Hvordan velge riktig fond, og tjene mer penger?

Når du plasserer pengene dine i aksjemarkedet er det fordi du vil se de vokse. Pass på at avkastningen din ikke spises opp av høye kostnader. For deg som ikke ønsker å bruke mye tid på aksjemarkedet finnes det en rekke gode fond med lave forvaltningsavgifter.

Det har blitt vanskeligere og mindre gunstig å være fondsforvalter de senere årene, samtidig har det blitt mye lettere og mer gunstig å være fondsinvestor. For en som kjøper verdipapirfond er det tre faktorer som er viktig:

1. Utvalget som er tilgjengelig for kjøp
2. Kvaliteten på verdipapirfondene
3. Prisen du betaler for kjøp og årlig forvaltning av fondet

Fondsutvalget er stort

Antall fond som er tilgjengelig for kjøp er større enn noensinne. Hos Nordnet får du i dag tilgang til rundt 600 tradisjonelle fond, i tillegg til svært mange børsnoterte fond, også kalt ETFer (Exchange Traded Funds).

Kvaliteten er god

Drift av et verdipapirfond er lovregulert både i Norge, EU og øvrig internasjonalt. Dette sikrer at alle fond oppfyller strenge kvalitetskriterier med hensyn på spredning av investeringene, informasjon til investorene, sikkerhet for kapitalen og hvilke kostnader som kan belastes fondet.

Ikke minst er det viktig med informasjon om hvordan fondet investerer, hvilke type referanseindeks det måles mot og hvordan de historiske resultatene har vært. Dette er i dag lett tilgjengelig på nettet, og eksterne byråer som Morningstar gir deg kvalitetssikring, sammenligning og rangering av fond.

Prisen betyr mye

Prisene har falt, men det er fortsatt mange som betaler alt for høye kostnader i forhold til hva de får tilbake. Tidligere måtte du betale avgift både for kjøp og salg av fond. Dette har vi i sin helhet avskaffet hos Nordnet. Alle fond kan handles gratis hos oss. Pengene dine går dermed uavkortet til å kjøpe andeler i produktiv virksomhet, det vil si aksjer. Tradisjonelle aksjefond har imidlertid fremdeles nokså høye årlige forvaltningskostnader. Forvaltningskostnaden påløper uansett om fondet har gått opp eller ned gjennom året, og uansett om forvalteren har gjort det bedre enn indeksen han/hun måles imot eller ikke.

Eksempel

La oss si at du investerer i et aksjefond med en forvaltningskostnad på 1,4 %, noe som høres lite ut. Gjennomsnittlig årlig avkastning i aksjemarkedet i langsiktig historikk ligger i området rundt 10 %. Sett i forhold til dette går altså 1/7 av avkastningen din til noen andre enn deg selv. De fleste råder deg til å bruke et perspektiv på minst 10 år om du skal investere i aksjefond. På 10 år har 100 000 blitt til ca. 87 000 om du bare trekker fra 1,4 % årlig. Når dette bakes inn i fondsavkastningen er det imidlertid ikke så lett å se det, men effekten er der – noen andre spiser av kapitalen din hvert år.

Effekt av forvaltningskostnader

Illustrasjonen over viser den rene effekten av 1,4 % forvaltningskostnad, det vil si 8,6 % avkastning hvert år i stedet for 10 % i gjennomsnitt. I realiteten svinger kursene i aksjemarkedet betydelig fra år til år og denne effekten er derfor vanskeligere å se. Men den er der, og øker år for år som følge av rentes rente effekten. I eksempelet over vil faktisk 23 % av avkastningen din ha havnet hos forvalteren i løpet av 15 år i stedet for hos deg.

Et konkret eksempel

Her vises et globalt indeksfond som selges av en norsk leverandør målt opp mot Morgan Stanley World Indeks – Verdensindeksen. Fondet har gjort det ca 11 % dårligere enn indeksen over 8 år, noe som temmelig nøyaktig tilsvarer fondets forvaltningskostnad på 1,25 % årlig. Som vi ser betyr kostnader mye over tid, og betydningen er økende. Det er et matematisk faktum og skyldes rentes rente effekten. Einstein beskrev en gang dette som den sterkeste kraften i universet. Sørg derfor for at pengene jobber for deg og ikke for forvalteren.

Historisk kunne forvalterne ta disse kostnadene fordi investorene hadde få alternativer. Nå er det lett for kundene å komme seg inn i markedet direkte gjennom indeksfond. Dette er fond som for en svært lav kostnad passivt følger en aksjeindeks.

I tillegg er de fleste børsnoterte fond (ETFer) indeksfond. Fordelen med disse er at du kan handle de på samme måte som en aksje og komme deg raskt ut og inn. Forvaltningskostnaden på begge fondsgrupper er veldig lav, som regel mellom 0,5 % og 0,09 % årlig. Det er viktig å merke seg at det påløper kurtasjekostnader ved kjøp og salg av disse fondene, på samme måte som for en aksje.

Hva bør du gjøre?

Tre faktorer avgjør din langsiktige kapitalavkastning. Det første er avkastningen i markedet – gjerne målt ved den aksjeindeks som er referanse i markedet man er i, eksempelvis OSEFX – Oslo Børs Fondsindeks. Det andre er fondets kostnader – dets forvaltningsavgift. Den vil alltid komme til fratrekk på hva du tjener i markedet. Det tredje er forvalterens mer- eller mindreavkastning i forhold til indeksen.

Den første faktoren er kortsiktig usikker, men langsiktig relativt sikker. Aksjer er eierandeler i næringslivet, og det lønner seg å være eier over tid. Den andre er helt sikker. Kostnadene kommer hvert år. Den tredje faktoren er igjen usikker. Klarer forvalterne å levere bedre avkastning enn markedet? Historien viser at få klarer dette. Vi finner i statistikken alltid noen fond som slår indeks i en gitt tidsperiode. Det er likevel veldig få som konsistent klarer å slå referanseindeksen sin. Det vil si både på 10, 5, 3 og 1 års sikt. Sjekk gjerne selv.

Konklusjonen blir derfor at det beste for de fleste er å investere i et indeksfond. En av verdens mest kjente investorer, Warren Buffet sa dette på spørsmål om hva han ønsket ble gjort med formuen etter hans død:

«Plasser 10 % av kontantene i kortsiktige statsobligasjoner og 90 % i et lavkost S&P 500 indeksfond». (Warren Buffet 2014). Klarere kan det ikke sies.

Eksempler på lavkost indeksfond

• ETFer – tradisjonelle fonds populære lillebror
• De mest populære fondene i 2016
• 4 ting du må tenke på når du bytter eller selger fond

Publisert første gang 15. mai 2014. Oppdatert 9. januar 2016.