Nordnetbloggen

Gode nyheter i kredittobligasjonsmarkedet?

Denne artikkelen er fra samarbeidspartneren vår.

Tre år etter forrige korreksjon i kredittobligasjonsmarkedet ser det nå ut til at en ny korreksjon er på trappene. Det er kanskje gode nyheter?

De siste årene har kurssvingningene vært dempet i kredittobligasjonsmarkedet. Sentralbankenes kjøp av stats- og selskapsobligasjoner for å stimulere til lavere renter og kredittmarginer (kredittrisikopåslag) har virket etter hensikten, men det har også bedøvet markedet. Kredittmarginene har i liten grad reagert på negative nyheter. I takt med at sentralbankene trekker ut mye av denne kapitalen, må markedet håndtere tilbud og etterspørsel på egenhånd. Det kommer til å skape mer prisbevegelse.

I flere land, men spesielt i USA er rentene på vei opp, og den siste måneden har også kredittmarginer steget i de internasjonale markedene. For selskaper med lav kredittrisiko (såkalt investment grade) har kredittmarginene økt med 50-100 basispunkter. I høyrentemarkedet (high yield) er kredittmarginen opp 75-190 basispunkter. Tilsynelatende er markedet på vei tilbake til normalen.

I Norden er også kredittmarginer i ferd med å øke, men i et langt lavere tempo (ca. 5-20 basispunkter hittil). Det lave tempoet skyldes flere faktorer. For det første er handelsplassen her mindre enn internasjonalt, noe som gir lavere likviditet. For det andre har en større andel nordiske obligasjoner flytende rente, som gjør at renteøkninger ikke slår like hardt ut. For det tredje har det ikke forsvunnet penger ut av nordiske rentefond. Kredittmarginene i nordiske høyrentemarkeder har også ligget på et høyere nivå enn internasjonalt, som har skapt en buffer. Det er grunnen til at nordiske høyrentefond har gitt best avkastning så langt i år. Nå er internasjonale kredittmarginer oppe på nordisk nivå.

Avkastningen i obligasjonsmarkedet faller når renter eller kredittrentepåslag stiger. I internasjonale markeder, hvor korreksjonen har vært tydeligst, viser obligasjonsindeksene i år negativ avkastning.

Den siste tiden har vi sett mye kapital bli trukket ut av både investment grade- og høyrentefond internasjonalt. Reguleringsendringer har gjort at bankene holder mindre obligasjoner i sine trading-bøker. Dette bidrar også til stigende volatilitet og fører til lavere etterspørsel i primærmarkedet for obligasjoner. Flere nye obligasjonsutstedelser er blitt utsatt i påvente av bedre forhold.

Årsaken til korreksjonen er ikke et worst case-scenario som lurer i kulissene, men et mer nyansert syn på fremtiden. Stigende renter, forventninger om at USA snart når toppen av den økonomiske syklusen, økt risiko for lavere global vekst, fall i oljeprisen, og handelskrig. Det er viktig å tolke disse signalene riktig. Et dyrt marked går gradvis tilbake til normalen. Det svir på kort sikt.

Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Er det en langvarig korreksjon vi nå ser konturene av, eller forsvinner den etter jul? Uavhengig av varighet bidrar korreksjonen til at vi endelig får betalt for risiko. Vi får et marked med høyere renter, som kan levere bedre avkastning på sikt. Ikke minst får vi tilbake volatiliteten.

Et marked som reagerer på nyheter og priser inn forskjeller mellom selskaper, er et sunnere marked. I sum er markedet på vei tilbake til normalen. Det må vi lese som gode nyheter.

Maria Granlund

Portfolio Manager

Kommentaren er opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 3. desember: www.dn.no/kreditt/kreditt/renter/finans/tilbake-til-normalen

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Skriv en kommentar

avatar
Nordnets Investorbrev
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.

Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert