Gå til hovedinnhold

Hvordan sikre porteføljen – vi ser på korrelasjoner

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Øystein Nerva, blogger, analytiker og langsiktig investor. Se Trifektum.no

Når børsene først faller er det typisk for sent å gjøre endringer. Det er nemlig i gode tider du legger grunnlaget for å håndtere de dårlige. Du er ikke alene om du angret på at du ventet med å gjøre den endringen du har tenkt på så lenge når korona-panikken kom på starten av året. Nå har vi heldigvis fått en ny sjanse.

Enkle korrelasjonsstudier er et nyttig verktøy for å finne ut hva en trenger mer eller mindre av i porteføljen. Her er en måte å gjøre det på. Alle investeringene som er inkludert i analysen er tilgjengelige for Nordnet-kunder.

Lærdommen for min egen portefølje er at det enkle ofte er det beste – det er ofte nok sikring å droppe valutasikring. Men alt etter hvordan din portefølje ser ut i dag vil det være forskjellige lærdommer å hente.

Forløperen til dette innlegget er et tidligere publisert innlegg på min egen blogg: Trifektum.

Her kan du lese mitt innlegg om porteføljeanalyser.

Her kan du lese hvordan min portefølje så ut i desember 2020. Takk til Nordnet for at jeg fikk bruke deres data til beregningene jeg gjør i innlegget.

Sammenhengen mellom risiko og avkastning

Alle investeringstyper er forskjellige. Noen har en tendens til å gi lav avkastning og svinge lite, andre har historisk gitt høy avkastning men svinger mye. I dette innlegget analyserer jeg følgende investeringsalternativer:

  • Globale aksjer
  • Norske aksjer
  • Eiendomsaksjer (REITs)
  • Amerikanske statsobligasjoner
  • Globale HY-obligasjoner
  • Gull
  • Bitcoin

I tillegg ser vi på valutaeffekten av å investere i utlandet, for den er ikke ubetydelig.

Punktene nedenfor viser gjennomsnittlig årlig avkastning og volatilitet (standardavvik). Størrelsen på punktene indikerer Sharpe Ratio (avkastingen relativt til svingningene):

På denne linken finner du interaktiv versjon av illustrasjonen ovenfor.

Det grunnleggende når det kommer til å sikre porteføljen er å ikke legge alle eggene i samme kurv. Det vil si at vi burde spre investeringene over flere aktivaklasser. La oss se hvordan avkastningene på noen utvalgte investeringsalternativer har rangert de siste årene.

Analysene jeg gjør er basert på historiske avkastningstall, som ikke nødvendigvis er representative for de kommende årene.

Vinneren det ene året blir sjelden vinneren det neste​

I tabellen nedenfor rangerer vi investeringsalternativene fra høyest til lavest avkastning hvert år fram til mai 2020 i USD.

Hvis du studerer avkastningstabellen vil du nok streve med å finne noen mønster, og det illustrerer noe av utfordringen vi investorer står ovenfor. Nemlig at det er vanskelig å velge den beste investeringen år etter år. Det er fordi investeringen på topp det ene året kan være på bunn det neste.

Her er en interaktiv versjon av avkastningstabellen.

  • Lange statsobligasjoner (Stat) har generelt gjort det bedre enn man skulle tro. Beste avkastning i 3 av ca 22,5 år, og dårligst avkastning i kun ett år.
  • Det er ikke alltid sånn at det lønner seg å være norsk investor i utenlandske aksjer: Vi finner USD/NOK både høyt og lavt på rangeringen.
  • Gull ser ut til å ha en stabiliserende effekt da avkastningen ofte rangerer midt på treet.
  • For Bitcoin (BTC) har vi kun data fra 2014, men siden da har krytptovalutaen rangert på topp i fem av seks år. Det faktum at Bitcoin rangerte nederst det ene året det ikke var på topp er en god illustrasjon av hvor mye denne svinger.
  • Oslo Børs (OSEBX) har hatt mange år i øverste halvdel av rangeringen.
  • Statsobligasjoner (veldig lange amerikanske) svinger mer enn HY-obligasjoner. Faktisk finner vi statsobligasjoner blant de to øverste eller nederste aktivaklassene (ytterpunktene) i halvparten av årene.

De tre investeringskategoriene – aksjer, renter og alternative investeringer​

Det grunnleggende når det kommer til å sikre porteføljen er å ikke legge alle eggene i samme kurv. Det vil si at vi burde spre investeringene over flere aktivaklasser. For enkelhets skyld deler vi alternativene i tre aktivaklasser: aksjer, renter og alternative investeringer.

Aksjer

Aksjemarkedet er det åpenbare alternativet når du er villig til å ta høyere risiko for å oppnå høyere avkastning.

Det tryggeste alternativet i aksjemarkedet er globale indeksfond. Grunnen til det er at du ikke blir så påvirket av hva som skjer i enkelte land eller i enkelte sektorer. Globale aksjer har i gjennomsnitt steget med 9% hvert år siden 1998.

Konsentrerer du investeringene i ett land, for eksempel Norge, vil porteføljen din bli avhengig av hva som skjer i Norge og i energisektoren. Likevel har du spredt eggene nok til at du ikke er avhengig av et enkelt selskap. Oslo børs har i gjennomsnitt steget med 11% hvert år siden 1998, og svinger mer enn globale aksjer.

Jo mer spisset du er, jo større avvik fra verdensindeksen vil du oppleve, på godt og vondt.

Her kan du lese om forholdet mellom antall aksjer i porteføljen og forutsigbarheten på forventet avkastning.

I denne analysen har jeg også inkludert børsnoterte eiendomsaksjer (REITs). De kjennetegnes ofte av å betale gode utbytter. Amerikanske REITs har i gjennomsnitt steget med 9% i året.

Den enkleste måten å investere i globale aksjer er gjennom et indeksfond som dette.

Renter

Renter, spesielt statsobligasjoner, er det klassiske alternativet når du skal diversifisere bort risiko. Det er et populært alternativ fordi de pleier svinge annerledes enn aksjer (negativ korrelasjon). På grunn av ekspansiv pengepolitikk i etterkant av 2008 har også avkastningen vært svært god. Amerikanske statsobligasjoner, målt med fondet iShares 20+ Year Treasury Bond ETF, har i gjennomsnitt steget med 11% hvert år.

Globale HY-obligasjoner, som er betydelig mer risikable har steget med 10%.

Argumentet for å legge noen av eggene i rentekurven er diversifiseringseffekt som kan glatte over svingningene i aksjemarkedet.

Alternative investeringer

Men vi trenger ikke gå til obligasjoner for å glatte over svingningene i portefølje. Det finnes flere måter å diversifisere på, og avkastningen har i tillegg vært god for mange. I denne analysen ser jeg på tre: Gull, Bitcoin og eiendomsaksjer (REITs)

Et sentralt argument for å investere i gull eller Bitcoin er ofte at begge eksisterer i begrenset mengde. Du kan ikke øke utvinningstakten av gull over natten, og antall Bitcoin som kan utvinnes halveres omtrent hvert fjerde år. Derfor brukes begge som en slags sikring mot inflasjon. Av samme grunn kalles ofte Bitcoin for det digitale gullet, men la deg ikke lure av det robuste kallenavnet. Som vi skal se senere svinger Bitcoin betydelig mer enn gull.

Gull har i gjennomsnitt steget med 13 %, og Bitcoin mye mer enn det, men begrenset av lite data og til prisen av store svingninger. Denne ETFen er en enkel eksponering mot Bitcoin, og denne for gull.

Valutaeffekten

Fra utenlandske investorer sitt ståsted er små valutaer en risikabel investering, og en investering man trekker seg ut fra så fort farvannet begynner bli urolig. I urolige farvann foretrekker investoren en stor og robust valuta, som amerikansk dollar.

Derfor er vi heldige som bor i ett lite land med egen valuta. For i praksis betyr det krona pleier falle mot (for eksempel) dollar i urolige tider. Det er det samme som at dollar stiger mot krona, og det betyr at våre utenlandske aksjer faller mindre i norske kroner enn i sin lokale valuta. Ulempen er at vi ofte opplever det motsatte i gode tider. Kort fortalt har valuta pleid å være en god sikring mot korreksjoner fordi en svinger annerledes enn aksjemarkedet.

Korrelasjoner

I en portefølje vil vi helst kombinere investeringer som svinger forskjellig. På den måten svinger ikke porteføljen samlet så mye. Korrelasjoner sier noe om hvorvidt noen investeringer svinger likt, eller ulikt. Korrelasjonsmatrisen er basert på månedlige observasjoner, og viser derfor hvordan de forskjellige investeringene korrelerer mot hverandre måned for måned.

Her er en interaktiv versjon av korrelasjonsmatrisen.

Tallene i tabellen (korrelasjonskoeffisienten) varierer mellom -1 og 1:

  • Hvis korrelasjonen mellom to investeringsmuligheter er 0 så betyr det at de bevegelsene i de to ikke har noe med hverandre å gjøre.
  • Hvis korrelasjonen er over 0 så betyr det at i måneder hvor den ene stiger så vil ofte den andre også stige. Og vise versa. Jo høyere korrelasjonskoeffisienten er, jo likere er svingningene.
  • Hvis korrelasjonen er under 0 så betyr det at den ene ofte stiger når den andre faller. Jo mer negativt tallet er, jo mer forskjellig svinger de.

Det vi søker er kombinasjoner med negative sammenhenger kombinert med positiv forventet avkastning.

Hvordan du definerer forventet avkastning etterlater jeg deg å avgjøre. Noen bruker historisk avkastning som forventet avkastning. Andre bruker egne analyser, og mange bruker en kombinasjon av egne analyser og historiske avkastningstall.

Konklusjon

Som vi nylig har blitt påmint er det ofte for sent å gjøre endringer når børsene først faller. Men nå har vi fått en ny mulighet. Kanskje hjelper analysen ovenfor deg til å se hva du burde gjøre med porteføljen din, eller kanskje du fikk lyst til å lage en tilsvarende analyse på din egen portefølje.

Når det gjelder min egen portefølje den godt diversifisert på tvers av mange land, og noen forskjellige aktivaklasser. På den andre siden er omtrent 50% av porteføljen enten er i norske aksjer eller i valutasikrede globale fond. Det betyr at jeg gikk glipp av den motsykliske effekten til USD/NOK med halve porteføljen min. Det bidro til lavere avkastning enn ønsket når koronakrisen inntraff. Selv om det har vært negativt i det siste vet vi nå at det ikke alltid er slik.

Som du har hørt før er ikke historisk avkastning noe garanti for fremtidig avkastning. Det samme gjelder korrelasjonene avledet av de historiske avkastningene. Gjør derfor alltid egne analyser og vurderinger før du investerer.

* Følgende indekser/produkter er brukt i dette innlegget: Lange statsobligasjoner: TLT – iShares 20+ Year Treasury Bond ETF, Verdensindeksen (ACWI): MSCI ACWI TR (gross), BTC: Bitcoin, Norske aksjer: OSEBX, REITs: ACWI IMI Core RE (Large+Mid+Small cap) Core Real Estate TR, HY-obligasjoner: ICE BofA US High Yield Index TR.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Abonner
Gi meg beskjed
guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer