“Finansthrillere”

Husker dere da Bud Fox satt i resepsjonen til Gordon Gekko, og vekslet skeptiske blikk med sekretæren mens han ventet på et mulig møte med “the elephant”. Musikken som roet seg ned, og skapte en forventing og spenning som alle selgere i hele verden har kjent på før et møte med en kunde som kan forandre livet deres. Det er ingen som har sett filmen, som ikke får en utløsende glede når sekretæren kommer tilbake til resepsjonen og sier. “ok, fem minutter”. De som kanskje får mest utbytte av Wall Street filmen, er de som kjenner seg igjen i Bud Fox sin dress der han retter på slipset og går mot kontoret til Godon Gekko. Life comes down to a few moments, this is one of them. Spenning i forkant, utløsning og en fornyet forventing om hva som vil utspille seg inne på kontoret. KLIKK VIDERE

Det er ikke noe spesielt med handlingen i denne scenen, for dette er noe som skjer i næringslivet hver eneste dag, men det som gjør den spennende er oppbyggingen og forventningen som skapes forkant.

En ny kontakt, en ny krontrakt, legger du sjelen din i arbeidet vil en arbeidsdag by på seire, tap og nok av spenning. Hvem skulle tro at kundeprospektering er god underholdning!

I norge blir det årlig skrevet en rekke finansthrillere/finanskrim, men få sakprosa bøker eller skjønnlitterære verk som tar næringslivet på alvor. De henvender seg til samme kjøpegruppe, men bruker vold og drap som spenningsmomenter i en del av samfunnet som sjelden opplever spenning av fysisk karakter. Jeg etterlyser tekster som større grad tør å stå alene, utfordre, lære bort og underholde fra et kjent miljø for oss som er vant til å gå i dress.

Eksempel på finansthrillere som har oppnådd betydelig suksess i Norge de siste årene:

En kule (Tom Kristensen), I tyvenes tid (Odd Harald Hauge), Pokerfjes (Ulrik Høisæther), Skyggelandet (Bjørn Olav Nordahl) , Lindeman & Sachs (Kjell Ola Dahl), Machosyndromet (Eirik Reppen), Metallmyk (Asle Skredderberget), Hun som ingen unnslipper (Ingrid Berglund), Spill uten regler (Eirik Wekre).

I den norske floraen av finansthrillere, savner jeg de som prøver å skildre miljøet, utfordringene og spenningen man faktisk opplever i en arbeidsdag. Mange av kjøperne er nok som meg, full av forventninger hver gang en ny finansbok blir lansert og håper på et høyt detaljnivå og dypt innblikk i et spesifikt miljø. Jeg er sikker på at denne kundegruppen leser et overtall av fagbøker og sakprosa i løpet av et år, og overgangen blir stor når man plutselig kommer til kapittelet der en stakkars megler blir funnet med hodet i bloombergtastaturet og en blodig kniv i ryggen.

Dette er ikke et angrep på de nevnte forfatterne eller hva de har skrevet, men ettersom salgsargumentene er at de skriver om et finansmiljø fordi de har finansbakgrunn, og således spiller opp mot dette markedet, er det naturlig å belyse hva leserne faktisk blir presentert for. Ved å bruke drap og vold som virkemidler for spenningen, sklir man lett over i en ren krim sjanger, og forfatterene må konkurrere med Jo Nesbø og Harlan Coben.

Henrik Langeland gjorde en ren miljøbeskrivelse i Wonderboy, noe som kan karakteriseres som en livstilsroman. Skildringene av samspillet mellom bransjer fungerte godt, men han begikk dessverre noen feil som svekket kvaliteten på verket. Å bruke merkevarer aktivt i fortellingen synes som en billig fortellerteknikk, og stiller plutselig andre krav til om man faktisk treffer på de “riktige” merkene. Dette skinner i gjennom når han snakker om klokker…

Et annet godt eksempel på kreativ bruk av kontorhverdagen er The Office, serien produsert og fremført av Ricky Gervais. Han har tatt verden med storm, med tidvis filming av en printer og småprat mellom de ansatte. Hvem er ikke imponert over hva kreativitet og god fortellerteknikk kan gjør med en bedrift som selger papirmasse?

Jeg er fullt klar over at jeg sammenligner audiovisuelle fortellinger med bøker, og det kan virke urettferdig, men i denne sjangeren er det faktisk litteraturen som ikke tør å utforske og ser ut til å følge en kjent oppskrift.

Hvorfor ikke bygge broen over til detaljkunnskap i stedet for krimsjangeren? Markedet for sakprosabøker om finans og økonomi er stort, og i Norge er Hegnar Media en god formidler, som blant annet har gitt ut Aksjeskolen og Daytrading/Aksjekjøp. Sistnevnte har solgt over 20.000 eksemplarer. Høyt utdannende personer i næringslivet skyr ikke detaljer og kunnskap, men søker det.

Hvis kundegruppen skal bli tatt på alvor, burde man skrive en spennende og lærerik skjønnlitterær bok om et avansert miljø innen finans, olje, teknologi, biotek osv. Har man en god fortellerstemme og kreativitet trenger ikke hovedpersonen å være politimann eller journalist, og de trenger ikke å lete etter en morder fra side 22 heller.