Nordnetbloggen

Evner suksessfond å gjenta bragden?

Dette blogginnlegget er skrevet av fagspesialist for finans i Forbrukerrådet, Geir Ormseth. Artikkelen baserer seg på en undersøkelse som har blitt gjennomført av Forbrukerrådet.

Det er fristende å velge blant aksjefondene med høyest historisk avkastning. Men er det flaks eller dyktighet som forklarer en topprangering?

Forbrukerrådet har analysert aksjefondene som har gitt meravkastning for å finne ut om god historikk sier noe om evnen til å slå referanseindeksen i fremtiden. Undersøkelsen omfatter årene 1998-2017 og er en forlengelse av analysen fra februar omtalt i Nordnetbloggen. Dagens undersøkelse forsøker å svare ut spørsmål 2) nedenfor. Mens den forrige rapporten søkte å gi svar på spørsmål 1).

  • Slår de aktive aksjefondene indeksfondene som gruppe?
  • Uavhengig av gjennomsnittet for gruppen, er det normalt at enkelte fond slår referanseindeksen? Kan man forvente at slike fond slår indeksen også i påfølgende periode?

Denne gangen avgrenser vi undersøkelsen til norske og globale fond. De globale fondene kan raskt oppsummeres. Vi finner ingen vitenskapelig belegg for at kunden bør jage avkastningshistorikken til de aktive globale fondene. Glem det. Velg et globalt indeksfond. Punktum. Morningstars undersøkelse viser samme tendens. Tallene forteller at tilsynelatende gode globale prestasjoner enten beror på tilfeldigheter eller at man ikke kan forvente gjentagelse av andre grunner (den flinke forvalteren har sluttet, fondet har vokst seg for stort og lite manøvreringsdyktig, strategien er adoptert av markedet, etc).

For de norske aksjefondene er bildet mer sammensatt – eller mer interessant vil nok mange si

Som gruppe har de aktive norske aksjefondene nemlig gitt bedre avkastning enn hva et rimelig indeksfond ville ha kostet (undersøkelse 1). Men hvordan velge et norsk aktivt aksjefond da? Skal man velge blant de som har gruset sin referanseindeks eller bare plukke det aktivt forvaltede fondet med laveste forvaltningsgebyr (undersøkelse 2)?

La oss først se på meravkastningen. Resultatene gir sterke assosiasjoner til Bakvendtland. Det ville nemlig ha lønt seg å velge aksjefondene med svakest femårs-historikk. Det var nemlig fondene med historisk svakest prestasjon som ga høyest meravkastning i påfølgende femårs-periode. Det er fristende å forklare dette med den såkalte Dogs-of-the Dow-theory (de verste skal bli de beste). Men når vi risikojusterer avkastningen så utlignes disse forskjellene og vel så det. Da viser de beste fondene – i det minste en liten og ikke signifikant – evne til å slå børsen i neste periode. I gjennomsnitt viste 57 % av norske aktive aksjefond en positiv alfa i alle 5-årsperiodene.

Altså: Ikke se deg blind på avkastningstallene. Risikojusterte måleparametere er bedre.

Som sagt, evnen til å gjenta suksessen er svak og ikke signifikant. Tallmaterialet gir heller ingen argumenter for at dyrt er bedre enn billig. Vi klarer ikke finne noen sammenheng mellom kvalitet og pris. Er det et argument for å gi blaffen i prisen? Like gjerne velge dyrt? Nei, det er et argument for å gjøre det motsatte. All usikkerhet i slike analyser er et argument for å vektlegge pris. Prisen er fortsatt det eneste sikre faktoren man har. Lavere pris gir en større del av avkastningen til kunde. Alt annet likt.

NB: Konklusjonene over står seg inntil eventuelt nye analyser skulle vise noe annet. Da mener vi seriøse analyser uten partisk seleksjon av data og metodikk. Fremtiden kan avvise fortiden. Flere forvaltere av aktive globale fond påstår at nå ligger alt til rette for at neste tiårsperiode vil stå i de aktive fondenes tegn. Mulig det. Men da kaster man alt av bevismaterialer for aktive fond også på båten. Det er også mulig at de aktive norske aksjefondene ikke klarer å leve opp til sine gamle bedrifter i fremtiden…

Om metodikken

157 aksjefond rettet mot norske personkunder er undersøkt, med totalt 2084 observasjoner. Måleperioden er de siste 20 kalenderår, fra og med 1998 til 2017. Sensitivitetsanalysen strekker seg tilbake 25 år. Avkastningen måles ved Morningstars «Total return», som baserer seg på NAV-verdiene (Net Asset Value). Avkastningstallene er ikke kapital-vektet. Hvert år med avkastning teller likt. Såkalt «survivial bias» er hensyntatt. Det betyr at nedlagte aksjefond er med i undersøkelsen. Differanseavkastningen for hvert år er målt på følgende måte: Fondets prosentvise avkastning for ett år, dividert på referanseindeksens prosentvise avkastning for samme år. Deretter beregnes den naturlige logaritmen (ln). Fondets oppgitte referanseindeks er benyttet for de aller fleste fondene. Enkelte fonds oppgitte referanseindeks mangler i Morningstar Direct, og da er referanseindeksen som flest fond i kategorien benytter, anvendt. Alle grunnlagsdata er hentet fra Morningstar Direct, og er bearbeidet og analysert av Geir Ormseth i Forbrukerrådet.

Les mer om metodikken i rapporten her.

/Forbrukerrådet

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Skriv en kommentar

avatar
Nordnets Investorbrev
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.

Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert