Nordnetbloggen

Grådigheten vinner over fornuften

Nordmenn er generelt kjent for å være lite glade i risiko, men når det kommer til å spare i fond, så velger vi høyere risiko enn risikotoleransen vår tilsier.

Nordnet har tilgjengelig et verktøy der alle kan teste sin risikotoleranse, Investeringsguiden. Risikotoleranse vil si hvor mye man tåler at pengene svinger i verdi. En gjennomgang av alle svar viser at fondssparerne slett ikke er så risikoaverse som vi tror. Statistikken viser at alle grupperinger velger å øke sin risiko og dermed potensialet for avkastning i forhold til hva risikotesten gir som anbefaling. Nesten syv av ti vil ha mer enn 9 prosent eller mer i årlig avkastning, men de ønsker ikke å ha risikoen som følger med.

En av tre svarer at man vil ha 11 prosent i gjennomsnittlig årlig avkastning. En slik årlig avkastning tilsvarer en risiko for en oppgang eller nedgang på 50 prosent ett enkelt år.  En av tre vil ha 9 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning. Risikoen man må tåle da er en verdiendring opp eller ned på 30 prosent ett enkelt år. Flertallet svarer også at målet med sparingen er høy avkastning og derfor aksepterer de store kortsiktige verdisvingninger. Når spørsmålstillingen blir vridd fra å fokusere på avkastning til å fokusere på nedsiderisikoen, så svarer de fleste at de ikke vil ha risikoen som avkastningen de har valgt representerer. Mer enn halvparten tåler kun at pengene faller med opptil 20 prosent ett enkelt år.

 

Det er påfallende mange som svarer at de ønsker høyere avkastning og tåler de svingningene det kan medføre, men svarer likevel at de tåler mindre risiko når vi i neste spørsmål fokuserer på risiko.

De fleste ser ut til å ta mer sikte på avkastningsmuligheten enn nedsidepotensialet når man velger fond. En avkastning på 6-7 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning er ikke holdbart for fondssparerne. De vil ha mer. Og det betyr høyere kortsiktig risiko. Mange vil ikke tenke på risikoen før vi får korreksjoner i markedet og verdien på fondet svinger ned. Da kan det hende at mange selger fordi risikoen oppleves ulevelig. Dersom man sparer på denne måten, uten å ha et reelt forhold til risikoen, vil det bli vanskelig å få god avkastning på lang sikt. Dersom man sparer langsiktig og ikke lar kortsiktige svingninger påvirke, vil man sannsynligvis få betalt for det over tid.

Risikotesten viser også at en av tre vil velge en portefølje med 60 prosent fond med høy risiko (aksjefond) og 40 prosent fond med lav risiko (rentefond). 28 prosent vil velge en fordeling på henholdsvis 80 prosent aksjefond og 20 prosent rentefond.

Dersom man velger en portefølje på 80 eller 60 prosent i aksjefond og resterende i rentefond, så kan man ikke forvente å få 11 prosent i gjennomsnittlig årlig avkastning. Da må man ha 100 prosent i aksjefond med høy risiko. Ved en 80/20 fordeling kan man forvente 7 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning og ved en 60/40 fordeling kan man forvente ca. 6 prosent. Man kan selvsagt oppnå avkastning på både 30 og 40 prosent ett år, men man kan også ha en verdinedgang på det samme. Det er viktig at fondssparerne har et bevisst forhold til sparingen sin og risikoen det innebærer.

Statistikken viser at dess høyere formue man har, dess mer øker man risikoen i forhold til anbefalingen fra risikotesten. De med 100 000 kr i formue har gjennomsnittlig økt risikoen med 14 prosent i forhold til anbefalingen fra Investeringsguiden. Denne gruppen har også den laveste risikotoleransen. De med 1million i formue har gjennomsnittlig økt risikoen med 20 prosent. De som har henholdsvis 10 millioner og 100 millioner i formue har økt sin risiko med 35 og 47 prosent i forhold til anbefalingen.

Det er som forventet at de med mindre formue i større grad beskytter pengene sine enn de med større formuer. Et eventuelt tap vil bety mye mer for de som ikke har veldig mye til å begynne med enn de som har mer penger enn de klarer å bruke.

Aldersgruppen 30-39 år øker risikoen mest i forhold til anbefalingen med 17 prosent. De som holder seg nærmest anbefalingen er aldersgruppen 40-49 år som bare har økt risikoen med gjennomsnittlig 6 prosent.

Det er iøynefallende at det er ingen grupper som justerer risikonivået ned fra anbefalingen fra risikotesten.  Til og med de over 60 som snart bør begynne å bruke pengene, øker risikoen på sparingen sin i forhold til risikotoleransen deres.

Risikotesten viser at det er de som har en netto månedslønn på 20 000 kr som økte risikoen mest i forhold til anbefalingen de mottok med hele 25 prosent i gjennomsnitt. De som tjener minst, 10 000 kr netto i måneden, er de som tåler verdiendringer på pengene sine dårligst.

Det er overraskende å se at de med relativt edruelig inntekt øker risikoen mest i sparingen sin i forhold til anbefalingen fra Investeringsguiden. Jakt på høy avkastning uten å tenke på nedsiden kan bli lite hyggelig for spareren dersom man ikke har en solid buffer ved siden av og for øvrig stabil økonomi.

Datamateriale for rapporten er hentet fra QlikView, et statistikkverktøy utarbeidet av Nordnet. 4615 personer har gjennomført testen. Den er tilgjengelig for alle slik at man må ikke være kunde av Nordnet for å ta testen. 70 prosent av svarene er gitt av personer som har vært innlogget og 30 prosent var ikke innlogget. 96 prosent er menn og 4 prosent kvinner. Svarene er gitt fra mai 2009 til desember 2012.

 

Mvh

Sissel

 

Photo credit: origami_potato / Foter.com / CC BY-NC-ND

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Skriv en kommentar

avatar
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert