Nordnetbloggen

Folkeopplysningen: flaks eller dyktighet? Hva hvis de som slår markedet over tid kommer fra samme by?

Jeg, som mange andre, så folkeopplysningen på onsdag. Først og fremst er det et utrolig viktig tema som i større grad burde diskuteres og belyses. All honnør til Andreas Wahl, Jan-Ole Hesselberg og Teddy TV som tar opp dette temaet. Det er viktig at finansbransjen og oljefondet blir gått nærmere i sømmene.

Det blir enda viktigere i fremtiden, da en større del av våre pensjonskroner nødvendigvis må bli investert i aksjemarkedet for å sikre akseptable pensjoner. Pensjonsreformen, og ytterligere reformer, vil gjøre at vi får mindre og må jobbe lenger.

Det er også utrolig sporty av Anders Skar og Karl Oscar Strøm å stille opp i aksjekonkurransen mot bloggerne, kua og spåmannen når en vet hva bakteppet for konkurransen er.

Folkeopplysningen gjør en god jobb med å presentere hva et aksjemarked er og hva en aksje faktisk representerer. De forklarer også på en god måte hvorfor de aller fleste burde investere i indeksfond, hvor lite treffsikre økonomer er til å spå fremtiden, samt de skitne incentivstrukturene som finnes i finansbransjen. Særlig er det viktig at Oljefondet i større grad blir konfrontert med de valgene som blir gjort.

Jeg er stort sett enig at en skal være forsiktig med å velge aktivt forvaltede fond. Det er det flere grunner til. Først og fremst fordi incentivene til disse fondene er merkelig skrudd sammen i mine øyne.

De får forvaltningshonorarer på si, 1 – 2 % årlig og kanskje performance pay i tillegg. De har ikke pengene investert med sine investorer. For meg blir det veldig merkelig.

Hvis jeg hadde drevet mitt eget fond, skulle jeg ikke hatt faste forvaltningshonorarer, kun tatt en avgift når jeg ga avkastning over langsiktig risikofri rente og jeg skulle i hvert fall vært investert med mine investorer. Dette sørger for fornuftige incentivstrukturer både for investor og forvalter.

I tillegg ville jeg rigget fondet slik at alle som investerte ble nødt til å tenke langsiktig, fordi det er helt nødvendig for å skape meravkastning i markedet.

For å si det på en annen måte: jeg ville kopiert Buffetts originale partnerskap direkte. Konsentrerte investeringer, ingen forvaltningsavgift, begrenset antall investorer som var inneforstått med strategien og performance pay over risikofri rente. Det er slike riggede fond som har strukturen på plass for å slå markedet over tid.

En forvalter må bruke tid på det som betyr noe, nemlig selektive aksjekjøp. Og det krever ro, konsentrert portefølje og nitidig research.

De aktive forvalterne er underlagt sterke retningslinjer om hvordan de kan plassere pengene sine (en viss diversifisering).  Markedet og kundene har et ekstremt kortsiktig fokus som fører til at de i stedet kjører strategier med ulik vekting av underliggende indeks. Hva er poenget med å måle og rapportere avkastningen hver eneste måned? Da blir jo mesteparten av jobben å rapportere fremfor å grave etter skjulte skatter på børsen.

For de aller fleste enkeltpersoner, så vil månedlig sparing i indeksfond derfor være den beste og enkleste måten å eksponere seg mot aksjemarkedet. Et globalt indeksfond vil sikre deg markedsavkastningen til hele verden over tid, til lavest mulig kostnader.

Det å velge aksjer er vanskelig.  Ekstremt vanskelig. Det krever hardt arbeid, en stor dose tålmodighet og disiplin. Årsaken til dette er at:

  1. Markeder er stort sett effektive, i særdeleshet i det lengre perspektiv
  2. Hvis du er en amatør og en som ikke er villig til å dedikere tid og ressurser til å studere markedet, så skal de behandles som effektive. Da vil et bredt indeksfond være det beste alternativet for deg.

Folkeopplysningen påstår at de som slår markedet over tid har flaks. Det betyr at dyktighet ikke spiller noen rolle og du kan likeså godt velge aksjer tilfeldig, og aller helst gjør du best ved å velge indeksfond. Jeg er enig at du folk flest burde velge indeksfond.

Men – og her kommer min innvending – det som ikke ble belyst i programmet, var følgende: hva hvis de som slår markedet over en investeringskarriere kommer fra samme intellektuelle disiplin?

I akademikernes verden, og hvis en følger logikken i programmet, så er Buffetts avkastninghistorikk, flaks. En investeringskarriere og et av verdens største selskaper er bygget på flaks. Responsen du får, hvis du diskuterer slike enkelttilfeller med en akademiker, er at Buffett er et statistisk avvik (statistical outlier) og at noen uansett måtte vært i hans posisjon.

Det er med andre ord ikke nødvendig å studere Buffetts prinsipper, investeringskarriere eller lignende, fordi du uansett ikke kan tilføre din egen aksjeplukking noen verdi ved å gjøre det. Slår du markedet, så vil det uansett være flaks.

Er dette fornuftig og logisk?

Buffett har selvfølgelig tatt for seg dette temaet. I artikkelen ”The Superinvestors of Graham-and-Doddsville” tar Buffett for seg temaet, hvor han adresserer dette med flaks. Denne artikkelen er en nødvendig motvekt til det som ble presentert rundt flaksbegrepet i Folkeopplysningen.

I artikkelen illustrerer Buffett dette med en nasjonal myntkastkonkurranse. Han illustrerer dette med at 225 millioner amerikanere deltar i konkurransen og de slår hverandre ut ettersom de gjetter riktig på kron eller mynt. Den som vinner får 1 dollar av de som ryker ut. Etter 10 dager vil 220 000 amerikanere stå igjen og de vil ha vunnet omkring 1000 dollar.

Etter ytterligere 10 dager er det kun 215 personer igjen som har gjettet riktig på kron eller mynt hver eneste dag.

Disse sitter nå på litt over 1 million dollar hver. Du ville imidlertid fått det samme resultatet om det var apekatter eller mennesker som gjorde disse gjetningene.

Men hva, hvis du gikk resultatene litt nærmere i sømmene, og fant ut at av de 215 gjenværende, så var 40 personer fra en liten by i Nebraska. Nærmere bestemt Omaha?

Da ville du bli litt nysgjerrig på hva disse personene eller apekattene gjorde annerledes? Hva hvis du gjorde den samme konkurransen en gang til, og denne lille gruppen fra Omaha på nytt var dramatisk overrepresentert i sluttfasen av konkurransen?

Undersøkende forskning ville da kreve at du så på disse resultatene. Nå er det selvfølgelig her snakk om myntkast, så det er ikke direkte overførbart, men det illustrerer poenget.

Slik er det også i aksjemarkedet. Hva hvis de som slår aksjemarkedet over lange tidsperioder kommer fra samme by? Hva hvis det var en statistisk signifikant overrepresentasjon av folk fra Hadeland, som over et livsløp slo Oslo Børs?

Du kan overføre dette til å omfatte en intellektuell by. Og det finnes en slik by. Nærmere bestemt heter byen «value investing», eller Graham and Doddsville, som Buffett kaller det. Det var flere personer fra samme klasse med samme læremester (Benjamin Graham) som over sine investeringskarrierer slo aksjemarkedet.

Er det da flaks, eller såkalte kausale sammenhenger mellom teoretisk og praktisk tilnærming til investeringer og det faktiske resultatet?

Undersøkende forskning ville få deg til å stille spørsmålet hva som skiller disse fra andre. Og det er at de forsøker å kjøpe selskaper som prises til en heftig rabatt sammenlignet med underliggende verdier, en såkalt sikkerhetsmargin. De gjør dette med ulike tilnærminger, men dette er det sentrale temaet i verdiinvestering.

Slik undersøkende forskning gjelder innen alle andre disipliner. For eksempel : hva hvis en by er overrepresentert i visse typer kreftsykdommer? Hva hvis alle de som blir profesjonelle skiløpere kommer fra Trøndelag?

Da vil du begynne å undersøke hvorfor det kan ha seg slik. Undersøke om det kan være noen kausale sammenhenger

Slik er det også i aksjemarkedet. Verdiinvestering, og praktikanter av denne strategien, har konsekvent slått markedet over tid. Her anbefaler jeg bøkene til Tobias Carlisle som eksempler på bøker som tar for seg meravkastningen du får ved å velge verdiaksjer av ulike typer. Han har forfattet eller deltatt i bøkene Deep Value, Concentrated Investing og Quantitative Value. James Montier har også skrevet en bok om Behavioral Finance hvor han tar for seg verdieffekten.

Det er ikke bare Buffett som har slått markedet, men mange av hans nærmeste venner, bekjente og andre som har hatt samme tilnærming som Buffett. Da er det ikke lenger snakk om flaks, fordi de som slår markedet over tid kommer fra samme intellektuelle disiplin, eller by, om du vil.

Dette adresserte ikke folkeopplysningen, og er et tema akademikere generelt ikke tilstrekkelig belyser, og aller helst unngår.

Men så er heller ikke plukking av aksjer for den brede massen, og Folkeopplysningens oppgave er jo nettopp det som ligger i navnet. Å lyse opp massen. Og her gjorde Folkeopplysningen en god jobb.

Du kan følge meg på Sharville som Robin_Øvrebø og på Twitter som@robinovrebo

Robin Øvrebø
Langsiktig, verdiorientert investor

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

14
Skriv en kommentar

avatar
nyeste eldste mest stemmer
Gjest
Gjest
Gjest
Da starter du det fondet du nevner i starten Robin. Jeg investerer gjerne 🙂
Gjest
Gjest
Gjest
Hehe, hyggelig å høre, Gunnar. Vi får se om det blir noe av, men det hadde absolutt vært interessant og en liten drøm 🙂
Gjest
Gjest
Gjest

Det største problemet med denne testen i mine øyne er tids parameteren. På en måned med investeringer og fire deltakere tror jeg neppe det er mer en maks ett prosent eller to i differanse mellom en ekspert og en ku. Altså at kua kanskje har 24% sjans for å vinne mens en ekspert har 26%. Gi dem 20 år så ligger kanskje kua på 5% sjans for å vinne mens eksperten ligger på 40%. Bare for å ta noen tall. Personlig så har jeg egentlig veldig tro på det at flaks er massivt undervurdert, spesielt i finans. Spesielt i disse… Les mer »

Gjest
Gjest
Gjest
Børseksperimentet til Folkeopplysningen er jo ikke kvalifisert som vitenskapelig forskning. Men dette er vel ikke poenget, noe som er tydeligere hvis du ser på tidligere programmer. Folkeopplysningen presenterer forskning på emnet, blant annet gjennom intervjuer med forskere, før de har en demonstrasjon(børseksperimentet) av det forskning har kommet frem til. Børseksperimentet bør derfor ikke veie så tungt, men en bør fokusere mer på forskningen som de bygger tv-programmet på.
Gjest
Gjest
Gjest

Til Henrik. Denne testen er nok mer en gimmick enn noe annet for å skape underholdning. Markedene er nok antakeligvis mer effektive enn de har vært, men samtidig kan markedet bli både euforisk og depressivt. Et helt effektivt marked, krever nødvendigvis fullstendig rasjonalitet fra alle markedsaktører. Jeg klarer ikke forstå at det er mulig. Hvorfor får vi da finansielle bobler? Eller kriser? Det er en stor forskjell på at et marked er fullstendig effektivt, til at det ikke er det. Mr Market blir både euforisk og depressiv. Dette kan utnyttes. En moderne Buffett, eller Benjamin Graham er jo Joel Greenblatt… Les mer »

Gjest
Gjest
Gjest

Det første en må trekke frem er at det antakeligvis finnes millioner av mennesker som har prøvd å etterligne Warren Buffett og andre kjente investorers strategier, uten samme suksess. Det er jo blant annet skrevet og solgt mange bøker om hvordan man skal gjøre det like bra som Buffett. I tillegg er Grahams bok tilgjengelig for alle som måtte ønske å lære av Buffetts «læremester». Kunnskapen som Warren Buffett anvender, ligger ute tilgjengelig for alle!! Det folkeopplysningen korrekt tar opp, er at mennesker har en tendens til å kun fokusere på de som har suksess, og glemmer de som ikke… Les mer »

Gjest
Gjest
Gjest

Til Andreas: Først og fremst: takk for interessant og konstruktivt innspill. Setter pris på det! Til det siste først: ja, vi er alle et offer for confirmation bias. Det har du helt rett i, og som en årelang tilhenger av Buffetts sine prinsipper, så er det klart at jeg også blir farget av mitt standpunkt. Vedrørende det første du skriver, at kunnskapen som Buffett anvender, ligger tilgjengelig for alle, så er jeg enig. Value investing og de prinsippene som blir brukt er lett tilgjengelig, særlig i dagens teknologiske verden. Og det skal sies at Buffett uansett er et unntak, da… Les mer »

Gjest
Gjest
Gjest

Takk for link! Har selv lest noen tykke bøker om value investing og verdsettelsesteknikker, så her var det mye spennende. En ting er nok sikkert: den vitenskapelige forskningen gjort på fond, er nok ikke direkte overførbar til private investorer. Jeg vil tro at det er vanskelig å få tak i tilstrekkelig informasjon for å drive tilsvarende forskning på privatpersoner. Sann jeg ser det, er det viktigste at vi i størst mulig grad unngår at «dumb money» kastes etter aktiv forvaltede fond(som ikke er bedre enn indeksfond). Om det skulle vise seg at aksjehandel for privatpersoner bare var flaks, så ser… Les mer »

Gjest
Gjest
Gjest

Du har nok rett i det du sier, at den vitenskapelige forskningen gjort på fond ikke kan overføres til enkeltinvestorer. Dog: det finnes strategier som kan implementeres, som kvantitativ value investing, hvor du indekserer etter value fremfor markedsverdien i indeks. Dette kan være en god måte å investere på. Men det mange ikke takler er de årene når en slik strategi underpreseter, som kan skje over lange perioder. Derfor er det psykologiske momentet i alle typer investeringer ekstremt viktig, og det å kontrollere disse utfordringene er nøkkel. Som du sier, rene indeksfond er det beste for menigmann. Men samtidig er… Les mer »

Gjest
Gjest
Gjest
Takk for samtalen! Har nok ikke flere nye invendinger. Veldig bra at du tar deg tid til å svare.
Gjest
Gjest
Gjest
Kan lynet slå ned to ganger på samme sted? Ja – det kan det, men sannsynligheten er forsvinnende liten. Kan samme person vinne i lotto to ganger? Ja – det har skjedd flere ganger, men sannsynligheten er forsvinnende liten. Hva hvis de som vinner i lotto kommer fra samme by? Verdal 😉
Gjest
Gjest
Gjest
Til Eivind: Her snakker vi ikke lenger om at lynet slår ned på samme sted to ganger. Her snakker vi om at lynet konsekvent slår ned på samme sted i og rundt Omaha, hvert eneste år i 60 år. Ikke bare hos Buffett, men hos naboene hans også! Value investing, som strategi, hvor du velger et bredt utvalg av de billigste aksjene basert på P/E eller P/B slår markedet over tid. – Robin
Gjest
Gjest
Gjest
Helt enig med det du skriver Robin
Gjest
Gjest
Gjest
Hyggelig å høre, Trond 🙂
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert