Handelskrigen «The Rumble in the (G-20) Jungle»

Hver dag i snart to år har handelskrigen mellom USA og Kina preget nyhetsoverskriftene, da partene fremdeles har til gode å komme til enighet. Men hvordan kan det ha seg at verdens to største økonomier ikke klarer å finne en felles plattform hva angår handel?

Er Kina en «fremvoksende» økonomi, eller ikke? Det er det store spørsmålet

Handelskrigens underliggende stridstema går dypere enn «de fleste» er klar over, da dette i bunn og grunn handler om Kina fremdeles skal ansees å være en «fremvoksende» økonomi, eller ikke.

Land som er klassifisert som «fremvoksende» i WTO (Verdens handelsorganisasjon), har vesentlige fordeler ved handel ovenfor «utviklede» land som for eksempel USA. Fordelene går spesielt på tollsatser. I dag er det 164 medlemsland i WTO, som til sammen representerer 98 % av global handel. 2/3 av disse er klassifisert som «fremvoksende», deriblant Kina. Trump hevder, med gode kort på hånd, at det er åpenbart at Kina ikke lenger er en «fremvoksende» økonomi.

«Utdaterte» WTO regler redder Kina, men ikke resten av verden

Kina ble medlem av WTO i 2001, på et tidspunkt da det var åpenbart at landet var å regne som «fremvoksende». Siden den gang har Kina opplevd en økonomiske vekst uten sidestykke, og har vokst seg til å bli verdens nest største økonomi. I tillegg har landet i denne perioden skaffet seg en betydelig makt og innflytelse i alle verdensdeler, en makt som flittig brukes. Gitt dette kan det virke rart at landet fremdeles klassifiseres som «fremvoksende». Dette henger sammen med WTOs regelverk, hvor det er opp til hvert enkelt land å klassifisere seg som det ene eller andre. Verdensbanken derimot, deler land inn i utviklingsklasser (inntektsklasser) med utgangspunkt i forholdet mellom det enkelte lands brutto nasjonalprodukt og innbyggertall.

Verdensbankens grense for hvorvidt et land er kan regnes for «utviklet» er på 12.055 USD per innbygger. Gitt at Kinas forholdstall, på grunn det enorme folketallet, ligger under verdensbankens nivå (var på 9.770 i 2018), bruker landets myndigheter dette for hva det er verdt. Kina hevder landet kun skal regnes for å være verdens største «fremvoksende» økonomi, og at de derfor har rett til bedre handelsbetingelser, vel vitende om at ubalansene i verden øker fra dag til dag.

Trumps eneste utvei er å «gå i ringen» mot Xi Jinping under toppledermøtene i G-20

Trumps problem er at Kina følger WTOs «spilleregler». Når det er sagt, dersom gjeldende regelverk i WTO ikke endres i disfavør av Kina og i neste omgang India, vil «ubalansene» i handelen mellom dagens fremvoksende økonomier og de utviklede å bare fortsette å øke. Trump ser seg nå nødt til å bruke de viktigste globale arenaene, som toppledermøtene i G-20, aktivt for å presse Xi Jinping og Kina i kne.

Hvem vet? Kanskje lar Trump seg inspirere av Muhammed Alis taktikk da han beseiret George Foreman i 1974 i historiens mest minneverdige boksekamp «The Rumble in the Jungle»? Ali terget Forman gjennom åtte runder før han vant på knockout.