Nordnetbloggen

Faktorfond er en internasjonal megatrend

Hittil har privatkunder som sparer eller investerer i aksjefond hatt valget mellom to hovedtyper fond: Aktive fond og passive indeksfond.

I et tradisjonelt aktivt fond forsøker forvalteren å plukke aksjer som skal gjøre det bedre enn markedet basert på selskapsanalyser og møter med ledelsen. Omfattende forskning viser imidlertid at aktive fond ikke skaper meravkastning etter at man har justert for kostnader og risiko. Mange kunder har derfor flyttet penger til passive indeksfond som skal «speile» avkastningen til en indeks, for eksempel en verdensindeks eller Oslo Børs hovedindeks.

Men nå har fondskunder også et tredje alternativ. Faktorfond.

Hva er et faktorfond?

I et faktorfond benyttes datamaskiner og algoritmer til å velge aksjer basert på enkle «handleregler» eller faktorer som over tid har gitt meravkastning. Blant de mest utbredte faktorene er verdi, størrelse, momentum, kvalitet og lav volatilitet:

  • Verdi er den eldste og mest kjente faktoren. Den viser til at aksjer som er lavt priset i forhold til fundamentale størrelser – målt ved inntjening (P/E), salg (P/S) eller bokført verdi (P/B) – har en tendens til å gjøre det bedre enn «dyre» vekstaksjer
  • Størrelse fanger tendensen til at små selskaper – målt ved markedsverdi – over tid har gitt høyere avkastning enn store selskaper
  • Momentum viser til at aksjer med god avkastning over én periode (f.eks. siste 12 måneder) har en tendens til å gjøre det bra også i påfølgende perioder
  • Kvalitet knyttes til egenskaper som god avkastning på egenkapitalen, stabil inntjening eller lav gjeldsgrad
  • Lav volatilitet. Aksjer som varierer lite i verdi – målt ved lav beta eller volatilitet – har over tid gitt bedre avkastning enn mer risikable aksjer. Dette er stikk i strid med konvensjonell finansteori (CAPM) som tilsier at aksjer med høy risiko gir høyere avkastning.

Omfattende forskning viser at man kan oppnå langsiktig meravkastning ved å høste disse faktorene på en systematisk måte. I 2013 ble økonomene Eugene Fama og Robert Shiller tildelt nobelprisen i økonomi for sine bidrag til denne oppdagelsen.

Samtidig er det viktig å understreke at faktorenes meravkastning varierer over tid. Investorer må derfor være forberedt på perioder med mindreavkastning relativt til indeks. Verdifaktoren har eksempelvis fungert dårlig siden finanskrisen, og de siste to årene har vekstaksjer innen teknologisektoren levert vesentlig høyere avkastning enn markedet. Ettersom mange av dagens teknologikjemper («FAANG») er store og dyre, har avkastningen vært noe svakere for fond som investerer i små og billige aksjer. De siste månedene har imidlertid trenden snudd, og teknologisektoren har falt betydelig mens aksjer med lav risiko har gjort det relativt sett bedre.

Det er også forskjeller mellom ulike tilbydere av faktorfond. Forvaltere skiller seg blant annet ved hvilke faktorer de benytter, hvordan de «måler» de ulike faktorene samt metoden de benytter for å kombinere flere faktorer i én enkelt portefølje.

Internasjonal megatrend

Internasjonalt er det en sterkt økende interesse for faktorfond. En undersøkelse fra FTSE Russell viser at andelen institusjonelle investorer som benytter faktormetoden økte fra 26 prosent i 2014 til 48 prosent i 2018. Utbredelsen er størst i Europa med en andel på hele 61 %. Undersøkelsen viser også at multifaktor strategier, altså strategier som kombinerer flere faktorer, er mest populære.

Figur 1: Andel institusjonelle investorer som benytter faktor strategier («smart beta») per region. Kilde: www.ftserussell.com

«Proffene» oppgir fire årsaker til den økende interessen for faktorfond:

  1. Høyere avkastning
  2. Lavere risiko
  3. Lavere kostnader
  4. Bedre diversifisering

I følge Blackrock (se figur 2 under) er mer enn 1 900 milliarder amerikanske dollar (USD) investert i ulike typer faktorfond. Det forventes at beløpet vil vokse til USD 3 400 milliarder innen 2022, mer enn 3 ganger dagens verdi av det norske oljefondet. Samtidig fortsetter pengene å renne ut av tradisjonelle aktive fond. Tall fra Morningstar viser at det i USA har vært netto innløsning av aktive aksjefond hvert eneste år siden 2006.

Figur 2: Kapital under forvaltning (milliarder USD) for ulike faktorstrategier. Kilde: www.ft.com

FAKTA – Faktorfond:

  • Automatisert forvaltning hvor datamaskiner og algoritmer velger aksjer
  • Faktormetoden er basert på nobelprisvinnende forskning
  • Faktorfond investerer i aksjer med bestemte egenskaper som over tid har gitt meravkastning
  • Gjennom automatisering blir kostnadene lavere enn i tradisjonelle aktive fond

Mens faktorfond vokser raskt på verdensbasis henger Norge og Norden foreløpig litt etter. Fremdeles er rundt 90 prosent av aksjepengene til norske privatkunder plassert i tradisjonelle aktive fond. Én forklaring er at faktorfond tidligere har vært forbeholdt profesjonelle investorer. De siste årene har det imidlertid dukket opp flere faktorfond som også er tilgjengelige for privatkunder. Det er nå opp til kundene å avgjøre om den internasjonale megatrenden vil gjøre sitt inntog også i det norske markedet.

Vil du lære mer om faktorfond generelt og Harvest spesielt, så kan du se nettmøte med faktorfondet Harvest.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Skriv en kommentar

avatar
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert