Nordnetbloggen

Et lynkurs i obligasjoner

Denne artikkelen er fra samarbeidspartneren vår.

Hva er en obligasjon? Hva er risikoen ved obligasjonssparing? Hvor finner vi avkastning i dagens lavrentemiljø, og hva skjer hvis renten endres? Dette er noen av spørsmålene som rentesjef Mona Stenmark svarer på i Carnegie Fonders obligasjonsskole.

  • Innenfor renteforvaltningen bruker man ofte komplisert terminologi. De mange nøkkeltallene og synonymene gjør det vanskelig å holde rede på hva som er hva, og hva som påvirker hva.
  • Obligasjoner kan likestilles med lån. Som investor får du tilbake penger gjennom rentebetalinger.
  • Obligasjonstypen defineres av hvem du låner ut til.
  • Generelt har obligasjoner lavere risiko enn aksjer, men husk å ta hensyn til risikoen.
  • Carnegie Fonder har investert i renter siden 1990 og tilbyr i dag fire forskjellige rentefond med ulike risikonivå.

Hva er en obligasjon? Hva er risikoen ved obligasjonssparing? Hvor finner vi avkastning i dagens lavrentemiljø, og hva skjer hvis renten endres? Dette er noen av spørsmålene som rentesjef Mona Stenmark svarer på i Carnegie Fonders obligasjonsskole.

Renter er et vidt begrep som inneholder flere produkter. Renter, obligasjoner, bonds, kredittinstrumenter … men hva er hva? Kjært barn har mange navn, og som renteforvalter kaller man ofte obligasjoner for kreditter, det vil si lån, og tilbake får du utbetalt en rente.

– Obligasjonstypen defineres etter hvem du låner ut til, eller etter hva pengene skal brukes til. Rentefondene er derfor forskjellige, avhengig av obligasjonsfokuset, sier Mona Stenmark, som jobber på Carnegie Fonders renteteam.

  1. De største utstederne av obligasjoner er staten og boligkredittforetak, som utsteder henholdsvis stats- og boligobligasjoner. Den sistnevnte typen finansierer boliglån i Sverige og Norge.
  2. Etter finanskrisen ser vi at stadig flere selskaper velger å hente inn finansiering på obligasjonsmarkedet i stedet for hos bankene. Bankene er mer restriktive med å låne ut penger, derfor finansieres mange selskaper i dag av selskapsobligasjoner.
  3. En relativt ny obligasjonstype er grønne obligasjoner. Her låner foretakene inn penger som er øremerket et bestemt miljøprosjekt. Dette er et segment som vokser kraftig. Det finnes også sosiale obligasjoner der pengene går til sosiale prosjekter som for eksempel fremmer barn og ungdom eller integrasjon.

Fondene klassifiseres altså etter hvilken utstedertype de investerer i, men kan også deles inn ytterligere, forklarer Mona.

  • Korte rentefond kalles vanligvis likviditetsfond eller pengemarkedsfond og karakteriseres av kort rentebinding. Dette innebærer at posisjonene i fondet har kortere løpetid, dvs. periode frem til obligasjonen utløper.
  • Lange rentefond er obligasjonsfond med lengre rentebinding, der posisjonene har lengre løpetid. Disse fondene påvirkes i større grad når markedsrenten endres.

Risiko

Sammenlignet med aksjer har obligasjoner generelt et lavere risikonivå, og søkelyset rettes mot to risikofaktorer.

  1. En risikofaktor det er viktigst å forstå, er renterisiko, som måles med rentedurasjon. Hvor følsom er obligasjonskursen for endringer i markedsrenten? Rentedurasjonen viser hvor mye fondskursen beveger seg ved en renteendring. Mona kommer med et eksempel: – Hvis fondet har en rentedurasjon på 1,5, betyr det at kursen øker med 1,5% når renten faller med 1%. Tilsvarende faller fondet med 1,5% i kurs når renten øker med 1%. Obligasjonskursen (fondets verdi) går dermed i motsatt retning av renten. Det er vanskelig å generere avkastning i et miljø med stigende renter, men Carnegie Fonders forvaltere begrenser renterisikoen ved å holde rentedurasjonen kort. Særlig i Likviditetsfonden, men også i Investment Grade, Corporate Bond og High Yield Select er durasjonen relativt kort. Dette betyr at fondene er lite følsomme for renteøkninger.
  2. Den andre risikofaktoren er knyttet til selve låntakeren (det vil si obligasjonens utsteder) og kalles kredittrisiko.Kredittrisikoen vurderes ved at utstederens såkalte kredittverdighet analyseres av et ratingbyrå. Stater har høy kredittvurdering og dermed lav kredittrisiko, mens selskaper ofte har høyere kredittrisiko.

Det finnes flere forskjellige ratingbyrå, både globale og lokale, men et av de mest kjente er Standard & Poor’s (S&P). Høyeste karakter hos S&P er AAA, og her finner vi land som Sverige og Norge. Deretter kommer AA+, og her har vi for eksempel Göteborg kommune. Den laveste karakteren er D, som står for mislighold og i verste fall innebærer konkurs.

Ved konkurs står obligasjonseierne foran aksjonærene i køen for å få dekket sine pengekrav. Dette er en viktig forskjell og viser hvorfor obligasjoner er mindre risikable enn aksjer, poengterer Mona.

I tabellen går det en grense ved BBB–. Ratingene over denne linjen kalles Investment Grade (IG), og de under kalles High Yield (HY). Noen av fondene våre, for eksempel Investment Grade, investerer hovedsakelig i IG-obligasjoner. Andre, for eksempel High Yield Select, investerer hovedsakelig i HY.

Kort sagt betyr IG lavere risiko og lavere rente. Som investor får du derfor dårligere betalt for å investere i slike obligasjoner. Motsatt betyr HY høyere risiko og høyere rente, og som investor får du bedre betalt for å investere i HY-obligasjoner.

Avkastning

Når du investerer i en obligasjon, får du en stabil inntekt i form av rente/kupong, som består av flere deler:

For det første finnes det en rentekomponent, f.eks. den risikofrie renten staten låner penger til. Men hvis du skal investere pengene dine i et selskap (som ikke er risikofritt), krever du naturligvis bedre betalt. I tillegg til rentekomponenten påkommer det derfor en såkalt margin eller kredittpremie.

– Ta for eksempel Volvo Cars som har en margin på 1,7%. Dette er altså kredittpremien som Volvo er tvunget til å betale for at vi investorer skal være villige til å kjøpe obligasjonene deres (det vil si låne ut penger til dem). Hvor høy premien/marginen er, avhenger selvsagt av hvilken kredittrisiko Volvo Cars forventes å ha. Så i tillegg til rentekomponenten påkommer det en margin på ytterligere 1,7%. La oss si at rentekomponenten er 0,1%; da vil obligasjonen få en rente på 1,8%, sier Mona.

Noe man lett overser, er at fondets totalavkastning ikke bare består av rente, men også av endringer i obligasjonskursen.Disse endringene betyr at verdien til et rentefond kan stige og falle over tid.Når rentene beveger seg, påvirkes fondene. Hvis renten øker, påvirkes fondene negativt, og hvis renten faller, påvirkes de positivt. Hvor mye de påvirkes, avhenger av fondets rentedurasjon: Jo lengre durasjon, desto mer påvirkes fondet.

– En økning i kredittratingen til en obligasjon kan også føre til at fondet øker i verdi. Carnegie Fonder investerer gjerne i selskaper som analysen vår viser har potensial til å oppnå høyere kredittrating, legger Mona til.

Våre rentefond

Carnegie Fonder har for tiden fire ulike rentefond. Les mer om dem på nettstedet vårt, hos Nordnet, eller i de respektive månedsrapportene. Her finner du informasjon om blant annet kredittrisiko, rentedurasjon og hvilke utstedere fondene låner ut penger til.

  • Carnegie Likviditetsfond: investerer i obligasjoner utstedt av nordiske stater, kommuner, boligkredittforetak og selskaper. Risikonivå 1 av 7.
  • Carnegie Investment Grade: investerer i obligasjoner som er utstedt av nordiske selskaper med fokus på bærekraft. Minst 90% har Investment Grade eller tilsvarende.Risikonivå 2 av 7.
  • Carnegie Corporate Bond: selskapsobligasjonsfond som investerer i obligasjoner utstedt av nordiske selskaper. Risikonivå 2 av 7.
  • Carnegie High Yield Select: selskapsobligasjonsfond som investerer i obligasjoner utstedt av nordiske selskaper med noe høyere risikonivå og dermed litt høyere rente.Risikonivå 3 av 7.

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Carnegie.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Skriv en kommentar

avatar
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert