Nordnetbloggen

Hugin & Munin Monthly – Mai 2012

Denne artikkelen er fra samarbeidspartneren vår.

«Why must all good things come to an end», sang Coldplay og Nelly Furtado i sin hit fra 2006. Lite visste de da at de gode tidene skulle slutte året etter, og at vi skulle slite (minst) fire år med ettervirkningene.

PERSPEKTIVER – investeringsdir. Jarle Sjo:

Men “all bad things must come to an end”, er hit’en vi er fristet til å lage. Om ikke omslaget kommer neste år, så vet vi at økonomiene endrer og tilpasser seg kontinuerlig – stort sett til det bedre. I alle fall i de land der demokrati og frihet får råde. Fornuft og entreprenørskap vinner frem til slutt. Så overlater vi diskusjonen til samfunnsøkonomene hvorvidt dette må skje gjennom mer offentlig stimuli, eller om man skal la krisen spille ut gjennom det Schumpeter kalte ”kreative destruksjon”.

Hvor enn veien måtte gå i det korte bildet, tror vi verden er et bedre sted å være om 10 år. På samme måte som det i et land vil det være forskjell i vekst mellom regioner, vil det samme kunne være tilfelle på global basis, vel å merke dersom globaliseringen fortsetter. Noen regioner og land vil gjøre det bra, mens andre vil slite inntil de finner måter å skape verdier og arbeidsplasser på. At noen land får mindre industrisektor, skyldes gjerne at andre land får større. Ressurser flyttes og frigjøres. Det er en del av dynamikken, og vil øke verdiskapningen på global basis. Globale selskaper blomstrer. Så får spanjoler og italienerne gjøre det som skal til hvis de vil være med videre. Den største faren er om land løser dette gjennom isolasjon og proteksjonisme, slik populistiske bevegelser kan finne på å foreslå.

Slikt er prøvd før, med lite hell. Og for norsk økonomi, som er liten og åpen, er det kritisk. Vi produserer, på godt og vondt, lite ferdigvarer til det globale konsummarkedet. Vi slipper å konkurrere med lavkostland med undervurderte valutaer. Tvert om produserer vi det oljeimporterende land bare må ha; olje, og noe oljeeksporterende land vil ha; oljeproduksjonsutstyr og – kompetanse. Norske selskaper er derfor attraktive for utenlandske selskaper. Det er derfor vi opplever bud på norske selskaper og norsk teknologi.

Mange selskaper internasjonalt har nå ganske så velfylte kasser. Noe kan skyldes behov for å ha noe i reserve om tidene blir enda dårligere. Andre kan ha benyttet de lave rentene og ”åpningen” i obligasjonsmarkedet til å låne opp litt. Men mye skyldes også lavt investeringsvolum. Det er negativt for økonomien, men kan få interessante konsekvenser når konjunkturene snur opp. Utstyr og kompetanse forringes hvis det ikke investeres eller reinvesteres. Ved et oppsving kan kapasiteten være begrenset, og presset ned på prisene kan reverseres. Det kan gi svært god inntjening for de selskapene som er rett posisjonert og investert.

Det kan kanskje synes rart å tenke sådan i disse tider, men vi ser etter selskaper som kan være slike kandidater. De omtales gjerne som sykliske, men vi forsøker å se litt bredere og dypere enn bare prisingen av dagens inntjening (som vil være høy i forhold til inntjening i dårlige tider).

For oss er det også interessant å se om markedet begynner å bli utålmodig. Den senere tids tilbakegang i aksjemarkedet tyder på det. Nedgangskonjunkturen som vi nå er inne i, har vært – og vil bli – lengre og dypere enn de vi har sett i nyere tid. Årsaken er at store deler av den vestlige verden er inne i en nedgiringsfase. Både de private husholdningenes og bankenes balanser skal styrkes, noe som vil ta tid.

Men vi kan ikke vente til oppgangen faktisk er her. Da vil mye av oppgangen være reflektert i aksjekursene. Riktignok priser ikke aksjemarkedet inn jordens undergang lenger, men vi mener det heller ikke priser inn noe oppsving. Det er fortsatt så mange usikre faktorer at mange investorer fortsatt vil vente og ”se” oppgangen før de flytter pengene over i aksjemarkedet. I mellomtiden er den løpende direkteavkastningen (utbytteprosenten) høyere i aksjer enn statsobligasjoner og bank (etter skatt).

Det er en ubehagelig sannhet som vi alle kjenner til: Den beste tiden å investere på er nettopp når det ser som dårligst ut å investere. Det gjelder ikke bare for kjøpere av aksjer, men også for bedriftene. Men for fremtidig avkastning er det bra. Da er det bare de gode prosjektene som får finansiering og avkastningen ødelegges ikke av for mye investert kapital som må forrentes. Og eierne av selskapene kan være villige til å selge aksjene sine til mer attraktiv pris, for kjøperne.

Dette er en del av det vi i ODIN er opptatt av: Når optimismen er høy, investeres det gjerne for mye. Da kommer for mye kapital inn i forhold til realistisk inntjening, slik det skjedde i kapitalintensive bransjer som eiendom og shipping i forrige tiår. Ikke bare blir prisen du betaler for høy i forhold til sannsynlig avkastning; avkastningen vil også kunne falle på grunn av overkapasitet som presser priser og marginer. Du får dobbel trøkk.

Men dette kan også slå den andre veien. Hvis det investeres for lite på grunn av pessimisme, kan prisen på produksjonsmidlene du kjøper gjennom børsnoterte aksjer bli billigere enn å bygge opp tilsvarende kapasitet i ny virksomhet. Den økende oppkjøps- og fusjonsaktiviteten blant offshoreselskapene kan tyde på at så er tilfelle i den bransjen. Dette er også kjent som Tobins q, og gir en pekepinn på om aksjer er dyre eller billige. At selskaper kjøpes av børs, oppfatter vi som et godt tegn for fremtidig avkastning i aksjemarkedet. Hurtiglansering av nye selskaper, slik Oslo Børs nylig foreslo, oppfatter vi ikke som det: De få nynoteringene på Oslo Børs, og for så vidt mange andre børser, er ikke noe som vi bare oppfatter som negativt. Snarere som et tegn på at markedet er billig.

Photo credit: Wonker Wonker / Foter / CC BY

ODIN Forvaltning
ODIN ForvaltningPartner
Fondsforvalter

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Skriv en kommentar

avatar
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert