinsten.

Tenk over det.

Benjamin Graham investerte i perioden fra 1910-1950 som kanskje er den mest dramatiske perioden i menneskets historie med 2 verdenskriger, økonomisk depresjon og mellomkrigstid.

Det er viktig å minne seg selv på at ingenting beveger seg som en rett strek i sanden.

Vi må heve fokus og blikket. Vi som investerer i aksjemarkedet investerer fordi det er den aktivaklassen som – historisk – har gitt best avkastning. Det er på denne måten vi har størst sannsynlighet for å øke vår kjøpekraft over tid.

Den mest interessante boken utenfor investeringslitteratur, som jeg har lest i år, er Sapiens. I boken skriver også Harari om moderne bedrifter som sosiale konstruksjoner. Det er interessant. Og så lenge vi har en kapitalistisk økonomi, bestående av bedrifter og børser for omsetning av disse, så er dette den beste måten du kan ta del i ressursutnyttelsen og øke din kjøpekraft. Og skal du øke din kjøpekraft i et kapitalistisk samfunn, så er det gjennom aksjer (eiendeler) i slike bedrifter at du har høyest sannsynlighet for å komme ut med et godt resultat.

Enten du er sparer eller investor. Uavhengig av om du eier fond eller plukker enkeltaksjer. Fokus må være å finne de eiendeler som skaper verdier over tid. Det er vanskelig å spå hvilken vei verden går i 2017. Men jeg er ganske trygg på at skal du øke din kjøpekraft over tid, så er det eiendeler i aksjer som fortsatt er gullstandarden.

Samtidig er det et par momenter som er verdt å huske hvis du skal skape verdier over tid. Jeg tror det er nyttig at du klarer å kombinere en evne til å si ”nei” og samtidig ha et positivt syn på menneskeheten.

Klarer du ikke førstnevnte, vil alle muligheter fremstå som gode. Du vil gå etter de enkle pengene. Klarer du ikke sistnevnte, så vil du kjøpe og selge på ugunstige tidspunkt, ettersom usikkerheten endrer seg.

Det å investere penger er i stor grad en negativ kunst. Du skal si ”nei” det meste av tiden. Dette er vanskelig, særlig når du ser andre rundt deg skaper avkastning på grunn av spekulative tilnærminger. Hvem vil vel da velge en langsiktig tilnærming når det finnes en snarvei til Babylons forgylte porter?

Det har med standhaftighet å gjøre. Det er nå 8 år siden Lehman gikk overende og skapte total usikkerhet i aksjemarkedet. Men det er viktig å huske at det er i bjørnemarkeder at markedet skiller klinten fra hveten og formuer forvitrer eller skapes.

I tillegg er det viktig å ha et positivt syn på menneskeheten. Ved å kjøpe aksjer, så kjøper du fremtidig inntjening og det er dermed et lodd inn i fremtiden. Verden anno 2016 kan nok kvalifisere for en rekke antall diagnoser, gitt at symptomtrykket fremstår som ganske høyt, med gjeldsoppbygging, økt ulikheter, terrorisme og geopolitisk usikkerhet. Jeg skal ikke være så dristig å våge meg på noen diagnose, men det er da, i slike tilfeller, at det er viktig å minne seg på at enhver tid oppleves som usikker.

Det beste vi kan gjøre som aktører i dette markedet, er å gjøre det beste ut av de kort vi til enhver tid blir utdelt.

Vi må forsøke å rigge spillet litt mer i vår favør hver eneste dag, håpe at vi unngår store feil og dersom vi gjør dem, lære av disse. Ved å ha fokus på prosess og ikke resultat, så må vi håpe at vi neste dag kan tilegne oss tilstrekkelig innsikt til at resultatet i lengden blir akseptabelt.

Som Charlie Munger sier:

The way to win is to work, work, work, work and hope to have a few insights.»

 

Et morsomt år

2016 har ikke bare vært et utfordrende og innholdsrikt år. Personlig, har det vært mitt morsomste år i aksjemarkedet. Jeg har lært så utrolig mye i 2016 og jeg håper jeg kan ta med noe av dette inn i 2017. Jeg er svært takknemlig for at Nordnet turte å sende en hobbyinvestor på scenen i anledning NordnetLive på Folketeatret 4. Mars.

Så tusen takk, Nordnet.

Det er ikke bare slike utfordringer investeringsåret 2016 har levert. Jeg hadde en periode 33 % av kapitalen min i Texasbanken, Frost. Min snittkurs er omkring 66 $ per aksje. I februar 2016 stod Frost i 43 $. I dag står kursen i over 87 $ per aksje.

Dette illustrerer så mye ved aksjemarkedet og de utfordringene vi møter på som investorer. Cluet er å ikke bli deprimert når kursen står i 43 $ og heller ikke bli overoptimistisk når den står i 87 $.

Men jeg skal love deg at den verdiskapningen som skjer i Frost ikke har svingt så mye som aksjekursen gjennom 2016. Ja, det var utfordringer med en lav oljepris, men Frost har gjort slike lån i lang, lang tid. Frost overlevde boblen i Texas på 80-tallet. De er en meget konservativ bank og de jobber for å øke innskuddene hvert eneste år.

På 150 år har de hatt 6 administrerende direktører. Det er 25 år i snitt og de har en innstilling til bankvirksomhet som er basert på at selv om du har innskudd, så betyr ikke det at du nødvendigvis skal låne ut penger.

Dette er tradisjonelle bankmenn som verdsetter gode og langvarige kundeforhold.

 

Feilinvesteringen i WTW

Dette er kanskje det viktigste punktet i hele innlegget. Det er som en flue som du ikke får tak i og som nekter å gi seg. Jeg skrev om det i fjor, og jeg slipper ikke unna i år heller.

Jeg gjorde min dose feil i 2016. Og jeg slipper nok ikke unna i 2017 heller, så her er det bare å stålsette seg.

Jeg solgte meg helt ut av Weight Watchers i løpet av året. Dette har vært en investeringsbrøler og en lærdom.  Jeg skrev først om selskapet 1. Mars 2015.  Andre så det før meg, men det spørs om WTWs forretningsmodell er så bra, som den en gang var. WTWs møtevirksomhet er en god forretningsmodell. Den er bygget opp på gruppemøter hvor gruppemedlemmene slanker seg i fellesskap og ”gruppepress” og gruppedynamikken gjør at den har effektive resultater. Det blir litt som AA-møter, bare for slanking.

Problemet er at en større andel av omsetningen går online. Det er en utfordring for WTW, for her er ikke konkurransefortrinnet like klart og definerbart. Samtidig har selskapet en syklisk inntjening, fordi deltakelsen går i bølger. Dette har videre ført til reduksjon i FCF. Dette kombinert med høy gjeld har vært et problem. Det er særlig sistnevnte som er en utfordring, og det har lært meg at en skal være forsiktig med selskaper med mye gjeld.

Fordi du girer ikke bare opp avkastningen, du girer også opp betydningen av de feilene du gjør.

WTW har vært en av disse menneskelige svakhetene som har spilt meg et puss: Det er for lett å se etter argumenter som bekrefter din egen investeringstese.

Det eneste som reddet denne investeringen var at Oprah Winfrey kom inn på eiersiden i fjor. Men det er for mye å be om at andre skal komme og redde deg fra dine egne investeringsbrølere. Det er en tynn investeringsstrategi og holder ikke i det lange løp.

 

Investeringen jeg ikke gjorde

Den største feilen er kanskje uansett den investeringen som ikke ble gjort. Nemlig investeringen i Medistim. Jeg begynte å se på selskapet i slutten av 2014. Da stod kursen i omkring 25 kr. I dag står kursen i 75 kr.

Jeg har hele tiden likt selskapet. Det er ikke det. Men jeg har trodd det har vært for dyrt. Men det er særlig to ting jeg har undervurdert. Det første har med valuta å gjøre. I 10-årsperioden før 2014, så har Medistim, som er en internasjonal franchise, hatt motvind i valutaen. Medistim er et selskap som har kostnader i NOK, men inntekter i internasjonale valutaer som EUR, USD, YEN også videre.

Det jeg glemte å ta høyde for, var at fra 2004-2014 så var en periode med sterk kronekurs. Den har nok vært over gjennomsnittet sterk som følge av at oljeprisen har vært så sterk i samme periode.

Denne sterke kronekursen har påvirket Medistims marginer negativt i perioden 2004-2014.

Over den neste 10-årsperioden vil antakeligvis Medistim få større grad av medvind på denne fronten. Dette burde jeg tatt høyde for og sett.

Jeg er ikke så opptatt hvor et selskap er notert, men det er viktig å merke seg hvor de har kostnader og hvor de har inntekter. Ekornes er også en slik internasjonal franchise, men Medistim har et større vekstpotensial. Å vurdere valutaeffektene innad i virksomheten er derfor en del av det som vurderes når en skal analysere et selskap.

I tillegg undervurderte jeg veksten og at det hadde vært fornuftig å betale 20x inntjening for et slik selskap. Jeg har gått på smeller der jeg har betalt en lav pris for et dårlig selskap, men jeg har færre dårlige erfaringer med å sette sjetongene i spill i et selskap som fremstår som dyrt, men som har en sterk markedsposisjon, og vokser med 7-10 % i året.

 

Porteføljen i 2016

Her kan du se en sammenligning mellom porteføljene ved inngangen til 2016, og ved utgangen av året:


I mars solgte jeg Progressive og kjøpte Prosperity. Jeg skrev om beslutningen i dette innlegget. Tanken var at Prosperity også vil tjene på økte renter, men at de samtidig ikke er så rentesensitive som for eksempel Frost, slik at de er en bedre bank å eie hvis rentene forblir lave over tid.

Prosperity har blant bankindustriens laveste tapsavsetninger. Prosperity har en lavere egenkapital enn for eksempel Frost. Det betyr at de girer opp egenkapitalen i større grad en Frost. Frost girer opp egenkapitalen 10x over tid. Prosperity girer opp mellom 14 – 22. Dette høres mye ut, og det er lite med 4,5 % – 7 % egenkapital, men de har til gjengjeld blant bransjens laveste tapsavsetninger. For årene under finanskrisen, det vil si 2008, 2009 og 2010, hadde Prosperity avskrivninger på utlånene på 0,40 %. Dette er ekstremt lavt i en så vanskelig periode. For gjennomsnittet av amerikanske banker så var tilsvarende tall 2,1 %, altså 5x høyere.

Det sier det meste.

De store truslene mot bank som forretningsmodell er dårlige beslutninger og høy risikotaking. Årsaken til dette er at det er en forretningsmodell som girer opp egenkapitalen og det nødvendiggjør en konservativ tilnærming. Fordi egenkapitalen kan lett bli revet bort og giringen forsterker feilbeslutninger.

Derfor er de myke, det vil si de kvalitative variablene, ekstra viktig i bank. Men så lenge du velger banker med en konservativ ledelse, som jeg mener Frost og Prosperity har, så er banker gode investeringer. Som Buffett har uttalt ”In the end, banking is a very good business unless you do dumb things”

Her er noen nøkkelvariabler for Frost.

Som du ser, så er dagens ROE ganske lav. Men det skyldes de lave rentene. Nå tjener Frost omkring 10 % på egenkapitalen, men en normal avkastning er 17-20 %. Det betyr at dagens inntjening underrepresenterer det som er mulig i det lange løp for banken.

Eksempelvis så tjener Frost 4,3 $ per aksje i dag. I et mer normalt renteklima, med en FEDs Fund Rate på nærmere 3 %, så vil Frost kunne tjene over 7 $ per aksje.

 

Videre så mener jeg Frost er verdt 20x inntjening. Det gir en indre verdi på 140 $ per aksje.

Årsaken til dette, er at til den prisen kan Frost betale 2,5 % i utbytte, som tilsvarer 50 % payout ratio, samtidig som de bruker resten av inntjeningen til å vokse 7-9 %. Det gir et avkastningspotensiale på 10 % årlig. Stiger rentene blir resultatet enda bedre. For meg ligner det en typisk Mohnish Pabrai-situasjon: ”Heads I win, tails I don´t lose much”.

Jeg skal ikke dvele så mye mer ved disse bankene, men det er også en fin hedge mot økte renter. Hvis rentene stiger, så vil det – på sikt – være negativt for de fleste andre bransjer fordi det øker finansieringskostnadene. For bankene er dette en mulighet til å oppnå normal inntjening og gode nettomarginer.

Så mens det brede aksjemarkedet kan oppleve det problematisk med økte renter, så vil bankene tjene godt på dette.

Vi snakker nå 8 år post-Lehman. Og jeg ser at nesten 2/3 av porteføljen er investert i selskaper som var episenteret for finanskrisen. Nemlig bank og bolig.

Det er ikke så rart. For hvis du ser på resultatene som er levert i disse bransjene under og i etterkant av den store resesjonen så blir du skuffet.

Hunter Douglas og Ekornes er to selskaper som følger utviklingen i boligmarkedet. Begge er tett tilknyttet utviklingen som foregår her. Tanken er imidlertid at marginene som har vært lave her, skyldes at ettervirkningene fra krisen er langvarige. Det er lange haler. Det tar tid før markedene henter seg inn igjen.  I fjor var det så vidt de ansatte i Ekornes fikk bonus og at de gikk over marginkravet på 10 % i resultatmargin. Historisk har imidlertid marginene ligget på 18 %.

Det er dette som er normal inntjening. Selskapet har allerede tjent 7,25 kroner for 2016. Kommer Ekornes tilbake til gamle marginer, så kan de, basert på inntjeningen for 2015 tjene over 11 kroner per aksje. Det betyr at du med dagens aksjekurs betaler kun 10x normal inntjening etter skatt.

Det er billig for et selskap som Ekornes, som har lite gjeld og betaler ut nesten hele inntjeningen som utbytte.

Dette er tanken i disse selskapene. At normal inntjening ligger høyere enn det som blir rapportert nå, fordi den store resesjonen har en lang hale og at det tar tid før vi kommer tiblake til mer normale nivåer.

 

Til sist har vi Kopparbergs Bryggeri og Swatch

Førstnevnte skal jeg ikke si så mye om, men for første gang så ser det ut som veksten i omsetningen kommer til å skuffe for året. Det er skuffende, selv om Kopparbergs Bryggeri har blitt rammet av Brexit. Bronsman har uttalt at veksten i volumomsetningen for 2016 har vært på 10 % i UK, men at de har blitt hardt rammet av svekkelsen i GBP.

Jeg har fortsatt tro på selskapet og jeg doblet posisjonen min gjennom 2016. Jeg tenker at det bør være mulig for Kopparbergs å vokse med 7 % årlig samtidig som de betaler ut 50 % av inntjeningen i utbytte som tilsvarer en yield på 2,5 %. Inntjeningen havner nok på minimum 12 kroner per aksje. Da snakker vi en P/E på 20. Det bør gi mulighet for omkring 9,5 % årlig avkastning uten ytterligere marginekspansjon.

Marginekspansjonen er nok til en viss grad tatt ut, selv om det kan være noe rom for ytterligere økning.

Det store spørsmålet her er veksten på topplinjen. Det er viktig at Kopparbergs returner til vekst og jeg tror det bør være mulig å vokse 7 % i det lange løp. Det blir spennende å følge selskapet gjennom 2017.

Hva gjelder Swatch, så er det et selskap jeg har skrevet lite om på Nordnetbloggen. Mest fordi selskapet utgjør en liten andel av porteføljen. Men det er et solid selskap. De har kjente brands som Omega, Bregeut, Tissot, Longines, Swatch, Hamilton og så videre. 2016 har vært et tøft år for sveitsiske luksusklokker. Den største trusselen mot sveitsiske klokker er ikke Apple Watch og smartklokker, men nedgang i kinesisk konsum og klokker som en viktig del av det å gi luksusgaver.

Men sveitserklokker har kommet over utfordringer tidligere, som for eksempel Quartz-krisen. EBIT-marginen for første halvår var på 9,5 %, som er halvparten av det den historisk har vært.

Normal inntjeningsevne bør imidlertid være høyere enn dette. Snittet over tid har ligget mellom 17-19 %. Det gjelder å kjøpe slike selskaper når de sliter. Hvis du går inn på Google finance og søker opp Swatch (UHR), så ser du at P/E er på over 20. Dette er imidlertid med svake resultater.

Swatch er et kvalitetsselskap som kan oppnå 20 % avkastning på egenkapitalen. Problemet er at de opplever problemer på nåværende tidspunkt. Men det gjelder ikke bare Swatch, men hele industrien. Jeg er overbevist om at selskapet kan komme tilbake til gode, historiske EBIT-marginer.

Swatch og Luxottica har mange felles trekk. Swatch er i større grad et luksusmerke, mens Luxottica tilhører premiumsegmentet. Spørsmålet er heller om Luxottica er et bedre bet i en slik kategori? Enn så lenge eier jeg kun Swatch og selskapet utgjør en liten del av porteføljen.

Apropos Luxottica, så kan jeg anbefale dette innslaget om Luxottica, hvor 60 Minutes undersøker hvorfor solbriller har blitt så dyrt. Dette innslaget oppsummerer på en god måte hvordan selskapet dominerer nesten hele verdikjeden og hvordan de har gjort solbriller til et nødvendig tilbehør.

 

15 % kontanter

Jeg sitter også med 15 % kontanter for øyeblikket. Jeg har ingen hastverk med å sette disse i arbeid, gitt at vi stadig nikker høyere på all time highs.

I løpet av året var jeg kort innom Betsson. Grunnen til at jeg solgte Betsson var ikke relatert til oppside. Men etter å tenkt lenge over hvordan managementet håndterte profit warningen, så er jeg mer skeptisk til å eie et slikt selskap i det lange løp. Jeg vil være mer komfortabel med å eie Luxottica eller Omnicom. Så derfor sitter jeg med kontanter og venter på et en korreksjon i en av disse selskapene.

For meg handler det om å finne selskapsnarrativer som jeg virkelig kan tro på i hvert fall 5 år fremover i tid. I en slik setting, så kommer OMC og LUX bedre ut enn for eksempel BETS B. Og siden jeg har en konsentrert portefølje, så blir det derfor ikke plass til Betsson. I en konsentrert portefølje er dette viktigere enn om du eier 20 selskaper.

Fordi du skal takle at dette selskapet faller 30-50 % og fortsatt stå ved idéen. Da må investeringstesen være solid og ha en trygg forankring i deg som menneske, slik at den indre demonen i deg ikke kommer og ødelegger.

Betsson kan være en god investering, men den føles ikke riktig for meg.

Jeg solgte også Tandy fordi jeg ønsker å eie Omnicom eller Luxottica og da vil jeg sitte med tørt krutt. Det var mest på grunn av det enn noe annet. Samtidig har Tandy noen problemer med å vokse, fordi de kanskje underbetaler sine butikksjefer som fungerer som en flaskehals for videre vekst.

Så da sitter jeg der med 15 % kontanter. Og det er jeg komfortabel med fordi turnoveren de siste årene har vært litt høy og det gir samtidig mulighet til å finne én virkelig god investeringsidé i 2017.

I løpet av året gjorde jeg også et par kortsiktige investeringer i WWASA og Treasure, hvor tanken var at dette var special situations. Jeg hadde suksess med det og det ga mersmak til å gjøre flere slike investeringer. Utfordringen med slike investeringer er at de av natur er av kortere varighet, noe som krever flere idéer.

Jeg foretrekker å kjøpe og holde, da det gjør at du kan glemme selskapet. Special situations krever i større grad en aktiv tilnærming, noe jeg er mindre komfortabel med. Samtidig ser jeg at det kan gi gode muligheter for avkastning.

Hovedvekten av porteføljen kommer til å være i fornuftige prisede kvalitetsselskaper, men jeg er åpen for at noen av kontantene kan bli brukt til å investere i slike special situations og workouts.

 

Beslutninger og avkastning

Jobben du gjør som investor ligger i å ta best mulige beslutninger. Det er disse beslutningene over tid som skaper avkastning, ikke nødvendigvis én enkelt beslutning.

Det betyr at du for det meste sitter og venter på å slå til. Inaktivitet er en god egenskap som investor. Det er imidlertid vanskelig, da den menneskelige natur helst vil ha deg til å gjøre aktive beslutninger. Men det å gjøre ingenting er faktisk en beslutning det også, selv om det ikke føles slik.

Jeg tror på å gjøre færre beslutninger, fordi jeg er av den oppfatning at det gir mulighet for mer reflekterte beslutninger og at det igjen fører til bedre resultater.

Utfordringen med en langsiktig tilnærming er at du ikke ser resultater før flere år fram i tid. Det betyr: den jobben du gjør i dag får du ikke bære frukter av før om kanskje 3-5 år. Derfor er det å investere noe som innebærer en ganske kraftig utsettelse av nytelse. Det tar 6-7 år før du virkelig nyter godt av rentes rente.

Tålmodighet er så viktig i dette spillet. Dette blir godt poengtert i denne bloggposten fra John Hempton og denne fra John Huber på Base Hit Investing:

” But mostly I would have been just idle. So in the midst of underperformance a client might ask me what I did last year and I would say something like

  1. a) I read 57 books
  2. b) I read about 200 sets of financial accounts
  3. c) I talked to about 70 management teams and
  4. d) I visited Italy, the UK, Germany, France, Japan, the USA and Canada ” 

Dette er også utfordringen for en del fond fordi de som sparer i fond setter et likhetstegn mellom aktivitet og avkastning. Det er vanskelig å kjempe mot sin menneskelige natur og jeg kjenner meg selv igjen i at det er lett å gjøre flere handler enn det du egentlig ønsker.

Derfor er det viktig å tenke på avkastning som et sluttprodukt av gode prosesser, refleksjoner og beslutninger over tid. Det er forbedrede beslutninger som må være målet, så får avkastning komme som en konsekvens av dette. Jeg tror på idéen om kapitalforvaltning som baserer seg på få, store og sjeldne bets. Men det er vanskelig å selge slikt til kunder fordi det fremstår som den manglende aktiviteten betyr at kapitalforvalteren ikke gjør jobben sin.

Hva gjelder avkastning for porteføljen, så har 2016 vært et godt år og over det som er min langsiktige forventning. Godt hjulpet av de to bankene Cullen/Frost og Prosperity så har den totale porteføljen steget 23 % i 2016. Det er jeg godt fornøyd med og jeg vet at dette ikke er et normalår.

Målet i det lange løp er 10 % i gjennomsnittlig årlig avkastning. Hvis jeg er dyktig, stadig forbedrer investeringsprosessen min, håndterer min indre demon og har litt flaks, håper jeg at jeg kan kanskje kan oppnå 2-3 prosentpoeng ekstra i langsiktig avkastning. Det er dog ekstremt vanskelig og noe jeg ikke forventer. Samtidig er jeg ikke avhengig av det, da 10 % avkastning over tid vil være tilstrekkelig.

Derfor tar jeg avkastingen fra 2016 som en bonus.

Særlig med tanke på at vi nå er inne i det niende året post-Lehman og i julaftenutgaven av Finansavisen kan vi lese følgende på forsiden: ”Eksperter om 2017: børsen til himmels – se hvilke aksjer de anbefaler.”

Det gir grunn til bekymring.

For er det én ting jeg har lært i løpet av mine 10 år i aksjemarkedet, så er det at det ikke finnes noen snarvei inn i himmelrik, selv ikke i disse julehøytider.

Helt til slutt, ønsker jeg  å takke alle lesere, følgere på Shareville, Twitter og andre som har lest, kommentert og deltatt i innleggene mine i 2016. Dere har bidratt til å gjøre 2016 til mitt morsomste og mest lærerike år i aksjemarkedet. Jeg setter utrolig stor pris på det og er veldig takknemlig for at dere engasjerer dere. Dere gjør meg bedre og jeg ønsker dere lykke til med investeringene i 2017.

Godt nytt år! 

 

Følg meg på Sharville som Robin_Øvrebø og på Twitter som @robinovrebo

 

 

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

3
Skriv en kommentar

avatar
nyeste eldste mest stemmer
eve
Gjest
eve
I know you posted this quite a long time ago, but I wanted you to know that this is exactly what I was just looking for. It’s perfect. I thought I was going to have to carve little holes in my cigar boxes, and then I saw your idea of using plastic canvas instead.furniture Nz I have a lot of leftover plastic canvas from when my mother used to do needlepoint tissue box covers. So, cheap and easy! Thanks!
Gjest
Gjest

Det har vært gøy å følge deg i år, Robin! Mine to beste investeringer i år har vært etter dine innlegg, Frost og Medistim (der kom jeg til en annen konklusjon enn deg). Analysen du gjorde av Medistim var virkelig «state of the art», perfekt å lese for en nybegynner som meg for hvordan man analyserer og tenker rundt selskaper. Har du noen tanker om de norske bankene Bank Norwegian og Pareto Bank? De har kanskje litt kort historikk etter din smak, men de har minimale kostnader, veldig god inntjening, høy vekst og jeg har positivt inntrykk av management, ihvertfall… Les mer »

Gjest
Gjest

Hei Erling. Takk for hyggelig tilbakemelding og gratulerer så mye med kjøpene av Frost og Medistim. Særlig førstnevnte har svingt mye gjennom året, så at du har klart å holde den er bra. Man har fått prøvd seg i Frost. Og så bra at du kom deg inn i Medistim. Det er godt å se at andre har tjent penger i dette selskapet, selv om jeg gjorde den feilen og la den passere i denne omgang. Det er synd, men forhåpentligvis har jeg lært noe av det. Uansett, kult at du har hatt god avkastning i disse. Vedrørende Bank Norwegian… Les mer »

Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert