Det er veldig gøy på Oslo Børs når det er oppsving i markedet. Men det er veldig trist når man har de store dippene. Oslo Børs har større svingninger enn de store børsene, uten at investorene får høyere avkastning.
Vi har i en undersøkelse gjengitt i Nettavisen sett på svingningene og avkastningen på 4 relevante aksjeindekser: Norske OBX, Svenske OMXS30, Amerikanske S&P500 og Tyske DAX. Funnene er kanskje ikke uventet, men om sparere og investorer bruker slik «allmennkunnskap» i sin strategi, er noe helt annet. Vi kan derfor, med utgangspunkt i tall tilbake til 1990 for alle indeksene utenom OMXS30 (2002), her vise noen interessante utregninger og historiske tall.
Oslo Børs er det minste kapitalmarkedet av de overnevnte, samtidig som det svinger mest. Normalt antas det i finans at investorer ønsker mer betalt (høyere avkastning) for å ta på seg mer risiko. Dette ser dog ikke ut til å stemme for Oslo Børs. Gjennomsnittsmåneden har siden 1990 gitt 0,75 % avkastning, men det er betydelige forskjell på beste og dårligste måned. Indeksen er veldig volatil, noe som sees gjennom store sprik i månedlig og årlig avkastning. For S&P500 gir en gjennomsnittsmåned 0,91 % avkastning, og på DAX-indeksen har du gjennomsnittlig fått 0,87 % for å sitte investert siden 1990. S&P500 gir da i gjennomsnitt over 20 % mer avkastning per måned i forhold til OBX. Dette utgjør store beløp over tid på grunn av rentes-rente effekten.
Sparere og investorer bør derfor trå utenfor sine landegrenser med det meste av sin kapital, for tallene lyver ikke. Man tar en økt risiko uten å få betalt med høyere avkastning hvis man holder seg innenfor kongeriket. De mindre svingningene i USA er å forvente, siden markedet er større og mer robust, med en bredere næringsstruktur og større selskaper. Mindre svingninger er i seg selv positivt, da du som investor blir satt mindre «tilbake» i dårlige markeder. Mer oppsiktsvekkende er det at også gjennomsnittsavkastningen har vært høyere i USA. Det er altså ikke logisk være en finansielle patriot, med mindre du er amerikaner.
Om vi ser på disse månedsmytene som januareffekten og «sell in may and stay away», ser vi at de historisk sett jevnes ut over lengre tidsserier. Av tabellene nedenfor ser vi at dersom man hadde investert i S&P500 i hvilken som helst måned og holdt posisjonen sin i 1 år, ville man fått mellom 11,3 % og 12,2 % avkastning. For OBX er tallene 8,9 % og 11,7 % og for DAX er det 9,8 % og 13,1 %. USA kommer ut på toppen, igjen.
Husk at store fall har skjedd på høsten, selv om det ikke nødvendigvis er høsten sin skyld. Dette kan føre til skjevhet i dataene som man burde være klar over som investor. September kommer dårlig ut på månedsstatistikken, men om man holder posisjonen sin minst 1 år, ser det ikke så mørkt ut allikevel. I det lange løp har børsene gitt svært god avkastning, uansett hvilken måned du begynner å investere i.
Nok en grunn til å spare månedlig.
Undersøkelsen er ført av Summer Intern Nils Joachim Stang og Investeringsøkonom Karl Oscar Strøm, som sammen har skrevet dette innlegget.
Toppbildet har jeg tatt selv nede ved Børsen.
_________________________________
PS: Mine innlegg er ment å gi informasjon og innsikt, og er ikke å tolke som en direkte kjøps- eller salgsanbefaling. Posisjoner man tar i markedet må tilpasses den enkelte type investor/sparer.
Les gjerne også Sparevettreglene og Investorvettreglene for mine kommentarer på investoradferd. Forfatteren har selv posisjoner i aksjer og fond i markedet, og kan ha posisjoner i verdipapirer eller markeder som er omtalt. Undertegnede er underlagt regler for egenhandel av verdipapirer som ansatt i svenskregistrert finansforetak.
Hei, og takk for spørsmål. 1) Vi har kun sett på avkastning i lokal valuta. Svingninger i forhold til NOK er ikke hensyntatt. Det blir en helt annen betraktning. 2) OBX er en Total Return Index. Det er ikke S&P 500. Vi har dog benyttet data for S&P 500 der utbytter blir re-investert i indeksen. Det fins ressurser for dette på nettet. 3) Vi bruker en vanlig gjennomsnittsbetraktning. Det går alltid an å argumentere for mer avanserte metoder, men vi foretrakk å gjøre det så enkelt som mulig. Historiske mønstre er for øvrig ingen garanti for fremtidig utvikling, men viser… Les mer »