Nordnetbloggen

Hvorfor investere i aksjer?

Jeg vil i to blogginnlegg skrive litt om to viktige spørsmål for deg som vurderer å investere i aksjemarkedet:

  1. hvorfor investere i aksjer?
  2. hvordan investere i aksjer?

For mange er dette to sentrale spørsmål man lurer på i forbindelse med aksjesparing og som må besvares før man kan vurdere å investere i aksjemarkedet. Jeg vil først ta for meg hvorfor man burde investere i aksjer.

En av de første innvendingene som ofte kommer når jeg forklarer hva som er min viktigste interesse, er følgende: ”aksjer er ren gambling”. Holdningen om at investeringer i aksjer er litt som Las Vegas, hvor det er ren, skjær flaks som avgjør om du sitter igjen med gevinst eller ikke. Samtidig opplever jeg ofte at mange ønsker å spare i aksjer, men at de ikke tør, på grunn av risiko eller manglende forståelse.

Målet med dette innlegget er å gi noen begrunnelser for hvorfor man, som privatperson, burde investere i aksjemarkedet. Først og fremst tror jeg det er viktig at man slår seg til ro med at man ikke blir rik over natta i aksjemarkedet. I mediene sirkulerer det ofte historier om folk som gjør enorme summer over natta. Men for hver person som lykkes, med det man i finansmiljøet kaller ”en kule”, så er det mange som mislykkes. Skal du inn i aksjemarkedet så anbefaler jeg – på det sterkeste – at du tar de lange brillene på. Vær langsiktig! I stedet for å gå inn med håp om å bli rik over natta, så burde man i stedet lage en langsiktig plan på 5, 10 eller 15 år. Lag noe som ligner en sovjetisk femårsplan for økonomien og investeringene dine.  Det høres kjedelig ut, og min tilnærming er kanskje usexy og kjedelig, men i det lange løp mener jeg den fungerer. Vil du ha rask profitt og rikdom over natta, så er ikke min tilnærming attraktiv for deg. Da vil du ikke få noe nytte av dette innlegget og du kan likeså godt stoppe lesingen. Ønsker du derimot en konservativ, langsiktig tilnærming som gir gode muligheter for avkastning over tid, burde du lese videre.

Det er et intenst konkurranseforhold mellom våre skandinaviske naboland. Vi liker ikke å tape mot verken Danmark eller Sverige, enten det gjelder ski, håndball eller fotball. På et område, individuell aksjesparing, er vi nordmenn dårligere enn våre naboer, Danmark og Sverige. Staten Norge er derimot en aksjesparer av rang. Statens Pensjonsfond – Utland, eller populært kalt Oljefondet er faktisk verdens største statlige investeringsfond. Kan du tenke deg at Norge gambler bort hele sin oljeformue på verdens største kasino, nemlig verdens aksjemarkeder? I dag utgjør oljefondet rundt 6 300 milliarder. Det er over 1 million kroner per nordmann. Som privatperson kan du lære av svenskene, danskene og staten Norge. Du burde putte en større del av dine sparepenger i aksjemarkedet for å ta del i den verdiskapningen som foregår hver eneste dag. I stedet for at du som lønnstaker må jobbe for pengene hver dag, hvorfor ikke la pengene jobbe litt for deg i stedet?

Aksjer som eierandel i verdiskapende virksomhet

Mange har nok et abstrakt forhold til aksjer. Hva er i det hele tatt en aksje? Hvis man ser på kursutviklingen i på Oslo Børs fra dag til dag og følger med på hver eneste kurssvingning, så blir det slitsomt. Mange er nok av den oppfatning av at Oslo Børs kun er noen kurser som beveger seg enten på nyhetene, på nett eller i papiravisene. En aksje er faktisk en bekreftelse på at du har eierandel i en underliggende virksomhet. Denne virksomheten har kunder, leverandører, produkter, ansatte osv. Kjøper du en aksje i en virksomhet, så har du et direkte eierskap i den underliggende virksomheten. Du tar del i verdiskapningen til dette selskapet. Du kan delta på generalforsamling og stemme. Du vil, hvis selskapet går godt og har en utbyttepolitikk, motta utbytte. Dette kan være en årlig utbetaling, som kan benyttes til å reinvestere eller benyttes til forbruk. En aksje er derfor ikke bare kurser som fluktuerer på en skjerm, det er en liten eierandel i et selskap. Tenk som at du blir en bedriftseier, uavhengig av hvor stor posisjonen din er.

Aksjemarkedet har en tendens til å ha store svininger i det korte bildet. I det korte bildet er ofte aksjemarkedet en refleksjon av psykologien i markedet og svinger i takt med hva som er populært eller upopulært. I det lange bildet derimot reflekterer derimot aksjemarkedet verdiskapningen i det underliggende samfunnet. Økonomier har en tendens til å skape økonomisk vekst og dette er også årsaken til hvorfor aksjemarkedet skaper avkastning over tid – det følger den underliggende veksten i økonomien. Dette er også årsaken til at man må være langsiktig.

Hvis man kjøper et indeksfond, som investerer i hele Oslo Børs, så vil man ta del i den norske verdiskapningen. Kjøper du et globalt indeksfond, så vil du ta del i den verdiskapningen som skjer på verdensbasis. Den norske verdiskapningen og den globale verdiskapningen har en stigende trend og de selskapene som produserer varer og tjenester vil derfor nødvendigvis følge den norske eller den globale verdiskapningen. Man må derfor, i stedet for å tenke aksjekurser, tenke som at man tar del i verdiskapningen som disse virksomhetene produserer. Kjøper man brede nasjonale, regionale eller globale fond, så må man tenke at man tar del i disse områdenes verdiskapning. Det fantastiske med økonomisk vekst, er at det historisk har hatt en oppadgående trend. Det finnes imidlertid unntak, men selv i kriseåret 2009, da finanskrisen slo seg inn i verdens økonomier falt kun verdens bruttonasjonalprodukt med kun -0,5 %. Dette var den verste krisen siden Den Store Depresjonen som ble utløst av børskrakket i 1929. Allikevel falt verdens produksjon med kun 0,5 %! Året etter var derimot veksten tilbake i verdenskøkonomien med en vekst på 5,3 %. I årene etter har veksten i verdensøkonomien vært på 3,9 % (2011), 3,2 % (2012), 2, 9 % (2013). Det er verdens bedrifter som står for denne verdiskapningen, ved at de stadig selger flere produkter og tjenester. Verdens befolkning vokser med over 80 millioner mennesker i året. Dette vil også verdens ulike virksomheter nyte godt av og jeg mener at du som privatperson burde ta del i denne veksten.

Aksjer – et alternativ til den tradisjonelle boligsparingen

De aller fleste nordmenn gjør sin største ”investering” i sin bolig. Jeg skriver ”investering” fordi jeg ikke nødvendigvis ser på boligen som man bor i som en investering. Mange vil være uenig i dette og det er litt som å banne i kirken.  Det å kjøpe bolig i Norge er en del av den norske folkesjela. Det er mange årsaker til hvorfor man skal kjøpe en bolig, men i mine øyne er ikke dette en investering så lenge du bor i den selv, uten utleiemuligheter. Hvor mange får egentlig realisert den avkastningen man har i en bolig eller leilighet? Man kjøper seg bare opp i boligpyramiden.

Jeg mener man burde inspireres av tankegangen til Robert T. Kiyosaki, i hans «Rich Dad Poord Dad» når det gjelder hans skille mellom eiendeler og gjeld/forpliktelser. Eiendeler er noe som vil gi inntektsstrømmer. Gjeld er noe som innebærer kostnader. Dette er et viktig skille. For veldig mange, så sant du ikke leier ut deler av boligen din eller har en sekundærbolig du leier ut, så forblir boligen en forpliktelse. Eiendeler gir inntektsstrømmer, mens gjeld og forpliktelser gir utgifter. Dermed kan man si at eiendeler er noe som gir penger i lommeboka, mens gjeld og forpliktelser er noe som tar penger ut av lommeboka.

Og jeg vil også hevde at, for de aller fleste, så er boligen en utgiftspost. Når man har nedbetalt boligen er det svært få som for nyte godt av gevinsten. Mange nordmenn ville derfor hatt godt av å investere i produksjonsgivende virksomhet, som gir inntektsstrømmer. Mange nordmenn er ekstremt eksponert mot boligmarkedet og hadde hatt godt av å diversifisere sin sparing med investeringer i for eksempel aksjer. Dette vil medføre at du tar del i den verdiskapende virksomheten som foregår hver eneste dag. Jeg mener ikke at man ikke skal kjøpe bolig, men jeg er uenig i de som mener det nødvendigvis er en investering. Det å kjøpe for eksempel sin første bolig er tilknyttet mye følelser.  Jeg forstår verdien av det å ha sin egen bolig, særlig når man skal stifte familie og det å lage sitt eget hjem, men det er ikke nødvendigvis en investering som gir inntekter. Det å eie sin egen bolig har også, historisk sett, hatt en del skattemessige fordeler og lignende, men jeg skal ikke diskutere det nærmere. Man skal ikke lenger enn til Sverige før situasjonen er litt annerledes og andelen aksjesparing er mye høyere, boliginvesteringene mindre. Hvorfor er det slik at norsk ungdom absolutt MÅ inn på boligmarkedet før man er 25 år? Fokuset er nesten slik at boligkjøp er den eneste tilgjengelige investeringen som finnes.

Aksjer derimot, gir inntektsstrømmer. Selskapene har produksjonsgivende eiendeler som leverer overskudd og utbetaler utbytte. Disse kan man investere i ved å kjøpe for eksempel fond. Aksjer er den aktivaklassen som historisk sett har gitt best avkastning. Som Aksjonærforeningen skriver, så kan man, hvis man har et langsiktig perspektiv, forvente mellom 8 – 10 prosent avkastning i aksjemarkedet. Dette er bedre enn hva man kan få i banken, hvor man nå kun får maksimum 3 % rente uten noen form for binding eller kjøp av produktpakker. Aksjer, enten gjennom fond, eller enkeltaksjer bør, etter min oppfatning, være en ingrediens i en sunn personlig økonomi. Dette gjelder i særlig grad hvis du er ung og har mange år foran deg i aksjemarkedet.

Effekten av rentes rente

Jeg synes det er interessant å gjøre tidsserier med beregning av rentes rente. Effekten av rentes rente har jeg vært inne på tidligere. Denne effekten er sterk. Mange har vanskeligheter med å så verdien av små beløp og hva dette kan bli over tid.  Jeg har derfor gjennomført en beregning basert på et engangsinnskudd på 50 000 kroner. I tillegg har jeg gjennomført en ekstraberegning hvor man sparer 2 000 kroner i måneden i tillegg, og at sparebeløpet økes i takt med lønnsvekst, satt til 3 %.

Hvis man setter av 50 000 kroner i 2015 og sparer i 10 år med 8 % avkastning, så vil dette utgjøre 108 000 kroner i 2025. Hvis man i tillegg sparer 2 000 kroner i måneden, og øker sparingsbeløpet i takt med lønnsvekst på ca. 3 %, så vil man sitte igjen med 490 000 kroner etter 10 år. Gjør man tilsvarende med banksparing og en rente på 3 %, så får man 67 000 kroner etter 10 år, uten månedlig beløp, og 371 000 kroner med tilsvarende overnevnte månedlige beløp.

Strekker vi tidsserien ut til 15 år, så blir effekten sterkere. Etter 15 år med aksjesparing, med et engangsinnskudd på 50 000 kroner og 2 000 kroner i månedlig startbeløp, regulert med vekst på 3 %, vil summen utgjøre nesten 1 million kroner etter 15 år, eller nærmere bestemt 985 000 kroner. Uten månedlig sparing vil beløpet utgjøre 158 000 kroner. For banksparing med, samme beløp etter 15 år, vil beløpene utgjøre henholdsvis 655 000 kroner og 78 000 kroner.

Samtidig er det verdt å nevne at det ikke er gitt at renta forblir så lav som den er nå. Det vil påvirke om man ønsker en større del av pengene i banken. Men slik det er nå, så er det så vidt man bevarer kjøpekraften ved banksparing. Dette gjør aksesparing mer attraktivt. Samtidig så er det ikke gitt at aksjemarket gir 8 % avkastning over en tiårsperiode eller femtenårsperiode. Det er derfor man burde kombinere et engangsinnskudd med månedlig sparing, da det utjevner markedssvingninger. Når man skal investere pengene sine må man vurdere alternative avkastningsmuligheter, og for meg, så ser tradisjonell banksparing lite attraktivt ut i disse dager. Det er annerledes med BSU, da det ofte gir høyere rente og et veldig gunstig skattefradrag, men dette er ikke et alternativ for alle.

Oppsummering

Jeg vil oppsummere innlegget med følgende tre årsaker til hvorfor du burde investere sparepengene dine aksjer, og ikke bare i eiendom og banksparing:

  • Du tar del i den globale veksten i verdensøkonomien. Gjennom aksjer og fond har du direkte eller indirekte eiendeler i verdens verdiskapende virksomheter. Aksjer er derfor ikke gambling eller lotto. Tar man forhåndsregler og er tålmodig kan det gi gode resultater.
  • Forskjellen mellom eiendel og gjeld/forpliktelser. Aksjer innebærer eierskap i verdiskapende virksomhet som putter penger i lomma. Primærboligen man bor i er som regel en kostnad, så sant man ikke har utleiemuligheter i primærboligen, eller har en sekundærbolig til utleie. Mange vil nok være uenig i denne påstanden, men slik jeg tenker om begrepet eiendel, så gir det en kontanstrøm. Boligen man bor i, gir ingen kontantstrøm. Aksjer er derfor et alternativ til å putte alle pengene sine i boligmarkedet og en mulighet til å diversifisere. Hva skjer hvis vi skulle få et boligkrakk i Norge?
  • Effekten av rentes rente. Aksjemarkedet er historisk sett den aktivaklassen med best avkastning. Effekten av rentes rente over en tiårsperiode eller femtenårsperiode er stor. Aksjer burde derfor være en del av din personlige økonomi.

Jeg håper dette har bidratt til å avmystifisere myten om at aksjer er ren gambling. Tar man de lange brillene på og ikke forventer å bli rik i en håndvending, så kan aksjemarkedet gi solid avkastning over tid.  Neste artikkel vil omhandle hvordan man skal investere i aksjer.

Robin Øvrebø
Langsiktig, verdiorientert investor

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

3
Skriv en kommentar

avatar
nyeste eldste mest stemmer
Gjest
Gjest
Jeg har hørt om nye metoder for investering i leilighetshoteller. Det er leieavtalen for et hotellrom hvor man får fortjeneste fra kapasiteten til hele hotellet. Jeg synes det er en bra ting. Det er allerede et slikt leilighetshotell i Gdańsk. Utvikleren er Dekpol, og det kan sees at de klarte det fordi de bygger et annet leilighetshotell – Grano Residence. Jeg tror jeg vil investere i den. Fortjeneste er alltid verdsatt.
Gjest
Gjest
Jeg investerte en gang i en leilighet til utleie i Gdańsk fra Dekpol. Jeg var redd for at det var en feil, men det viste seg at det var en suksess. Nå vil jeg investere i deres andre slikt kompleks Grano Residence. Stor investering, garantert fortjeneste.
Gjest
Gjest
Veldig bra innlegg Roboin, enkelt å forstå, lærte noe her:)
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert