Morningstar
I 2016 håvet Vanguard alene inn mer enn resten av verdens 4000 andre forvaltningsselskaper til sammen.
Flere trender trekker i samme retning, investorer setter flere penger inn i lavkostfond slik som indeksfond. I USA finner vi indekspioneren Vanguard som ble opprettet som en kooperativ hvor kundene er eierne. Det har gjort at Vanguard solgte (og selger nå) fond omtrent til kostpris. Skru frem klokken 40 år, og Vanguard dominerer fondsoverskriftene i USA og har en markedsandel på 22,7 % og forvaltningskapital på 3 400 milliarder amerikanske dollar.
Indeksfondene er mer tilgjengelig
Det virker ganske opplagt, men man skal ikke gå langt tilbake før indeksfondene i Norge var like sjelden som edle metaller, i tillegg var prisingen såpass avskrekkende at de gyldige argumentene for å kjøpe indeksfond ble ytterst få. I dag har vi et godt utvalg av fond med lave kostnader i Norge, og vi ligger lenger fremme enn mange andre europeiske land. I tillegg har det vært en rivende utvikling innenfor børshandlede fond, noe som gjør at man kan finne et stort antall indeksfond rett borte hos favorittmegleren din.
Det bør riktignok bemerkes at man må følge med, ikke alle indeksfond er godt egnet, og med børsfond kan man også få avvik mellom NAV og markedskurs til tider, spesielt i tynt handlede børsfond.
Opplyste investorer krever mer
Argumentasjonen til indeksforvaltere er egentlig ganske enkel, gjennomsnittet av fond forventes å bli omtrent som en markedsindeks. Så istedenfor å prøve å slå markedet, gitt ved denne indeksen, la oss heller etterligne markedets avkastning til lavest mulig kostnad.
Gitt at aktive fond har høye kostnader vil investorene i snitt beholde høyere andel av avkastningen. Det er derimot slik at indeksfondenes største fortrinn er nettopp lave kostnader, så sørg for at du finner indeksfond med lave kostnader. Det er fortsatt slik at indeksfond krever noe godt håndverk, men det er i større grad en hygienefaktor.
Med bedre verktøy og mer data, kan man enklere måle fondenes prestasjoner, men det kan også bli informasjonsoverbelastning.
AI, FinTech, Robot-rådgivning
AI (Artificial Intelligence, eller kunstig intelligens) er nok ikke mer eller mindre pro indeksfond enn mennesker, men hvis man skal lage enkle porteføljer, så er det muligens naturlig å la robotene forsøke seg i indeksverdenen først. En annen potensiell konsekvens av smartere datamaskiner kan være at man i større grad lar maskinene ta ansvaret for forvaltningen. Maskiner har ikke andre kognitive skjevheter enn de man programmerer inn (eller, som det viser seg, som de lærer seg).
Men man kan danne relativt billige regelbaserte porteføljer og fond ved å benytte datamaskiner i stedet for en drøss med analytikere, porteføljeforvaltere, risikostyrere og tradere. Men foreløpig trengs det fysiske personer som kan sørge for at maskinen ikke går bananas. I dag får man mange alternative strategier, som ikke nødvendigvis er fullstendig maskinbasert, under navn som strategisk (eller smart) beta, men det er ikke vanskelig å tenke seg at man går ett steg videre i fremtiden og at skille mellom aktiv og passiv heller blir en gråskala hvor det kan bli vanskelig å se nøyaktig hvor skillet går.
Poenget er at man forhåpentligvis vil få konkurransepress på kostnadene, selv om det nok alltid vil være slik at fondsprodusenter ønsker å høste så mye av merverdien man kan.
Regulatorisk påvirkning
I Norge gikk Finanstilsynet til aksjon mot DNB og fondet DNB Norge, og det resulterte umiddelbart i at DNB satte ned kostnadene i mange av deres store og brede fond med 40 basispunkter (0,4 prosentpoeng). Økte regulatoriske krav kan gjøre at flere velger indeksfond. For eksempel ble det langt større salg av indeksfond i Storbritannia etter at de forbød kickbacks til rådgivere i begynnelsen av 2013.
Som man ser fra grafen, så tok indeksfondene et umiddelbart hopp i markedsandel, og markedsandelen har økt markant raskere i etterkant av RDR (som denne regelen ble kalt). I vår del av verden kommer MIFID II med tilsvarende regulering, noe som kan gjøre at andelen indeksfond også tiltar, muligens spesielt fra uavhengige rådgivere. Nå har norske investorer allerede økt andelen indeksfond uten MIFID II, så hele veksten kan nok ikke forklares ut i fra RDR/MIFID, men slike reguleringer kan stramme skruen ytterligere.
Det finnes riktignok et motstykke grunnet denne økte reguleringen, det koster penger å etterleve økte regulatoriske krav. I tillegg vil det bli svært vanskelig å opprette nye forvaltere som har til hensikt å presse prisene, man må ha et enormt volum for å få en indeksforvalter til å gå rundt.
Lavere forventet avkastning, viktigere med lavere kostnader
Man skal være forsiktig med å spå, spesielt om fremtiden. Men, det vi vet er at påfølgende avkastning er svært avhengig av prisnivået man kjøper seg inn på. For rentefond er dette ganske enkelt, forventet avkastning er nåværende rentenivå i porteføljen, justert for eventuell forventet kredittap og renteendringer for obligasjoner med flytende rente. Endringer i rente får umiddelbar effekt for fastrenteobligasjoner, men over løpetiden får man forventet rente gitt at skyldneren gjør opp for seg. Med rekordlave rentenivåer, er det også rekordlav forventet avkastning for den sikreste delen av rentemarkedet (selv om det har kommet noe opp fra bunnen fjor sommer).
For aksjer er det noe mer komplisert, men man kan bruke P/E som en grov tilnærming, det vil si, E/P er nok bedre i så måte. Hvis man har P/E på 17,4, så vil det si en fortjenestegrad per prisenhet på 5,75 %. Videre kan P/E gå opp eller ned, og man har forventet vekst i fortjeneste. Går P/E ned så vil aksjene bli relativt sett billigere, fallende P/E kan enten være økt fortjeneste, men kan også bety at avkastningen på kort sikt blir lavere (aksjekursene faller). La oss for enkelthetsskyld anta 7 % avkastning nominell avkastningspotensial før kostnader. Dette er da gjennomsnittet før kostnader. Etter kostnader, inflasjon og, la oss innse det, dårlig investoroppførsel, så blir snittet vesentlig lavere.
Grenseutviskende
Økt konkurranse, økt grenseoverskridende virksomhet innad i EU/EØS, og økt press fra fond med lavere kostnader kan medføre økte valgmuligheter. Men økte valgmuligheter er ikke bare positivt, det kan medføre at vi, på tross av at vi gjorde kloke valg, ikke blir fornøyd med investeringen. Hvis man bare kan investere i Avanse Norge (Norges første aksjefond som så dagens lys i 1966, dette fondet er blitt fusjonert inn i DNB Norge i 2014), så får det heller være at fondet gav 0 % meravkastning. Noen valgmuligheter er bra, men når man har tusenvis av fond tilgjengelig, og enda flere tusen tilgjengelig som børsnoterte fond, kan man bli paralysert av mulighetene og avstår fra å velge. Det kan være et mye større problem enn at fondet man valgte ikke ble like godt som opprinnelig tenkt. Men altså, fremtiden for investorer ser på produktsiden ganske så lys ut. Fondene er bedre i dag enn på lenge, kostnadene går (veldig sakte) nedover og konkurransen fra lavkostnadsfond har aldri vært høyere. I tillegg vil sparebehovet sannsynligvis øke i fremtiden.
