Er det på tide å ta gevinst?

Dette innlegget ble publisert i tidsskriftet Kapital tidligere denne måneden.

Å «time» markedet er det vanskeligste man kan prøver å foreta seg som investor. Perioden januar til april har historisk vært gode måneder, før sommerperioden har vært av det mer ruglete slaget. Med børser på «all-time-high» nivåer, tror jeg det kan vært smart å akte seg med forsiktighet fremover.

Etter et tungt 2018 der stort sett alle aktiva falt i verdi, har verdens finansmarkedet til gangs tatt igjen det tapte i løpet av årets fire første måneder. De amerikanske aksjemarkedet har steget mellom 15-20 prosent siden bunnen i romjulen.Ledestjernene i denne oppgangen er store selskaper som Facebook, Netflix og Amazon, som begynner å nærme seg gamle «All-time-high» nivåer.

Federal reserve- Trumps hakkekylling

Man kan si mye rart om Donald Trump sitt presidentskap. Det er dessverre blitt en vane å våkne opp til ulike tweets der han hakker på alt fra andre presidenter til selskapsledere. Dette er noe markedet, paradoksalt nok, har blitt vant med. Det som er enda mer urovekkende er Trumps stadige angrep på den amerikanske sentralbanksjefen. Jerome Powell startet sin periode som sjef for FED med å signalisere økte renter. Dette ga mening, da amerikansk økonomi går på høygir. Resultatet var flere rentehevninger gjennom 2018, med utsikter til flere i 2019.

Til slutt fikk president Trump nok av denne «haukete» stilen fra Powell. Gjennom en lang rekke angrep på Twitter har han gitt klart utrykk for at han vil ha ned renten, noe som strider mot de økonomiske læresetningene- ved en sterk økonomi må man bruke renten for å temme veksten.

Resultatet av denne feiden har ført til at Federal Reserve snudde sitt syn på økonomien tidligere i år, og ser nå snarere et rentekutt enn en rentehevning ved neste møte. Stikk i strid med all økonomisk teori og historie. Dette er hovedgrunnen til at markedet har satt voldsom fart siden nyttår, da lave renter gir en meravkastning i favør aksjer.

Verdensøkonomien- på vei ned i lavkonjunktur

Det har ikke manglet på negative makrotall så langt i år. Her kan jeg nevne PMI og BNP- tall fra Tyskland, Frankrike og Kina, som alle har kommet inn mye lavere enn forventet. Tyskland på sin side kan argumenteres for allerede er i en resesjon. Grunnene til dette er mange, men med et svakere vekstbilde i verden, kombinert med en pågående handelskrig gjør sitt til at de tyske eksportbedriftene sliter med sin inntjening.

Ser vi ned på selskapsnivå er historien dessverre lik. En rask regneøvelse på S&P-500 indeksen i USA, viser at analytikerne forventer en nedgang på over 4 prosent for selskapenes inntjening. Dette er første gang siden 2016 at vi opplever en negativ inntjeningsvekst for verdens største selskaper. Foreløpig har selskapene vist en god vekst på bunnlinjen, men salgsveksten er på skarve 0,1 prosent, som er det laveste siden 2016. Dette betyr at selskapene har gjort en god jobb med å kutte kostnader. Det å kutte kostnader er bra på kort sikt, men om salgsveksten avtar over tid, vil selskapene sakte men sikkert levere dårligere bunnlinje også. Det er sjeldent en god strategi «å spare seg til fant», som ordtaket sier.

En flom av nye børsnoteringer- et signal på at toppen er nådd?

Den siste måneden har det skjedd tre relativt store hendelser i verdens finansmarkeder. Den ene er børsnoteringen av Lyft, til en verdi av 24 milliarder dollar. Den andre er et enormt obligasjonslån utsted av Saudi-Aramco på over 100 milliarder dollar.

I tillegg til dette har også Uber notert seg på børsen i mai måned. Med en markedsverdi på 8,1 milliarder dollar er dette en av de største børsnoteringene i historien. Første handelsdag endte dog katastrofalt og aksjen handlet ned 4 dollar fra noteringskurs. Mange milliarder dollar ble altså tapt, og aksjen handles i skrivende stund fortsatt ned fra den forespeilede noteringskursen på 45 dollar. Fellesnevneren for disse noteringene er at de handles på skyhøye verdivurderinger, uansett hvilke parametere man regner på. Dette ble også bevist i Lyft sitt tilfelle, som er ned 35 prosent siden noteringskurs. Slike bevegelser forteller oss at de smarte pengene allerede har startet å ta profitt, mens pensjonskasser, småsparere og andre aktører tar på seg stadig høyere risiko. Det er sjeldent et godt tegn, og kan potensielt være en trigger i seg selv. Fra før vet vi at gjeldsgraden i verden er høyere enn noen gang, tilgangen på kreditt er fortsatt høy, og rentene er fortsatt lave. Vi ser alle tegn, men enn så lenge holder markedet stø kurs nordover.

Et børsfall kommer når man minst venter det og slik det ser ut nå er det fortsatt full fest i verdens aksjemarkeder. Allikevel tror jeg forsiktighet vil lønne seg i tiden fremover.