Gå til hovedinnhold

Er ikke overskudd lengre nødvendig?

Antall amerikanske børsnoteringscase som går med underskudd er nær rekordhøyt. Vi spør to Schroders-eksperter hva dette betyr for investorene.

Andrew Lacey, investeringsskribent Schroders

Antall selskaper med underskudd som noteres på amerikanske børser nærmer seg en 30-årig rekord, ifølge nye analyser.

Faktisk er det blitt normalt for selskaper som går gjennom en offentlig børsnotering at de går med tap.

Det kanskje mest overraskende er at tapsbærende selskaper har slått markedet med rundt 9 % hittil i år, selv om de historisk gjerne har gitt mindreavkastning med i gjennomsnitt like mye.

Betyr dette paradokset at lønnsomme selskaper ikke lenger er noen god investering?

Fondsforvalter Frank Thormann tror ikke at den siste tidens verdiutvikling reduserer betydningen av selskapenes fundamentale styrke. Han innser imidlertid at en ny bedriftskultur har endret måten investorene tenker på når de velger aksjer.

– Jeg har sterk tro på fri kontantstrømgenerering som et tegn på en sterk forretningsmodell og konkurransefortrinn. Det er mye som taler for at disse selskapene vil gi meravkastning over et lengre tidsrom.

– Jeg er ikke villig til å gå med på at ting har forandret seg for alltid. Jeg anser dagens miljø som unormalt, og at markedet har beveget seg i retning av en annen type selskap. Samtidig må investorene huske at verdiutviklingen svært ofte jevner seg ut over tid. Holdningen kan raskt endre seg til fordel for lønnsomme og kontantgenererende selskaper.

Prosentvis andel av børsnoteringer med negativ inntjening

1990 til utgangen av 1. kvartal 2019

Kilde: Empirical Research Partners Analysis

Noteringer i USA

Driftsoverskudd 1991 til utgangen av 1. kvartal 2019

Kilde: Empirical Research Partners Analysis

Private equity-spesialist Schroder Adveq har vært involvert i børsnoteringer siden 1997, og Chief Investment Officer Nils Rode mener at det er mye kapital tilgjengelig for sene handler med selskaper like før børsnotering.

Sene handler er når en del av en børsnotering ligger hos private investorer (for eksempel private equity eller hedgefond) like før børsnoteringen går ut på det offentlige markedet.

Investorenes entusiasme for slike avtaler har ført til en kraftig økning i de sene verdivurderinger de siste årene. Rode tror at mange selskaper fortjener slike høye verdifastsettelser, men ikke alle.

– For noen av de raskest voksende selskapene er det normalt å ha negativ kontantstrøm, av to grunner:

Svært vellykkede selskaper med stort oppsidepotensial har ikke noe problem med å skaffe store mengder kapital som dekker de negative kontantstrømmene (tap). Bedrifter som dette bør vokse så fort som mulig, for å befeste markedsandeler på tvers av regioner og relaterte produktkategorier. Dette holder konkurrentene unna, men krever investering i vekst snarere enn å fokusere på lønnsomhet.

– For noen forretningsmodeller kan det å nå stor skala være en nøkkelfaktor for suksess og krever sterk vekst, selv om det betyr å generere tap i en periode.

– Ikke desto mindre er det alltid mulig at noen selskaper brenner av for mye kapital, spesielt i bransjer hvor en betydelig andel av investorkapitalen går til markedsføring eller reklame, eller til og med til subsidiering av produktpriser.”

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Abonner
Gi meg beskjed
guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer