Gå til hovedinnhold

Hvorfor det ikke er hyperinflasjon i USA

Storbanken JP Morgan Chase meldte i går om at de vedtar en rekordbot på 13 milliarder dollar som betales til den amerikanske staten for bankens rolle i husboblen i USA. Lån ble gitt til personer som aldri burde fått det, og til slutt krasjet bolig- og aksjemarkedet i det vi kjenner som Finanskrisen i 2008.

JPM er blant bankene som har overlevd krisen som følge av tilførsel av kreditt fra den amerikanske staten. Nå henter altså staten tilbake en god del av denne tilførselen. Dels gjennom slike bøter, skatt på bankenes overskudd, økte reservekrav til bankene samt rentebetalingene på lån fra sentralbanken. Bankene tvinges til å sette mer penger inn i sentralbanken (The Fed) eller holde det i statsobligasjoner (fra The Treasury) som reserver. Dette styrker Fed’s balanse, og øker den amerikanske staten (Treasury’s) låneevne.

Debatten om kvantitative lettelser (QE) i USA må sees i sammenheng med dette. Under det nåværende systemet kjøper Fed diverse langsiktige obligasjoner for 85 mrd USD i måneden. Selgerne er amerikanske banker og finansinstitusjoner. Flere av sistnevnte er egentlig statlig eiet, slik som boligutlånerne «Fannie Mae» og «Freddie Mac». Obligasjonene er stort sett statsobligasjoner (gjeld fra Treasury) eller obligasjoner med pant i eiendom (asset backed securities). Blant sistnevnte kan det være en god del boliglån som ellers ville vært vanskelig omsettelige for bankene. Disse har blitt vippet over til The Fed som holder de inntil de igjen kan selges, tilbakebetales eller avskrives.

Statsgjeld og vanskelig omsettelige pakker med boliglån blir altså byttet ut mot likvid kortsiktig cash i bankenes og boliglånsinstituttenes balanser. The Fed blir sittende med en del boliglån, samt en del statsgjeld. Av den amerikanske statens utestående gjeld på 17 trillioner eier faktisk sentralbanken mer enn 2 trillioner allerede. Rentene på dette tilbakeføres til staten fra sentralbanken regelmessig. De låner jo av seg selv. Lånene kunne også vært slettet, men holdes som en del av den utøvende pengepolitikken. Kvantitative lettelser…

Det er altså flere agendaer og mål samtidig her. Bankene ble gitt en mulighet til å overleve under finanskrisen. Penger tilført fra Staten hentes tilbake som bøter, renter på lån, krav til økte reserver i bankene og skatt på finansinstitusjonenes overskudd. Nødvendigheten av å selge unna eller tvangsinndrive store mengder huslån ble unngått og utsatt. Boligmarkedet har blitt gitt tid til å bedre seg (dermed er færre lån i faresonen), og økonomien unngikk hard krasjlanding.

Sentralbanken tar på seg å sitte med lange obligasjoner en stund i bytte mot kort cash, som for en stor del går tilbake igjen til sentralbanken som reserver. Gjennom å ta unna en stor del av tilbudet av lengre obligasjoner tvinger sentralbanken ned renten på disse.

De gjør med andre ord både mer penger tilgjengelig og de gjør det mindre attraktivt å sette kapitalen til langsiktig passiv forrentning i obligasjoner. En klar effekt er at en del kapital finner også veien til aksjer. Vi ser jo det. De ønsker også å skape et visst  inflasjonspress da dette reduserer verdien av den utestående gjelden over tid.

Men hva når lånene en gang skal tilbakebetales? Vel, hele prosessen gjør jo at en stor del av lånene fra aktører i økonomien (banker, boligkjøpere etc) faktisk har muligheten til å bli tilbakebetalt. Statens lån til seg selv kan slettes, og vil forsvinne fra Fed’s balanse når de en gang gjøres opp.

I mellomtiden har USA kjøpt seg tid slik at økonomien slapp en knallhard landing… Elegant, om det fungerer.

 

For ytterlig interesserte er her en link til et bra amerikansk blogginnlegg om Kvantitative lettelser.

_________________________________

Spørsmål eller kommentarer mottas med takk. Kommenter gjerne under artikkelen, eller send meg melding på Twitter.

PS: Mine innlegg er ment å gi informasjon og innsikt, og er ikke å tolke som en direkte kjøps- eller salgsanbefaling. Posisjoner man tar i markedet må tilpasses den enkelte type investor/sparer. Les gjerne også Sparevettreglene og Investorvettreglene for mine anbefalinger på investoradferd.

For alle mine innlegg og kommentarer, følg meg på Twitter: @KarlNordnet

 

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Abonner
Gi meg beskjed
guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer