Nordnet
Ulike typer fondsinvestorer
Antallet fond du kan investere sparepengene dine i har aldri vært større, men sannsynligheten er høy for at du ikke har de fondene som passer best for deg. Ingen er født med dyp kunnskap om aksjefond. Og det har lenge vært slik at finansielle spareprodukter i større grad blir solgt enn kjøpt. Hva kan du gjøre for å bevege deg oppover i kompetansepyramiden og kanskje oppnå bedre resultater på sparingen din?
Mer om fondssparing på børsskolen.
Type 1: Ingen fondskunnskaper – tilfeldig hva du eier
Dette er kanskje den største gruppen av fondseiere i Norge. Folk som eier fond, men som har lagt lite tankearbeid i det. Mange har kjøpt det de har fått anbefalt av rådgiveren sin i banken, eller kjøpt fond det har blitt reklamert for i nettbanken. Dette behøver ikke være dårlige fond, men ofte er de ikke ideelle for deg. Det finnes store bankgrupperinger i Norge som kun tilbyr fond som både har veldig begrenset geografisk eksponering og i tillegg en smal investeringsstrategi. Mange av disse fondene er også dyre. Det er derfor banken din ønsker at du skal kjøpe nettopp disse.
Hva burde du velge hvis du har null kunnskap? Standardalternativet i det globale aksjemarkedet,et globalt indeksfond, kan være et smart valg.
I de fleste tilfeller er dette fond som sprer investeringene sine på en rekke børser internasjonalt med samme fordeling som markedenes størrelse i forhold til hverandre. Til info utgjør Oslo Børs ca. 0,32 % av verdens kapitalmarked. Nord-Amerika utgjør til sammenligning omtrent 60 % av verdensindeksen. Det finnes en rekke fond som passivt følger verdensindeksen, og disse er ofte billige (ingen kjøps- og salgskostnad, og en meget lav årlig forvaltningsavgift).
Type 2: Verdensmester
For noen er det dessverre slik at spranget fra helt inkompetent til verdensmester er kort. Verdensmestre har gjerne lest eller hørt om noen spennende fond og kjøpt dem. De vil også ofte og gjerne fortelle deg om et godt tips de har fått på telefon fra en megler eller ekspert. Dette er forresten ofte ikke et tips om et vanlig fond, men gjerne noe mer avansert. Allmennheten kan sitte i indeksfond. Verdensmesteren vil ta snarveien.
Du er sikkert ikke verdensmester, men de fleste kjenner en.
Type 3: De bevisst inkompetente
Dette er faktisk det første nivået av reell kompetanse og et godt utgangspunkt for å komme seg videre. Om du intet vet, og vet at du ikke gjør det, kan du på en nøytral og saklig måte begynne å finne informasjon. Og det finnes masse informasjon om fond, fondssparing og oppbygging av fondsporteføljer. Blad som Dine Penger og Kapital har ofte rangeringer over ulike fond, der de vurderes på flere kriterier. Dette er gode kilder. Best i bransjen er imidlertid Morningstar, som er en internasjonal tjeneste for fondsinformasjon. På www.morningstar.no finner du mye informasjon om fond, og kan sammenligne fond i samme klasse på en nøytral og riktig måte.
Type 4 : Den kompetente fondskjøper
Den kompetente fondskjøper vet at:
- Det lønner seg å investere langsiktig i aksjefond, men noe rentefond kan redusere risk.
- Nullpunktet/startpunktet er et billig forvaltet globalt indeksfond.
- Har du tro på eller ønske om å investere i spesielle regioner/land så finnes det indeksfond for de fleste av disse. Husk at Norge er lite og verdens kapitalmarked er stort.
- Ønsker du at pengene skal investeres i en spesifikk bransje (gjerne internasjonalt) så finnes det billige indeksfond for dette.
- Ønsker du at pengene skal investeres etter en klart kvantifiserbar strategi som f.eks. verdi, vekst, momentum, kvalitet, lav volatilitet, små bedrifter eller store bedrifter så finnes det billige indeksfond for dette.
- Ønsker du at fagfolk skal gjøre deler av denne jobben for deg så finnes det gode fondsforvaltere av såkalt aktivt forvaltede fond som du gjerne kan kombinere med f.eks. et globalt indeksfond i porteføljen din. Du kan se nærmere på disse forvalterne via f.eks. Morningstar. Disse fondene koster mer i årlig kostnad, men riktig fond er definitivt verdt prisen.
- Ønsker du at fagfolk skal gjøre hele denne jobben for deg så finnes det fond som gjør dette. Ofte er disse fondene styrt av erfarne investeringsteam i de største bankene. Disse kombinasjonsfondene koster noe mer enn om du selv setter sammen indeksfond, men kan være verdt prisen.
Den kompetente fondskjøper vet også at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning, og at fondene som gjør det best ett enkelt år gjerne er smale bransjefond der en bransje eller sektor har fått et ekstraordinært løft akkurat det året. Dette er gjerne sektorer som svinger mye, og har mer risiko enn resten av markedet. Slike fond egner seg best som krydder i en bredere portefølje.
Han/hun vet også at avkastningssuksess gjerne henger sammen med størrelse, så om et fond har blitt veldig stort er det ikke sikkert det er like lett for samme forvalter å gjenta suksessen. I alle fall om fondet ikke opererer i et stort marked/innenfor et bredt investeringsmandat.
Konklusjon
Den gode fondskjøper vet rett og slett at det lønner seg å forfølge en fornuftig investeringsstrategi over tid, og ha en balansert portefølje som de vurderer og justerer når det trengs. Dette er både morsomt og lærerikt.
Vær også klar over at om du ikke vil gjøre denne jobben så bør du kanskje ha et billig, globalt fond. Det er ikke ille det heller.
Les mer om fond:
Publisert første gang 23. november 2015. Oppdatert 9. januar 2016.
Hva er forskjellen mellom de fondene du sier gjør “deler av jobben for meg” og de som “gjør hele jobben for meg”?
Er ikke begge to aktivt forvaltede fond? Hva er forskjellen? Selv har jeg delphi nordic og globalt, hvilken av de to kategoriene for aktive fond putter du dem i?
Hei.
Fond som Delphi Nordic og Delphi Global gjør deler av forvaltningsjobben jeg omtalte for deg på den måte at de sørger for at du ligger i en (antatt) bra portefølje i det valgte marked innenfor fondets mandat. Disse fond er imidlertid mer eller mindre alltid fullinvestert i aksjer. Fond som Delphi Kombinasjon eller Carnegie Strategifond, eller bankenes fond som for eksempel DNB Aktiv 30 gjør også en jobb på fordeling mellom aktivaklasser, altså mellom renteprodukter og aksjer. Det ene kalles aksje-seleksjon og det andre asset-allocation/fordeling mellom aktivaklasser.