Nordnetbloggen

Hvordan velge riktig fond, og tjene mer penger?

Når du plasserer pengene dine i aksjemarkedet er det fordi du vil se de vokse. Pass på at avkastningen din ikke spises opp av høye kostnader. For deg som ikke ønsker å bruke mye tid på aksjemarkedet finnes det en rekke gode fond med lave forvaltningsavgifter.

Det har blitt vanskeligere og mindre gunstig å være fondsforvalter de senere årene, samtidig har det blitt mye lettere og mer gunstig å være fondsinvestor. For en som kjøper verdipapirfond er det tre faktorer som er viktig:

  1. Utvalget som er tilgjengelig for kjøp
  2. Kvaliteten på verdipapirfondene
  3. Prisen du betaler for kjøp og årlig forvaltning av fondet

Fondsutvalget er stort

Antall fond som er tilgjengelig for kjøp er større enn noensinne. Hos Nordnet får du i dag tilgang til rundt 600 tradisjonelle fond, i tillegg til svært mange børsnoterte fond, også kalt ETFer (Exchange Traded Funds).

Kvaliteten er god

Drift av et verdipapirfond er lovregulert både i Norge, EU og øvrig internasjonalt. Dette sikrer at alle fond oppfyller strenge kvalitetskriterier med hensyn på spredning av investeringene, informasjon til investorene, sikkerhet for kapitalen og hvilke kostnader som kan belastes fondet.

Ikke minst er det viktig med informasjon om hvordan fondet investerer, hvilke type referanseindeks det måles mot og hvordan de historiske resultatene har vært. Dette er i dag lett tilgjengelig på nettet, og eksterne byråer som Morningstar gir deg kvalitetssikring, sammenligning og rangering av fond.

Prisen betyr mye

Prisene har falt, men det er fortsatt mange som betaler alt for høye kostnader i forhold til hva de får tilbake. Tidligere måtte du betale avgift både for kjøp og salg av fond. Dette har vi i sin helhet avskaffet hos Nordnet. Alle fond kan handles gratis hos oss. Pengene dine går dermed uavkortet til å kjøpe andeler i produktiv virksomhet, det vil si aksjer. Tradisjonelle aksjefond har imidlertid fremdeles nokså høye årlige forvaltningskostnader. Forvaltningskostnaden påløper uansett om fondet har gått opp eller ned gjennom året, og uansett om forvalteren har gjort det bedre enn indeksen han/hun måles imot eller ikke.

Eksempel

La oss si at du investerer i et aksjefond med en forvaltningskostnad på 1,4 %, noe som høres lite ut. Gjennomsnittlig årlig avkastning i aksjemarkedet i langsiktig historikk ligger i området rundt 10 %. Sett i forhold til dette går altså 1/7 av avkastningen din til noen andre enn deg selv. De fleste råder deg til å bruke et perspektiv på minst 10 år om du skal investere i aksjefond. På 10 år har 100 000 blitt til ca. 87 000 om du bare trekker fra 1,4 % årlig. Når dette bakes inn i fondsavkastningen er det imidlertid ikke så lett å se det, men effekten er der – noen andre spiser av kapitalen din hvert år.

Hvordan velge riktig fond
Effekt av forvaltningskostnader

Effekt av forvaltningskostnader

Illustrasjonen over viser den rene effekten av 1,4 % forvaltningskostnad, det vil si 8,6 % avkastning hvert år i stedet for 10 % i gjennomsnitt. I realiteten svinger kursene i aksjemarkedet betydelig fra år til år og denne effekten er derfor vanskeligere å se. Men den er der, og øker år for år som følge av rentes rente effekten. I eksempelet over vil faktisk 23 % av avkastningen din ha havnet hos forvalteren i løpet av 15 år i stedet for hos deg.

Et konkret eksempel

Her vises et globalt indeksfond som selges av en norsk leverandør målt opp mot Morgan Stanley World Indeks – Verdensindeksen. Fondet har gjort det ca 11 % dårligere enn indeksen over 8 år, noe som temmelig nøyaktig tilsvarer fondets forvaltningskostnad på 1,25 % årlig. Som vi ser betyr kostnader mye over tid, og betydningen er økende. Det er et matematisk faktum og skyldes rentes rente effekten. Einstein beskrev en gang dette som den sterkeste kraften i universet. Sørg derfor for at pengene jobber for deg og ikke for forvalteren.

Fond (blå) vs indeks. Kilde www.morningstar.no
Fond (blå) vs. indeks. Kilde www.morningstar.no

Historisk kunne forvalterne ta disse kostnadene fordi investorene hadde få alternativer. Nå er det lett for kundene å komme seg inn i markedet direkte gjennom indeksfond. Dette er fond som for en svært lav kostnad passivt følger en aksjeindeks.

I tillegg er de fleste børsnoterte fond (ETFer) indeksfond. Fordelen med disse er at du kan handle de på samme måte som en aksje og komme deg raskt ut og inn. Forvaltningskostnaden på begge fondsgrupper er veldig lav, som regel mellom 0,5 % og 0,09 % årlig. Det er viktig å merke seg at det påløper kurtasjekostnader ved kjøp og salg av disse fondene, på samme måte som for en aksje.

Hva bør du gjøre?

Tre faktorer avgjør din langsiktige kapitalavkastning. Det første er avkastningen i markedet – gjerne målt ved den aksjeindeks som er referanse i markedet man er i, eksempelvis OSEFX – Oslo Børs Fondsindeks. Det andre er fondets kostnader – dets forvaltningsavgift. Den vil alltid komme til fratrekk på hva du tjener i markedet. Det tredje er forvalterens mer- eller mindreavkastning i forhold til indeksen.

Den første faktoren er kortsiktig usikker, men langsiktig relativt sikker. Aksjer er eierandeler i næringslivet, og det lønner seg å være eier over tid. Den andre er helt sikker. Kostnadene kommer hvert år. Den tredje faktoren er igjen usikker. Klarer forvalterne å levere bedre avkastning enn markedet? Historien viser at få klarer dette. Vi finner i statistikken alltid noen fond som slår indeks i en gitt tidsperiode. Det er likevel veldig få som konsistent klarer å slå referanseindeksen sin. Det vil si både på 10, 5, 3 og 1 års sikt. Sjekk gjerne selv.

Konklusjonen blir derfor at det beste for de fleste er å investere i et indeksfond. En av verdens mest kjente investorer, Warren Buffet sa dette på spørsmål om hva han ønsket ble gjort med formuen etter hans død:

«Plasser 10 % av kontantene i kortsiktige statsobligasjoner og 90 % i et lavkost S&P 500 indeksfond». (Warren Buffet 2014). Klarere kan det ikke sies.

Eksempler på lavkost indeksfond

Navn Investeringsområde Årlig kostnad
Nordnet Superfondet Norge Oslo Børs – OBX 0,00 %
DNB Global Indeks Globalt – Verdensindeksen 0,31 %
Alfred Berg Indeks Classic Oslo Børs – Fondsindeksen 0,19 %
Handelsbanken   Europafond Index Europa 0,40 %
Handelsbanken   MSCI USA Index USA – MSCI USA indeks 0,40 %

Publisert første gang 15. mai 2014. Oppdatert 9. januar 2016.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

12
Skriv en kommentar

avatar
nyeste eldste mest stemmer
Gjest
Gjest
Etter 1 år – 98600, 2 år – 97219, 3 år – 95858, 4 år – 94516, 5 år – 93193, 6 år – 91888, 7 år – 90602, 8 år – 89333, 9 år – 88083 og 10 år – 86849. Enkel matte og hvis man aksepterer at 86849 er det samme som ca 87.000,- så har selvsagt Nordnetbloggeren rett. Det er altså ingen trykkfeil.
Gjest
Gjest
Hei Karl, Takk for en fin side: Lurer litt på det du skrev her : På ti år har 100.000 blitt til ca 87000 om man bare trekker ifra 1,4% årlig. Er det en trykkfeil et sted?
Gjest
Gjest
Gjest
Gjest
Jeg ser at noen ETF-er har tegningsgebyr og innløsningsgebyr på 3%. Er det høyt/lavt/vanlig? Vanguard regnes som å være bra på ETF, kommer dere til å tilby disse kurtasjefritt i spareavtalen? Det hadde vært supert.
Gjest
Gjest
Hei, og takk for spørsmål. Det er ingen tegningsgebyr på disse ETF’ene. Kun kurtasje ved handel, på samme måte som ved aksjekjøpt. Jeg har sett disse prosentene stå omtalt i pdf-filene som kommer opp om du trykker på fondsfakta, men det er altså feil. Vi har avtale om null kost ved månedsspar med iShares, Deutche Bank og XACT. For tiden er det ingen planer om det samme med Vanguard. Om det blir et «folkekrav» får vi se hva vi kan gjøre.
Gjest
Gjest

I faktabladet til db x-trackers EURO STOXX 50® ETF, et av ETFene dere tilbyr kurtasjefritt med spareavtale, står det at fondet prøver å replikere en prisindeks, altså ikke justert for utbytte. Det kan vel ikke stemme? Det må være verdens dyreste indeksfond i så fall. Faktabladet har ikke blitt oppdatert siden 2011 og det virker som om de følger en TRN indeks nå. Likevel.. Får ikke akkurat tillit til db x-trackers. «Målet er at din investering skal avspeile utviklingen til Euro STOXX 50® Index, som er utviklet for å avspeile utviklingen til aksjene i 50 av de største selskapene i… Les mer »

Gjest
Gjest
Lastet ned det nyeste faktabladet fra DB sine sider. Der står det: «The Index is a price return index. This means that the Index calculates the performance of the shares comprising the Index only, excluding the investment of dividends» For de fleste ETFene står det: «The Index is calculated on a total return net basis which means that all dividends and distributions by the companies are reinvested in the shares after tax.» Noen forklaring?
Gjest
Gjest
Får ikke opp DBX sine faktablad under spareavtale sidene på Nordnet : «404 Page not found» …. Som Ine spør om , så ønsker vi jo å vite om ETF’ene inkluderer Dividend eller ikke …. Det er ikke særlig attraktivt dersom denne holdes utenfor …
Gjest
Gjest
Hei Jeg forsøker å lese meg opp for å vurdere om ETF er en «ønsket» spareform ….. Ine skriver «I faktabladet til db x-trackers EURO STOXX 50® ETF, et av ETFene dere tilbyr kurtasjefritt med spareavtale, står det at fondet prøver å replikere en prisindeks, altså ikke justert for utbytte. Det kan vel ikke stemme? Det må være verdens dyreste indeksfond i så fall.» Kan ikke helt se at hun fikk svar på dette …
Gjest
Gjest
Vil det ikke være en fordel for kunder av Nordnet om Vanguard ETF’er ble tilgjengelig via spareavtale ? Trodde at endel av Vanguard sine ETF’er hadde lavere «Expense ratio» (årlig forvaltningshonorar ?) Eksempelvis så ligger VTI på 0.05% (https://personal.vanguard.com/us/funds/snapshot?FundId=0970&FundIntExt=INT) Er det noen fordeler med å bruke iShares, Deutche Bank og XACT for det amerikanske marked ?
Gjest
Gjest
Ser at det finnes en del ETFer som investerer i rentepapirer. ETFer blir vel betraktet som aksjer når det kommer til skatt? Betyr dette at rentefond i ETF-form får skjermingsfradrag?
Gjest
Gjest
Takk for spørsmålet. Vi har intet fasitsvar på dette, og anbefaler at du kontakter et skattekontor med et konkret eksempel. At obligasjoner skulle blitt sett på som aksjer når obligasjonsfondet handles som en ETF virker imidlertid ikke logisk. Det er et obligasjonsfond selv om det omsettes på børs. Også obligasjonene handles jo på børsen.
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert