Mads Johannesen
Oljeprisen har siden toppen høsten 2018 vært i en nedadgående trend. Med handelskrig, usikkerhet rundt global vekst og et rente og obligasjonsmarked i fritt fall er utviklingen spennende fremover.
Oljemarkedet er som kjent avhengig av veksten i verden. Det siste året har IMF (verdensbanken) nedjustert veksten i verden fra 3,5 til 3,2 prosent i 2019. Forklaringen til denne nedjusteringen er basert på de store temaene som har preget markedet det siste året. Handelskrig, svak inflasjon og en generelt dårligere etterspørsel etter varer og tjenester er hovedgrunnen.
Dette smitter også over i oljemarkedet, som er en proxy på den globale veksten. I følge OPEC sin siste månedsrapport ventes det en etterspørselsvekst på 1,1 millioner fat for 2019. Dette er 40.000 fat lavere enn tidligere anslag. I 2020 derimot, ventes veksten å øke fra 1,1 til 1,14 millioner fat per dag, som er på linje med tidligere anslag fra OPEC.
Selv påpeker Opec at anslaget er utsatt for nedsiderisiko grunnet usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen fremover. Dette er naturlig å ta inn i beregningene fremover. Mindre handel fører til mindre etterspørsel etter varer og tjenester og dertil lavere energiforbruk.
Hvordan ser tilbuds og etterspørselsbalansen ut?
Kilde: Statistica
Som vi ser av grafen er den globale etterspørselen etter olje omkring 100 millioner fat per dag. Dagens produksjon av olje er omtrent på samme nivå, med andre ord er markedet i dag i balanse. Det som dog er bekymringsverdig for oljeprisen, er utsiktene til en lavere global vekst. Faller veksten i verdensøkonomien ytterligere, vil oljeprisen ta stor skade. Dette har også Opec sett, og er allerede i prosessen med å sannsynligvis kutte ytterligere oljeproduksjon ved neste Opec samling.
Slikt sett er det stor risiko på både på tilbud og etterspørselssiden i oljeprisen. Som igjen reflekterer dagens oljepris som ligger i området 60 dollar. På den ene siden har vi en risiko for svakere global vekst, mens på den andre siden er det spenninger mellom USA og Iran som taler for at oljeprisen burde ha retning nordover.
Hvordan ser produksjonen av olje ut?
Opec skriver videre i sin rapport at den gjennomsnittlige råoljeproduksjonen for de respektive medlemslandene var på 29,609 millioner fat per dag i juli, som er en nedgang fra måneden før på 29,855.
Saudi-Arabia, Opecs største spiller, produserte 9,5 millioner fat per dag i juli måned. Det som er overaskende er at Irans produksjon var på 2,2 millioner fat per dag. Dette til tross for pågående sanksjoner fra USA. Stort sett er disse millionene til eget forbruk, men det er tall på at omkring 500000 fat eksporteres ut daglig fra Iran.
Dette forteller meg at noen, til tross for USA’s sanksjoner kjøper Iransk olje. Om dette er olje som går gjennom Tyrkia og videre til Kina er vanskelig å si, men det ligner litt på det vi så for et par år siden med norsk laks. Selv om Kina hadde forbud mot import av norsk laks, fant laksen sine veier via mellomland, slik er det også i oljemarkedet.
Se også: ESG er ut – Oljen er tilbake
Bør man ligge unna oljen?
Det er selvfølgelig et vanskelig spørsmål. Oljeprisen er i utgangspunktet svært volatil. Dette har sin grunn ved at det finansielle oljemarkedet er mye større enn det fysiske markedet. Derav er prisen på olje i stor grad utsatt for finansiell spekulasjon i det korte bilde, mens det fundamentale markedet ligger litt etter. Slik sett er oljeprisen preget av enorme svingninger fra dag til dag.
Ser man derimot på det mer langsiktige bildet, så er vi fortsatt ekstremt avhengig av fossil energi. Per 2019 er 81 prosent av verdens totale energiforbruk fossilt, så oljen vil bestå i flere tiår til. At den er på vei ned ja, men vi er fortsatt avhengig av olje som energikilde.
Selv om det kortsiktige bildet ikke nødvendigvis er spesielt positivt vil oljenæringen, enten man vil eller ikke være en sentral og viktig aktør i verdens energimarked fremover også.
