Nordnetbloggen

Hva er så smart ved Nordnet Smarte Porteføljer?

Jeg vil trekke frem tre smarte egenskaper ved våre nye fond: 1. Ekstra god diversifisering. 2. Fondene forvaltes etter en målsatt risiko, ikke etter en målsatt aksje/rente-andel. 3. Fondet bruker gearing for å få en mer balansert risiko og en høyere forventet risikojustert avkastning i porteføljen.

Nordnet har ikke for vane å lansere fond under eget merkenavn. Forrige gang vi gjorde det i Norge var i 2014, med Nordnet Superfondene, som er indeksfond med 0,- i forvaltningsavgift. Nå lanserer vi Nordnet Smarte Porteføljer, i samarbeid med den anerkjente investeringsbanken J.P. Morgan. Porteføljene er ikke gratis, men jeg mener de er rimelig priset ut fra at dette er en nyvinning i fondsmarkedet for private sparere – og gir en bedre diversifisering enn tradisjonelle kombinasjonsfond. Porteføljene er laget som fond, og kan kjøpes gjennom en digital rådgivningsprosess.

Smart-argument 1: Ekstra god diversifisering

Tradisjonelle kombinasjonsfond består av aksjer og renter, med for eksempel 50 prosent i hver. Nordnet Smarte Porteføljer består av mer enn aksjer og renter: Vi har også lagt til råvarer, børsnotert eiendom og kredittobligasjoner. I tillegg har vi inkludert markedsnøytrale faktorstrategier for å gi enda bedre diversifisering. Vi diversifiserer altså ikke vare på tvers av regioner og bransjer, men også på tvers av aktivaklasser.

Vi kaller derfor Smart-fondene for multi asset-fond. Fondene er investert i 35 forskjellige indekser (bl a ETFer – børshandlede fond) som følger disse aktivaklassene. Målsettingen er at indeksene skal svinge lite i takt – det vil si at indeksene har lav korrelasjon med hverandre. Dermed er diversifiseringen enda bedre enn et tradisjonelt kombinasjonsfond.

Det er aksjemarkedet som er grunnfjellet i all langsiktig sparing. Aksjer er det tetteste du kommer på verdiskapningen i samfunnet. Så hvorfor behøver vi å diversifisere, dersom aksjer alltid vinner på lang sikt? (Slik jeg hevder i dette blogginnlegget om 100 % aksjer til du dør.) Det er to årsaker til det: For det første er aksjemarkedet veldig turbulent, noe som kan få mange til å selge på feil tidspunkt – og dermed ødelegge den langsiktige avkastningen. For det annet kan aksjemarkedet i lange perioder gi negativ avkasting. I årene etter finanskrisen hadde for eksempel de fleste globale aksjefond negativ 10-års-avkastning. Det er derfor naturlig å inkludere flere aktivaklasser i en langsiktig portefølje.

Smart-argument 2: Fondene forvaltes etter en målsatt risiko

Nordnet Smarte Porteføljer er bygget på moderne porteføljeteori. Her får kunden et anbefalt risikonivå, som ligger fast.

  • Nordnet Smart 5 har en relativt lav risiko, med en målsatt volatilitet (standardavvik) på 5. Dette tilsvarer svingningene til et globalt kredittobligasjonsfond.
  • Nordnet Smart 10 har middels risiko, med en målsatt volatilitet på 10. Dette tilsvarer risikoen i et globalt kombinasjonsfond med 60 prosent aksjer og 40 prosent renter.
  • Nordnet Smart 15 har høy risiko, med en målsatt volatilitet på 15. Dette tilsvarer risikoen i et globalt aksjefond.

At risikonivået ligger fast i de tre fondene kan illustreres i figuren under. Den viser forskjellen på nominell allokering mellom aktivaklassene (til venstre) og allokering målt etter risiko (til høyre) ved en simulering av Nordnet Smart 10 i perioden 2009-2018. Som du ser er risikoallokeringen konstant. I Smart 10-porteføljen, som har middels risiko, er risikofordelingen følgende: 50 % aksjer, 20 % renter (hovedsakelig statsobligasjoner), 10 % markedsnøytrale faktorstrategier («alternativa»), 10 % råvarer, 5 % kredittobligasjoner og 5 % børsnotert eiendom («inflasjonssikring»).

Som du ser av figuren varierer andelen aksjer, renter og andre aktiva med markedsforholdene, slik at risikoen i porteføljen er konstant. Det betyr at dersom for eksempel svingningene i aksjemarkedet øker, som de gjorde i oktober 2018, så reduseres andelen aksjer med en gang. Da vil typisk andelen i lavrisikoaktiva som renter og markedsnøytrale faktorstrategier øke.

Smart-argument 3: Fondet bruker gearing for balansere risikoen

Tradisjonelle kombinasjonsfond består av aksjer og renter, med for eksempel 50 prosent i hver. De fleste anser dette som en balansert portefølje. Men er den egentlig balansert? Moderne porteføljeteori svarer «nei» på dette spørsmålet, siden nesten all risiko i porteføljen kommer fra aksjedelen, fordi de trygge rentepapirene svinger så mye mindre enn aksjene.

Figuren over viser en tradisjonell balansert portefølje med en aktivafordeling på 50 % aksjer og 50 % renter.

Figuren under viser den samme porteføljen, men her har vi målt etter hvor mye hver aktivaklasse bidrar med av risiko. Målt ved standardavvik (volatilitet) kommer faktisk anslagsvis ca 90 prosent av svingningene (dvs risiko) i en slik balansert portefølje fra aksjedelen (som typisk har en volatilitet på ca 15 % på lang sikt). Rentedelen bidrar kun med ca 10 % av svingningene. (Vi antar her et trygt rentefond med ca 1,5 % volatilitet på lang sikt.) Nå ser du at denne porteføljen slettes ikke er balansert.

Les mer om Nordnet Smarte Porteføljer på nettsiden for fondene.

For å balansere risikoen bedre i våre Smart-fond må vi øke andelen renter og andre lavrisikoaktiva. Utfordringen med å gjøre dette er at den nye veldiversifiserte porteføljen vil få en relativt lav forventet avkastning – vesentlig lavere enn et aksjefond. Dette løses delvis ved bruk av belåning (gearing) av aktivaklasser som normalt har lav risiko og avkastning, fortrinnsvis renter (i hovedsak statsobligasjoner). Formålet er at balansen målt ved bidrag til risiko/svingninger mellom høyrisiko-aktiva som aksjer, og lavrisiko-aktiva som renter, blir jevnere.

I forsiktige Smart 5-porteføljen brukes litt gearing, i Smart 10 noe mer, og i Smart 15 mest. Gearingen gjøres ved bruk av derivater.

Nedenfor viser vi den nominelle aktivafordelingen i et normalmarked for Smart 10, som er det fondet med middels risiko. (Merk at vektene vil avvike fra normalen ut fra markedsforholdene. Det er heller ikke et så tydelig skille mellom høyrisikoaktiva og lavrisikoaktiva som illustrasjonen viser. Kredittobligasjoner kan for eksempel ha både lav risiko (investment grade) og høy risiko (speculative grade / high yield.))

Som du ser, utgjør aktivaene med lav risiko – på høyresiden – en langt større del av porteføljen enn aktivaene med høy risiko – på venstresiden. Dette fordi høyrisikoaktivaene svinger langt mer i verdi enn lavrisikoaktivaene. Målt etter hvor mye de ulike aktivaklassene bidrar med av risiko, er det en god balanse. Denne måten å tenke porteføljerisiko på, kalles for risikoparitet – på engelsk, risk parity.

PS: Slike multi asset-fond med risikoparitet-strategi er ikke noe nytt. Blant andre Bridgewater, AQR og J.P. Morgan har tilbudt disse produktene til det profesjonelle markedet i mange år. Nordnet er det første selskapet som tilbyr disse spareproduktene for privatkunder i Norden.

Les hva Anders skriver om fondsnyheten i dette innlegget: Smarte Porteføljer, robotrådgivning med multi asset-fond

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Skriv en kommentar

avatar
Nordnets Investorbrev
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.

Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert