Ettermiddagsoppdatering med rigg i fokus

En vanlig dag i markedet, indeksene handler på eller veldig nære nye topper. Flyten av kapital inn i markedet ser nærmest utømmelig ut. Volatiliteten er nærmest erodert bort, med noen få hederlige unntak, Spania blant annet.

Oktober er kjent for å være volatilitetens måned, kanskje man får dipper på mer enn 0,5% å plukke på?

Bildet for riggsektoren er fortsatt noe tvetydig, og plukking av enkeltselskaper er kanskje det viktigste, spesielt med tanke på flåtekvalitet.

Dette er en sektor som så langt har sittet pent og rolig på sidelinjen mens mange andre oljerelaterte sektorer har dratt ifra, aksjekurs messig. Det er ikke slik at riggselskapene ikke har kuttet kostnader de heller, det er rett og slett markedet det står på.

Songa melder at due dilligence er ferdig uten store hindre, noe som gjør at selskapet tar et stort skritt nærmere å fullføre transaksjonen. Aksjen handler drøye 20% over budet fra Transocean, som er naturlig da oppgjøret er i aksjer, og de har steget 20% siden budet ble gitt.

På den andre siden av skalaen er Seadrill fortsatt  i full krangel med de usikrede obligasjonseierne om restruktureringen, og dette blir ved all sannsynlighet ikke løst utenfor rettsalen. Den vil rulle og gå i amerikansk rett frem til Q1.

Markedet for rigg har ikke endret seg i veldig mye i år.
Noe av det mer nevneverdige er Oddfjell Drilling sin siste kontrakt med Aker BP på $250k/dagen i 9mnd. Dette er en høyt speccet dypvannsrigg, og er selvfølgelig relativt ny. Kundene i dette markedet kan velge og vrake blant de beste riggene der ute.

Ratene ligger i $200-250k/dagen lendet, men Transocean sjefen har sagt til UBS sin analytiker at han mener vi burde kunne se $300k/dagen så tidlig som neste år.
Pareto ser også lignende scenarioer for 2018, med de resterende riggsegmentene noe forsinket etter.
For å se mer hyggelige $350-400k/dagen mener Oddfjell Drillings sjef at man må vente til sene 2019.

​
Grafene viser noe stabilisering i utilisasjon og rater, hvertfall for drillskip, små men klare tegn på en utbunning.

Paradokset ved OPEC sine kutt er at BRENT stiger grunnet mindre tilbud, noe som gjør WTI/BRENT spreaden større. Dette igjen fører til enda mer tilbud av WTI, da eksport ut av USA blir enda mer lønnsomt. Som alle nå burde være klar over, så er brorparten av produksjon landbasert, altså null behov for havrigger.

For Jack-up rigger så er bildet noe røffere, og Nordea mener 100-200 stykker må skrapes før man ser ratene bedre seg.
Godt at stålprisene er høye! Det er nok av slitne rigger der ute, og så er det aktører som blant annet Borr med sin nyere flåte av harsh enviroment rigger som potensielt står igjen som vinneren i segmentet.

En annen faktor som man aldri skal overse er M&A aktivitet.
Oppkjøp og fusjoner (og ikke minst konkurser) bidrar til konsolidiering, og gir større riggflåter på færre hender, altså vesentlig sterke prisingskraft mot kundene.

Bare i år alene har Transocean kjøpt Songa, Enscos aksjonærer stemmer idag over styrets forslag å kjøpe Atwood Oceanics (6 dypvanns og 5 jack-ups),og så gjenstår det å se hvem som plukker opp Maersk Drilling som så absolutt er til salgs.