Hold deg innenfor ditt kompetanseområde!

I går publiserte jeg denne bloggposten om bransjer jeg opplever ligger utenfor mitt kompetanseområde og hva det er jeg ikke forstår. Det er en hel del jeg ikke forstår. 

Det viktigste er imidlertid at du holder deg innenfor ditt kompetanseområde. Det er ikke så viktig hvor stort dette området er, så lenge du vet hvor grensen går. 

En god historie i så måte, er den Charlie Munger fortalte om sin venn John Ariaga. Charlie Manger skal ha fortalt denne på en generalforsamling i Westco. John Ariaga investerte alle sine penger innenfor et område på 4-5 kvartaler omkringliggende Stanford University. Han skal ikke ha gjort noen andre investeringer over en 30-årsperiode og skal ha vært god for rundt 400-500 millioner dollar.

Poenget med denne lille historien, er at ditt kompetanseområde ikke trenger å være veldig stort for å bli rik. John Ariagas kompetanse, lå – bokstavlig talt – 5 kvartaler innen Stanford University.

Og du kan jo tenke deg alle menneskene som vil ha en andel av lommeboka til John Ariaga. Han ble sikkert invitert til å investere i alle mulige prosjekter og industrier, men det ville være å krysse elven etter vann. Hvorfor gå annensteds hen, når du allerede har god kompetanse innen et område og er ekspert på det?

Det betyr at du kan holde deg innenfor ditt kompetanseområde og få god avkastning i aksjemarkedet, selv om du ikke kjenner til alle selskapene på Oslo Børs. Hold deg til ting du forstår, har et forhold til, liker og idéer du “klikker” med. Ofte opplever jeg dette selv, hvor det sier “click” og da har jeg ofte større interesse for området og jeg skjønner det lettere. Eksempler er Kopparbergs Bryggeri, Babcock & Wilcox, John Wiley & Sons og Medistim.

Dette betyr ikke at jeg skjønner selskapene med en gang, eller at det er som et lys som går opp for meg.  Men det er noe ved disse selskapene som fanger min interesse. Som jeg kan relatere meg til, og som jeg kan sette meg inn i. I tilfellet Babcock & Wilcox, så var det nok en fordel å ha studert statsvitenskap, krig og konflikt. Det var lettere å relatere seg til for meg, selv om det kan ha vært vanskeligere for andre.

Før jeg skriver noe mer om hva det er jeg forstår, så skal jeg liste opp alle aksjene i porteføljen og hva slags selskap disse egentlig er.

• Kopparbergs Bryggeri: bryggeri som selger verdens mest solgte pærecider
• Cullen/Frost: relasjonbasert bank som er lokalisert i Texas og basert på tradisjonelle innlån og utlån
• Ekornes: møbelprodusent, som selger det internasjonale merkenavnet Stressless
• Progressive: forsikringsselskap som selger bilforsikringer, hovedsakelig gjennom direktesalg
• Tandy Leather: nisjebutikk som selger lær og skinn til hobbyister
• Weight Watchers: helseselskap som kan minne om AA-møter for slankere
• Hunter Douglas: selger persienner, markiser og lignende
• Swatch: klokkeprodusent, selger ulike brands av luksusklokker

Hva er fellesnevneren til disse selskapene?

Grunnen til at jeg nevner selskapene i porteføljen, er at det er et fellesstrekk ved disse selskapene. Det fellestrekket er at det er vi, mennesker, som er direkte sluttbruker av mange disse produktene. Du trenger ikke nødvendigvis bruke produktene til disse selskapene selv, men det at vi mennesker, som forbrukere, bruker det, kan gjøre det enklere å forstå etterspørselen etter selskapets produkter.

Det er for ekempelvis enklere å forstå etterspørselen til produktene til et selskap som Disney, sammenlignet med å forstå etterspørselen etter et nytt legemiddel. Hvordan kan du vurdere om dét legemiddelet blir en suksess? Du kan derimot vurdere kvaliteten til Disney sine filmer. Vi har alle vokst opp med Disneyfilmer, det er en del av vår kultur. Til og med våre barn har kunnskap om Disney og deres filmer. Disneyfilmer fungerer ofte som et perfekt distraksjonsverktøy når vi ønsker pause fra våre barn. Slike ting er et kvalitetstegn.

Poenget mitt er at du har en bedre forutsetning for å vurdere etterspørselen til et selskap hvis du kan finne ut hva kunden mener om dette produktet. Enda bedre hvis du faktisk er sluttbruker av produktet selv. For eksempel eier jeg selv en Hamiltonklokke, som produseres av Swatch. Jeg har smakt Kopparbergs øl og cider. Hvis du ikke selv bruker produktene, er det lett å finne ut hva andre måtte mene om dette. For eksempel så ser jeg selv, med egne øyne, at unge mennesker, og særlig kvinner, foretrekker cider som sin første alkoholholdige drikke.

Forsikringsselskaper har den styrken at vi er pålagt av staten å forsikre oss. Det påtvinger oss brukere å bruke det. Alle har forsikringer. Og det beste av alt – de blir fornyet hvert eneste år. Forsikringsselskaper kan bruke premieinntektene til å investere i finansmarkedet. Gratis! Er det ikke fantastisk?

Det er slike ting du, som investor, kan ta fordel av.

De selskapene jeg skal se nærmere på etter hvert, og som jeg har kikket litt på, er Betsson og Unibet. Jeg har selv spilt poker, selv om jeg ikke spiller nå lenger. Jeg har selv brukt sportsbooken til begge, selv om jeg ikke spiller lenger. Jeg har kamerater som driver med betting. Jeg har vært på casino og kan se den etterspørselen som er etter casino og betting. Jeg mener derfor at jeg kan forstå etterspørselen etter slike tjenester og opplever at jeg har lettere for å forstå slike selskaper.

Det er mulig jeg har en litt kynisk tilnærming til menneskets psyke, men jeg er av den oppfattelsen at vi ofte liker ting som stimulerer hjernen positivt og som ikke bruker opp energi av vår selvdisiplin, men som stimulerer belønningssentralen i hjernen. Dette gjør at tjenester som casino og gambling er enklere for meg å forstå, og gjør det også enklere å forstå etterspørselen etter eksempelvis cider, øl og klokker.

Ofte liker jeg selskaper hvor kunden sjeldent bytter mening. Altså at etterspørselen er relativt stabil. Weight Watchers er i så måte et unntak, da kundene her ofte melder seg både av og på slankeprogrammene. Det går i bølger. Det beste tegnet på et selskap som har forutsigbarhet og et konkurransefortrinn er om kunden er fornøyd med produktet. Stabile og fornøyde kunder er en god oppskrift på et stabilt og forutsigbart selskap. Bryggerier er veldig gode i så måte, fordi bransjen ofte er preget av merkevarelojalitet. Kundene finner seg ofte en favoritt og holder seg til den.

I tillegg er det en fordel hvis produktet er av en slik karakter at kunden er villig til å betale for det. Tenk Coca Cola, øl, gambling, en del underholdningsprodukter, forsikringer osv. Dette går på prismakt. Hvis kunden vil betale for produktet, uavhengig av pris, så er dette ofte et tegn på gode marginer. Og det er en fordel.

Så jeg liker egentlig godt selskaper hvor det er en stabil, jevn og gjerne økende etterspørsel etter selskapets produkter og hvor prismakten ligger i favør av produsenten.

I motsatt fall har du flybransjen hvor du, som konsument, nesten utelukkende fokuserer på pris og billigst mulig billetter. I oljebransjen, så svinger prisingsmakten mellom konsument og produsent avhengig av hvor vi er i syklusen.

Jeg er ikke selv så opptatt av bransjer, da jeg vanligvis ser på enkeltselskaper, men det er en fordel at selskapet opererer i en bransje som har et godt økosystem. Hvilke bransjer er det jeg forstår? Her er noen bransjer jeg forstår:

• Konsum
• Forsikring
• Underholdning
• Businesservice – hvor salget foregår business til business

Jeg så en gang på B&B Tools, det svenske børsnoterte selskapet og snakket i den sammenheng med en daglig leder i en Toolsbutikk. De arbeidet stort set med profesjonelle yrkeskunder. Det er varehandel, men varehandelen foregår ofte med profesjonelle kunder. Fordelen med dette er at slike kunder ofte verdsetter kunderelasjoner og er villig til å betale for dette, samtidig som de ikke gjør saker, slik som personkunder når de handler i butikker.

Hvordan fikk jeg informasjon om dette selskapet? Jeg spurte rett og slett den daglige lederen ved min lokale Toolsbutikk. Jeg opplever som regel at folk ofte er villig til å fortelle om deres selskap og deres forretningsmodell, så lenge de forstår at jeg er en potensiell investor. Han fortalte gladelig om hvordan salget var, hvordan de målte profitt, hvem kundene var og så videre. Jeg lærte veldig mye om selskapet gjennom denne halvtimes praten med den daglige lederen.

Ja, jeg vet at dette høres neredete ut, og det er heller ikke nødvendig. Ofte finner du den nødvendige informasjonen gjennom enkle internettsøk, men det illustrerer hvordan det kan gjøres. Ofte kan jeg sende diverse mailer til aktuelle personer, hvis det er aspekter ved et selskap jeg har vanskeligheter med å forstå.

Men i all hovedsak handler det om hva jeg kan kjenne meg igjen i, hva som lyder kjent og overføre dette til ting jeg ikke nødvendigvis forstår. Forsikring lærte jeg mye ved å studere hvordan Warren Buffett tenkte om området. Konsum er enklere fordi jeg bruker flere av produktene. Det gjelder å finne noe du kan kjenne deg igjen i. Som du føler du forstår og som du kan relatere deg til.

Og husk, det viktigste er ikke hvor omfattende kompetanseområdet ditt er, men at du vet hvor grensen går. Så kan du gradvis øke den over tid ved å være nysgjerrig og overføre kunnskaper fra en bransje til en annen.

Så hvis du ønsker å kjøpe enkeltaksjer, start med de selskapene hvor du ser flere aspekter ved det selskapet som du kan kjenne deg igjen i. Start med noe som inviterer til analyse – for deg – og ikke med et selskap som alle andre forstår og har en mening om.

Det er da du holder deg innenfor ditt kompetanseområde.

Ønsker du å se min portefølje, mine kjøp og salg eller har spørsmål, kan du følge meg på Shareville: Robin_Øvrebø

Du kan også følge meg på Twitter: robinovrebo