Nordnetbloggen

Hvordan få god rente på pengene dine?

Det er veldig vanskelig å få god risikofri avkastning i rentemarkedet nå. Dette er fordi markedsrentene rett og slett er veldig lave.

Akkurat nå er dette en villet politikk fra sentralbankene i store deler av den vestlige verden, og det er lite vi kan gjøre med det. Norges Bank’s styringsrente er på 1,25%. Referanserenten for lån mellom bankene (NIBOR) er på omtrent samme nivå i det korte bildet (3-6 mnd), mens den faktisk er lavere på 1,2,3 og 5 år sikt. 10 års norske referanselån handles nå til rente på under 1,7%.

Norske pengemarkedsrenter (NIBOR), årlig rate.
Norske pengemarkedsrenter (NIBOR), årlig rate. Kilde Infront.

Det er nettopp dette som gjør at bankene nå kan tilby så lave fastrentelån. De billigste fastrenter ligger på ca 2,5% for 5 års binding. Banken som tilbyr dette kan låne 5-års penger i markedet til ca 1,2% og låne de videre til deg for 2,5%. Dette er god butikk.

 

Innskudd i bank = Billig kapital for bankene

Innskudd fra kunder er en av bankenes måter å skaffe seg kapital på, og vil normalt være bankens billigste form for finansiering når alle forhold tas i betraktning. Noen små banker har veldig høye innskuddsrenter på øvre del av 2-tallet. De større bankene (som DNB) ligger imidlertid i området 1,6-1.8%. Dette er for lavt til at du som innskyter kan opprettholde kjøpekraft over tid når skatt på renter, samt inflasjon medberegnes.

Man må bevege seg inn i ulike former for fond for å få høyere avkastning på pengene. Husk dog at risikofri rente er lav. Skal man ha høyere forrentning av kapitalen man ta en eller annen form for risiko. Det er dog viktig å vite at jeg med risiko her mener en sjans for at avkastningen i perioder kan bli litt negativ. Det er ingen risiko for at alle penger går tapt i norske verdipapirfond.

Pengemarkedsfond – lite å vinne i forhold til bankkonto

Det første alternativet har alltid vært pengemarkedsfond. Pengemarkedet defineres som lån mellom banker og obligasjonslån med kortere varighet enn ett år. Fond i denne klassen plasserer kundenes kapital i pengemarkedet, og tar noen tiendedels prosenter i honorar for å gjøre denne jobben. Med meget lave pengemarkedsrenter blir resultatet nå stort sett lavere avkastning enn for bankkonto. Det er null eller lite å hente her. Korte obligasjonsfond er noe bedre, men også her blir avkastning trolig lav.

 Høyere avkastning = Enten renterisiko eller kredittrisiko

Det fins ingen risikofri løsning annet enn risikofri rente, og den er lav. Skal man få høyere avkastning kan man enten kjøpe obligasjonsfond som eier mer langsiktige obligasjoner, eller man kan kjøpe obligasjonsfond som låner ut penger til motparter det knytter seg noe risiko til (selskapsobligasjonsfond). Det fins også noen valutasikrede internasjonale fond.

Lange obligasjoner vil stige i verdi når renten faller, men falle i verdi om renten stiger. Dette fordi de hele tiden prises til gjeldende referanserente i markedet for sin tidshorisont. Renten har falt de siste år, og på fondsrangeringer kan man derfor se korte og lange obligasjonsfond med ganske god avkastning. Noen av bankenes makroøkonomer tror dette kan fortsette videre, mens enkelte spår oppgang i rentene. Ingen vet, men som sagt innledningsvis prises 2-5 års renter nå meget lavt. Dette er også hva du kan forvente å få i dette tidsperspektivet dersom rentene står stille. Stiger renten vil du få kurstap, og kun ved videre rentefall vil du få kursgevinster.

Selskapsobligasjoner = Høyere avkastning, men høyere risiko

To typer obligasjonsfond investerer i selskapsobligasjoner. De mest kjente kjøper obligasjoner i svært sikre selskaper som kraftselskaper og store aktører som Statoil, Telenor, DNB o.l. Lånene til disse selskapene kalles «Investment grade». Som kunde kan du i slike obligasjonsfond få noe høyere rente enn bankrenten, men ikke mye.

Mulighet for virkelig høy rente får man først i Høyrentefondene som kjøper obligasjoner i selskaper med mer tvilsom kredittverdighet. I en slik portefølje vil det av og til være noen selskaper som ikke klarer å betjene lånene sine, og som rett og slett går konkurs. Derfor må også disse selskapene betale en veldig høy rente på sine lån. 6-10% er ikke uvanlig.

Høyrentefond var veldig populært i Norge en stund inntil i fjor høst da oljeprisen og oljeinvesteringene begynte å falle. Mange investorer oppdaget at fondene de satt i hadde gitt lån til alt som var av olje-, rigg- og shippingselskaper, og det har blitt et rush mot nødutgangen. Dette har ført til store kursfall i disse fondene, og dette pågår ennå. Man får godt betalt for å ta risiko i disse fondene nå, men det er kanskje ennå noe tidlig å spå at kursfallet er over.

Det er et visst element av aksje-risiko i disse fondene. Går selskapene bra vil de betale gjelden sin i tide og gi deg høye renter underveis. Går selskapet under er fondet ditt plutselig medeier i en rigg eller eier et hull i bakken oppe i Lappland (ref. Northland Resources). Høyrentefondene eier imidlertid ganske brede porteføljer av lån, så en konkurs betyr ikke at du som kunde taper alt. Det kan dog bety kursfall under kursen du kom inn på. På den annen side vil en bedring i kredittmarkedene gjøre en inntreden i disse fondene svært gunstig. Det har vært flere perioder hvor høyrentefond har gitt bedre avkastning enn aksjefond.

 Oppsummert – Renten er lav. Det må vi leve med

Renten er lav og det gir veldig billig finansiering for næringslivet. Dette er positivt for aksjemarkedet, og dette er en av grunnene til at jeg selv foretrekker aksjer som investeringsform. Vil man ha en helt sikker plassering vil det også være helt sikkert at renten blir lav. Skal man ha håp om noe høyere avkastning må man enten kjøpe lengre obligasjonsfond og risikere kurstap ved renteoppgang, eller kjøpe høyrentefond og risikere kurstap ved videre forverring av norsk økonomi. Det er ikke lett å velge.

 _______________________________

Selv har jeg for tiden valgt å plassert “rentedelen” av min langsiktige investerinsportefølje i brede utbyttefond (ETF’ene SDIV og DIV). Disse gir for tiden en løpende yield på ca 6% og månedlige utbytter. Men selv om fondene eier trauste selskaper er dette aksjefond og de er notert i US Dollar. Verdiene svinger derfor noe, og både oppside og nedside er større enn for rentefond.

_________________________________

PS: Mine innlegg er ment å gi informasjon og innsikt, og er ikke å tolke som en direkte kjøps- eller salgsanbefaling. Posisjoner man tar i markedet må tilpasses den enkelte type investor/sparer. Les gjerne også Sparevettreglene og Investorvettreglene for mine anbefalinger på investoradferd. For alle mine innlegg og kommentarer, følg meg på Twitter@KarlNordnet

Bør noen du kjenner også lese dette innlegget? Bruk linkene under for å dele det videre.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
1 Kommentar
eldste
nyeste mest stemmer
Se alle kommentarer
Gjest
Gjest
14.07.2019 14:38

Trenger du et lån for å finansiere prosjektet ditt eller utvide virksomheten din?
Vi er investorer som gir ut lån på 1,9% rente, hvis interessert vennligst send oss din prosjektplan via e-post til: alas_loanfirm@outlook.com eller whatsapp-+1 (859-594-2902)

Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert