Nordnetbloggen

Hvordan bør du spare?

Denne artikkelen er fra samarbeidspartneren vår.

Før du eventuelt svarer på spørsmålet i overskriften, bør du tenke over hvorfor du sparer. Sparer du for å gi barn eller barnebarn arv? Sparer du til egen pensjon? Sparer du for å kjøpe bolig? Sparer du for å dra på en litt dyr ferie neste år? Sparer du for å ha penger i beredskap hvis noe uforutsett skulle skje? Eller er motivet kanskje en blanding av disse formålene?

 

Umiddelbart føler vel de fleste at det er ganske stor forskjell på spareformålene. Det føles fornuftig å ha en liten “beredskapsreserve” i banken. Vaskemaskinen går i stykker, og du kjøper sporenstreks en ny og betaler kontant. Problemet var lett å håndtere fordi du hadde satt litt penger til side. Sparing til en litt dyr ferie ligner, du skal bruke pengene temmelig raskt, og det virker fornuftig å ha pengene stående i banken.

 

Den langsiktige sparingen er annerledes. Beløpene er vanligvis mye større, og tidshorisonten er lang. Det føles intuitivt feil at disse midlene bare skal gi en lav bankrente. Og som vi skal forsøke å forklare nedenfor – magefølelsen er riktig i dette tilfellet.

 

Markedet for spareprodukter kan virke forvirrende på de fleste – også for de av oss med lang økonomisk utdannelse. Det er neppe tilfeldig at det er slik. Mange innviklete produkter er nærmest laget for å lure kundene. Kostnadene er ofte høye, og forventet avkastning er derfor lav. Husk at kostnadene som du betaler, og som ofte står bortgjemt med liten skrift, er selgerens inntekter. Selgeren tjener altså ofte mer på å selge deg dyre og kompliserte produkter. Din filosofi bør være den samme som REMAs: “Det enkle er ofte det beste”.

 

I det følgende skal vi gjøre en liten forenkling. Vi antar at det bare finnes to spareprodukter å velge mellom: lavrisiko rentefond og høyrisiko aksjefond. Dette er ikke en særlig villedende forenkling. Du trenger i realiteten bare disse to produktene. Vanskeligere er det ikke, selv om mange “rådgivere” prøver å innbille deg, at du trenger å forholde deg til forskjellige nærmest uforståelige produkter.

 

Rentefondene har som nevnt lav risiko, men gir for øyeblikket nesten ingen avkastning. Aksjefondene har høy risiko, men har til gjengjeld adskillig høyere forventet avkastning. Hvis vi antar at rentefondene gir 0,5 prosent avkastning per år etter prisstigning (dessverre er det så dårlig med dagens renter), og vi antar at aksjefondene gir fire prosent forventet avkasting per år etter prisstigning, så forventes aksjefondene å øke sin verdi med nesten 300 prosent i løpet av 35 år. Rentefondene derimot står omtrent på stedet hvil i samme periode. Avkastningen blir i underkant av 20 prosent. Men i løpet av disse 35 årene, vil det være ubehagelig store svingninger i aksjefondene. Og husk, du vet ikke på forhånd når fallene i aksjemarkedet kommer. Rentefondene kan du sove godt med, de ligger tilnærmet i ro.

 

For pensjonssparing er ikke 35 år en uvanlig tidshorisont. Lærdommen er enkel. På lang sikt slår aksjefond rentefond sønder og sammen på avkastning, og dette kompenserer for den høyere risikoen. På kort sikt har aksjefond for høy risiko til å være attraktive, og forventet meravkastning er ikke stor nok til å veie opp for dette. Når tidshorisonten på sparingen er lang (20-40 år), bør du nesten bare eie aksjefond. Og når tidshorisonten er kort (0-5 år), bør du nesten bare eie rentefond. Og når tidshorisonten er mellomlang (10-15 år), kan en 50/50 miks være fornuftig. Sagt på en annen måte, når du blir eldre bør du gradvis trappe ned aksjeeksponeringen. Oljefondet, som driver langsiktig sparing på vegne av oss alle, har for eksempel en 60/40 miks aksjer/renter.

 

Kostnader og skatt kompliserer bildet litt. Det er svært viktig å unngå aksjefond med høye kostnader. Hvis du betaler 1-2 prosent i forvaltingshonorar per år, så blir selvfølgelig ikke aksjefond så gunstige. Forventet avkastning faller til 2-3 prosent per år etter prisstigning og kostnader, og på 35 år blir det ikke 300 prosent avkastning, men bare 100-150 prosent – og risikoen er fortsatt like ubehagelig høy.

 

Skatt aksjefondet må betale til selskapenes hjemland, vil redusere avkastningen i et globalt aksjefond med rundt 0,45 prosent per år. I Asia og i fremvoksende markeder er det enda verre, kostnaden kan være rundt 0,65 prosent per år. Til sammenligning betaler norske aksjefond nesten ikke skatt. Europeiske aksjefond kommer i en mellomklasse med en skattebelastning på i størrelsesorden 0,20 prosent per år. Disse kostnadene er ikke uvesentlige, og innebærer at det er fornuftig å ha forholdsvis mye norsk/europeisk aksjeeksponering, selv om dette øker risikoen noe. Risikoen øker særlig fordi norske aksjer samvarierer med dine øvrige verdier. Faller Oslo Børs, så faller som regel også verdien på huset, og jobben kan bli mer usikker.

 

Konklusjon:

 

Kortsiktig sparing gjøres best i bank/pengemarkedsfond.

 

Mellomlangsiktig sparing splittes 50/50 mellom aksjefond og obligasjonsfond. Aksjeeksponeringen splittes igjen 50/50 mellom norske/europeiske og globale aksjefond.

 

Langsiktig sparing bør hovedsakelig gjøres i aksjefond. Splitt aksjeeksponeringen 50/50 mellom norske/europeiske og globale aksjefond.

 

Unngå for enhver pris dyre aksjefond. Alt over én prosent forvaltningshonorar per år bør være absolutt tabu.

 

Disse rådene er ikke ment som en fasit, men gir en god pekepinn på hvordan du bør innrette din sparing.

KLP
KLPPartner
Fondsforvalter

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
2 Kommentarer
eldste
nyeste mest stemmer
Se alle kommentarer
Gjest
Gjest
21.01.2015 11:09
Hei, Hvis dere på grunn av skattekostnader anbefaler “forholdsvis mye” eksponering mot Norge og Europa, hvorfor er da KLP AksjeEuropa indeks-fondene deres i realiteten stengt for småsparere, med minste investeringsbeløp på 10 millioner kroner?
Gjest
Gjest
25.02.2015 10:13
Hei, Takk for en relevant kommentar. Vi har for øyeblikket ikke et Europa-fond for vanlige sparere, men vurderer å opprette et slikt fond på litt sikt. En blanding av KLP AksjeVerden og KLP AksjeNorden vil i stor grad gi den eksponeringen som tilrås i artikkelen.
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert