Nordnetbloggen

Gjesteinnlegg: Hvordan tenke som en utbytteinvestor ?

Dette er et gjesteinnlegg fra Stockles. Han har vært et aktivt Shareville-medlem over en lang periode, der han jevnlig poster oppdateringer og forklarer bakgrunnen for endringer i porteføljen for sine over 500 følgere. Om du er interessert i utbytteinnvesteringer, anbefaler vi at du følger Stockles på Shareville, og fortsetter å lese dette blogginnlegget.

Utbyttestrategien har de siste 20 årene blitt en av de mest populære investeringsstrategiene. Antageligvis kommer dette av at selve ideen om å kjøpe kvalitetsaksjer som øker utbytte år på år er relativt enkel å forstå, det finnes mye litteratur om emnet, samt at man får løpende bekreftelse på at strategien «fungerer» via utbyttebetalinger. I denne posten skal vi prøve å forklare hvordan man bør tenke som en utbytteinvestor, og forhåpentligvis rette opp i noen av de mest vanlige feilene man gjør innenfor utbytteinvesteringer.

Grunnleggende misforståelse om utbytte

Når man starter med utbytteinvestering så er det vanlig å stille spørsmål som ”skal jeg kjøpe aksjen før eller etter siste utbetalingsdato? eller ”Hvor kan man finne aksjene som betaler høyest utbytte?” Men hva er egentlig et utbytte og hva forteller det oss om selskapets situasjon?

Her forklarer jeg utbytte fra et regnskapsmessig perspektiv, men kort forklart, når et selskap tjener penger og får et positivt resultat på bunnlinjen, så har de flere alternativer til hva de skal gjøre med pengene. Denne merverdien gjør at den indre verdien (intrinsic value) stiger. Dette betyr at allerede før et alternativt utbytte har blitt utbetalt så har allerede selskapet fått en høyere verdi som følge av den økte pengemengden. Så hva skjer da dersom man betaler utbytte? Jo, man reduserer denne pengemengden og indre verdi faller. Dette innebærer at utbytte i seg selv ikke er hva som gir verdi til et selskap, men det kan være en driver.

Hvorfor utbytte er en driver, men ikke en verdi

I min portefølje finner man kun lønnsomme bedrifter med økende utbytte:

Jeg har valgt disse selskapene fordi om en bedrift skal klare å betale utbytte så må de tjene penger, noe som betyr at selskapet være lønnsomt. Dette er en av de viktigste elementene med å tenke som en utbytteinvestor og en del av det som gjør det så verdifult – man investerer i selskap med solide forretningsmodeller, samt de tjener godt med penger istedenfor selskap som kan tjene penger dersom ting går som det skal. For at selskapet skal klare å øke utbytte så må de klare å skape verdi over tid. Dette innebærer at de må bli mer lønnsomme, mer innovative og konkurransedyktige. Denne utbytteveksten kan sees på som en virkning av god forretningsvirksomhet som igjen er årsaken til at selve strategien fungerer.

Forskjellen på amerikanske og nordiske utbytteselskaper

Hovedforskjellen er at nordiske selskaper betaler utbytte basert på siste operative år eller de siste 6 operative månedene, mens amerikanske selskaper har fastsatte utbyttemål. For de amerikanske aksjene er det å kutte utbytte noe av de siste man vil gjøre ettersom utbytte i seg selv er et mål på operativ stabilitet og lovende utsikter. Når de øker utbytte blir dette forstått som en direkte melding fra ledelsen om at de forventer å tjene mer i fremtiden. For nordiske selskap innebærer dette at å ha årevis med konstante eller økende utbyttebetalinger er vanskelig, ettersom det vil være krevende forretningsår med børskriser, lavkonjunkturer og dårlig inntjening. Det er nettopp denne stabiliteten på utbytte som gjør at mange favoriserer amerikanske aksjer.

Problemet med lister som utbyttearistokrater og historien om Kinder Morgan

Problemet er selvsagt at man ser seg helt blind på utbytterekorder og lister som utbytte aristokrater eller konger som har økt utbytte i mer enn 25 eller 50 år. For hva kan skje? Jo, historien om Kinder Morgan belyser emnet godt:

Kinder Morgan var det største energi infrastrukturselskapet I USA og eide 128747 km med rørledninger for å transportere olje og naturgass. I 2014 så utgjorde markedet til Kinder Morgan hele 500 milliarder USD. Så, den 4 desember i 2016 sa ledelsen i Kinder Morgan til aksjonærene at fri kontantstrøm per aksje ville bli “consistent with previous guidance of 6 to 10 percent above the 2015 dividend and it would be sufficient to support dividend growth in the range discussed in the third quarter call”. Altså en utbyttevekst på rundt 6 % til 10% og 3 måneder før dette så økte de utbytte med 16%.

Men, så skjedde det som ikke skulle skje. Et plutselig fall i energipriser førte til momentant høyere kostnader og komplekse likviditetsproblemer, noe som gjorde at Kinder Morgan så seg nødt til å kutte utbytte den 8 desember, kun 4 dager etter at de hadde sagt at utbytte var sikkert. Følgelig halverte kursen seg og utbytterekorden til selskapet ble brått avsluttet.

Hva viser Kinder Morgan’s historie? At selskaper, av og til, blir verdivurdert basert på hvor mye utbytte de klarer å betale eller hvor de øker utbytte. Ikke hvor mye penger de tjener i form av fri konstanstrøm, men hvor mye de øker utbytte og hvor gavmilde de er. Historien viser tydelig at sitatet ”The safest dividend is clearly not always the one that’s just been raised” ikke alltid stemmer.

Jakten etter høyeste utbytte

Ofte starter nybegynnere med å jakte på høyeste utbytte. Dette er ikke å tenke som en utbytteinvestor. Man burde istedenfor å se etter solide kvalitetsselskaper som over tid kan skape verdier. I første avsnitt så vi på hva som egentlig skjer med et selskap når det betaler utbytte, og dette gir et godt grunnlag til å diskutere høyt utbytte.

Se for deg at du eier en bedrift og du betalte godt med utbytte det forrige året. Dette året gikk det litt verre så du tjente mindre enn hva du gjorde forrige år, noe som gjør at du har mindre penger. Ikke bare har du mindre penger å dele ut, men noe av ditt varelager ble ødelagt så du må kjøpe mer samtidig som lånerenten har gått opp. Du står derfor ovenfor et problem – skal du ta opp lån for å betale utbytte slik at aksjonærene ikke opplever et «utbyttekutt» eller skal du redusere utbytte slik at du får mer fleksibilitet til å sikre langvarig god drift. Dersom man tenker som en langsiktig bedriftseier så vil man at selskapet skal ha mest mulig handlingsrom, fordi det gir et godt grunnlag for langsiktig verdiskapning. Jakter man selskap som betaler svært høye utbytter (over 10%), så er det sannsynlig at de på et tidspunkt står ovenfor ett dilemma som beskrevet ovenfor. Sykliske selskaper som opererer innenfor eksempelvis shipping er typiske eksempler hvor aksjonærer opplever utbytter på 25% det ene året kun for å oppleve flere måneder og år med flat kursutvikling og lite verdiskapning. Aksjonærene er dermed fanget mens selskapet prøver å holde balansen i orden. Som dere ser så fikk jeg et svært utbytte i 2016 fra BW LPG, men kursen kom aldri opp. En god lærepenge.

Hvordan unngå utbyttekutt

En solid utbytteportefølje burde bestå av 50% defensive aksjer (konsum, telekom), 25% sykliske (finans, «luksusgoder», eiendom) og 25% sensitive (industri, energi og teknologi. Dette gjør at porteføljen vil oppleve mindre konjunktursvingninger og inntjeningen til selskapene er mer stabil. For å analysere sikkerheten på utbytte er det flere faktorer man burde undersøke. Jeg anbefaler også sidene Børsdata, SimplySafeDividends og Valuentum.

  • Utbyttebetalingsandel / payout ratio: Andelen utbyttebetaling i forhold til hvor mye selskapet har opptjent. Tommelfingerregelen er under 70% for de fleste selskap.
  • Gjeld til egenkapital / Debt to Equity: Hvor mye gjeld selskapet har i forhold til egenkapital. Desto lavere forholdstall, desto bedre. Men man burde etterstrebe tall under 4.0, helst rundt 2.
  • Netto gjeld til EBITDA / Net debt to EBITDA: Hvor mange år med inntjening det tar før selskapet klarer å betale ned sin gjeld. Desto lavere, desto bedre. Men man burde etterstrebe tall mindre enn 5.
  • Dividend Cushion: Valuentum er en bakoverlent og fremoverlent måte å analysere sikkerheten til utbytte.

Dersom du ønsker å ta det neste steget i å tenke som en utbytteinvestor, så må du begynne å tenke mer på risiko og hvor gode dine selskap er til å tåle motvind. Når du først har forstått hva et utbytte faktisk er, og hva et selskap kan gjøre med utbytte, så blir det mye lettere å lete seg frem til solide selskap.

Til sist er det verdt å nevne at man burde etterstrebe og finne selskap som forstår at vi som aksjonærer er deres partner, og de arbeider for oss. Selv om man skulle tro at dette er standarden, så hender det at ledelsen glemmer at aksjonærene skal både bli informert og ha sin del av kaken. Din jobb her vil være å finne selskap som har vist at de setter pris på sine aksjonærer, og er det som på engelsk heter ”shareholder-friendly”.

For mer inspirasjon kan du sjekke min portefølje og utbytteoversikt. Du finner meg også på Shareville, Twitter og LinkedIn.

Du finner flere innlegg om utbytte på Nordnetbloggen.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Skriv en kommentar

avatar
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her..
Hold meg oppdatert