Finansskatt vil ikke fungere

I dagens DN leser vi at AUF leder Eskil Pedersen vil innføre skatt på finansielle transaksjoner i Norge. Dette bunner i et forslag som kom fra EU-kommisjonens president José Manuel Barroso i oktober 2011. EU kommisjonen ønsker å innføre en transaksjonsskatt på aksjer og derivater, en såkalt finansskatt. Forslaget går ut på å skattlegge alle aksjetransaksjoner med 0,1% og alle derivater med 0,01%. Anslagene er at en slik skatt vil bringe inn 55 milliarder euro per år. Argumentene Barroso brukte for denne skatten er at det er på tide at finanssektoren yter noe tilbake til samfunnet og dette støtter Eskil Pedersen opp om. Et annet argument som er brukt er at innføring av en slik skatt vil redusere spekulasjonen og dermed volatiliteten i markedet fordi det ikke vil lønne seg å kjøpe veldig hyppig.

Jeg skjønner at politikere i mange land er for denne skatten. Frankrike har nå innført den. Det ser bra ut å kreve inn skatt fra finansnæringen som tilsynelatende tjener så godt for så å bruke disse pengene på bistand for å bekjempe fattigdom og andre behov de ulike landene har. Finansskatt er derfor en Robin Hood-skatt som mange vil kunne ha sympati for.

Så hvorfor fungerer ikke finansskatten?

• Det største og beste argumentet har EU-kommisjonen selv beregnet. Dersom skatten innføres som foreslått vil 90% av derivathandelen stoppe opp eller bli forskjøvet og senke EU’s velstandsnivå (BNP) med nesten 2% på lengre sikt. Som Barroso selv sa i sin tale i oktober,har Europa et desperat behov for vekst. En slik skatt vil altså over tid medføre det motsatte og da skjønner jeg ikke hvorfor man skal ta inn litt i en ende når det medfører en større nedgang i den andre enden og totalsituasjonen blir forverret.
• Dersom det innføres finansskatt i Europa, så vil det utvilsomt medføre at investeringer blir flyttet til New York og Hong Kong og følgelig at handelen i Europa går kraftig ned. Sverige forsøkte seg med en slik skatt for 20 år siden, men den ble avskaffet raskt fordi mye av handelen ble flyttet ut av landet.
• En finansskatt vil også påvirke produksjons- og eksportbedrifter som gjør mange transaksjoner, som for eksempel sikring mot svingende råmaterialpriser, såkalt hedging. Bedriftene gjør dette for å få en forutsigbarhet for hva det vil koste de å produsere sine produkter i en periode fremover. Ved innføring av den ekstra skatten vil lønnsomheten i bedriftene gå ned og de vil bli dårligere skattebetalere. På lang sikt blir resultatet lavere lønn og vanlige arbeidstakere må bære en betydelig del av byrden. Dette vil igjen få innvirkning på realøkonomien i EU.
• Generelt for de fleste andre børsnoterte selskaper vil en ekstra skatt på aksjehandel medføre at det blir færre investeringer i aksjen. Det betyr at bedriften får mindre penger å rutte med og produksjonen går ned. Da betaler de også mindre skatt til staten og derfor kan vi se at inntektene staten får av finansskatten minst vil utlignes.
• Økonomene i det internasjonale pengefondet, IMF, advarer kraftig mot denne skatten. Bare fordi en skatt er politisk populær, så kan man ikke se bort i fra analyser og beregninger som fremtredende økonomer har gjort som viser at utkommet blir negativt totalt sett.

Dette er en skatt som man sier går ut over finansnæringen. Finansnæringen er ikke et stort, sort hull som bare karrer til seg det den klarer av inntekter ved å spekulere. Det er svært mange vanlige småsparere som handler på børs; bønder, tannleger og lærere. Det er stort sett vanlige mennesker som jobber i bedriftene som søker sikring for råvarepriser. Handel på børs har en innvirkning på vanlige folks økonomi og arbeidsplasser. Dersom finansskatt innføres vil den altså berøre både deg og meg.

Mvh

Sissel