AWH Capital
Exchange Traded Funds i forhold til enkeltaksjer
Exchange Traded Funds (ETF`er) er en type fond investorer kan handle på børsen. Dette produktet handles like enkelt som enkeltaksjer. Det har blitt svært vanlig med ETF`er, og så å si alle aktører som leverer aksjehandel tilbyr i dag disse produktene.
ETF`er kan være sammensetninger av aksjer som skal kopiere indekser, sektorer eller bestå av porteføljer av verdipapirer med spesielle kriterier som lavbeta-, lavt prisede aksjer eller lignende. ETF`er som består av flere verdipapirer vil redusere den selskapsspesifikke risikoen i din portefølje.
Er din portefølje tilstrekkelig diversifisert?
ETF`er kan være et godt alternativ til investeringer i enkeltaksjer. Et problem for mange private investorer er at de ikke får en bred nok eksponering i markedet. Dette fører til at de ikke er godt nok diversifisert.
I henhold til tradisjonell finansteori burde en portefølje bestå av mange nok aksjer. I følge lærebøkene har investorer diversifiseringsgevinster opp til 15 aksjer. Jo flere aksjer man har i porteføljen, jo mindre selskapsspesifikk risiko har investoren.
Reduser risiko ved hjelp av Exchange Traded Funds
Fordelen med indeks ETF`er og aksjefond er at man som privatperson slipper den selskapsspesifikke risikoen. Dette er fordi man kjøper en sammensetning av eksempelvis en hel indeks. Her slipper man også sektorrisiko som også kan påløpe i en portefølje med enkeltaksjer.
Konstruer ditt eget aksjefond eller kombinasjonsfond
Vi har laget to eksempler på porteføljer bestående av ETF`er. Det ene porteføljen består av indeks og sektor ETF`er.
Den andre porteføljen består av en kombinasjon av obligasjoner og aksjer. Dette er bare et forslag til en porteføljesammensetning, og alle kan selv plukke og mikse sin egen portefølje. Det er opp til hver enkelt å identifisere sin egen risikoprofil.
Ditt eget aksjefond:
En portefølje bestående av aksje ETF`er har mer svingninger og høyere forventet avkastning enn ett kombinasjonsfond.
Ditt eget kombinasjonsfond:
Kombinasjonsfond har som regel lavere svingninger siden de består av en kombinasjon av aksjer og obligasjoner. De har derfor også en lavere forventet avkastning enn aksjefond.
Viktigheten av korrelasjonen mellom verdipapirene i porteføljen
Når man diversifiserer internasjonalt er det viktigeste korrelasjonen mellom verdipapirene i porteføljen. Jo lavere korrelasjon mellom to verdipapir, jo lavere risiko har man i porteføljen. Grunnen til at lavere korrelasjon mellom verdipapir reduserer risikoen er relativt enkel. Korrelasjonen sier noe om samvariasjonen mellom to verdipapirer. Hvis verdipapirene i porteføljen har lav korrelasjon, betyr det at de svinger forskjellig mot hverandre. Dette vil gjøre at aksjene svinger «mot hverandre» og reduserer den totale svingningen i verdien på porteføljen.
Fordelen med å inkludere fremvoksende markeder i porteføljen
Hvis man har en portefølje med verdipapir som har lav korrelasjon med hverandre, er målet at Harvey (1995) fant ut at Emerging Markets naturligvis har hatt en lavere korrelasjon med resten av verden. Derfor kan det være interessant å inkludere for ETF`er med en slik eksponering i porteføljen. Det kan derimot kreve langt mer kunnskap om andre markeder hvis man skal velge ut enkeltaksjer fra for eksempel Kina.
Forskjellen på aktivt- og passivt forvaltede fond
Det har den siste tiden vært en stor diskusjon i hvilken grad «aktive fond» faktisk har blitt forvaltet aktivt. Aktivt forvaltede fond opererer med et mål om å levere en bedre avkastning enn sin sammenlignbare indeks. For at fond skal klassifiseres som et aktivt fond må fondet altså ha en annen sammensetning enn indeksen, der forvalteren kjøper seg opp i selskapene de har mest tro på.
Problemstillingen den siste tiden har vært spesielt knyttet til noen aksjefond som har blitt kritisert for å være for likt sammensatt i forhold til indeksen de måles opp mot. Kritikken går altså ut på at dette skal ha vært passive fond som var «kamuflert» som aktive fond, og en kostnadsstruktur deretter.
Forvalterens muligheter til å skille seg ut på Oslo Børs
Et problem spesielt på Oslo Børs er at likviditeten i markedet har falt relativt drastisk i perioden etter finanskrisen. Derfor er det kun en andel av de største og mest likvide selskapene de største fondene kan velge mellom. Dette kan fort føre til at mange av fondene vekter seg opp i de samme selskapene, og at de blir for like indeks.
Et annet problem er at det kanskje er tryggere for en forvalter å ligge med en eksponering som er relativt lik indeks. Hvis en forvalter aktivt konstruerer en portefølje bestående av en annen vekting enn indeks, risikerer de å skille seg negativt ut hvis aksjene skulle falle mer verdi enn indeks.
Stort skille mellom de «gode» og «dårlige» aktivt forvaltede fondene
Elton og Gruber har vært ledende innenfor forskning på aksjefond og hvilke resultater fondene i sin helhet har levert over tid. Deres empiriske data som ble publisert i 2013 viser at det gjennomsnittlige aksjefondet ikke leverer avkastning etter kostnader utover det indeks gir.En viktig tolkning av dette er at det er noen av aksjefondene leverer svært dårlige resultater over tid, og noen svært bra over tid.
Kostnadene ved å benytte seg av aktivt forvaltede fond strekker seg fra 1 % – 3 % av beløpet som er investert. Den gjennomsnittlige årlige kostnaden for ETF`er ligger på rundt 0,44% i følge The Wall Street Journal.
Hedgefond har ofte en litt annen kostnadsstruktur en tradisjonelle fond. De pleier å ta 1-2% av grunnbeløpet som er under forvaltning for å dekke fondets løpende kostnader. De pleier også å ta et suksesshonorar på 20% av gevinsten. En rekke hedgefond har gitt en fantastisk risikojustert avkastning siden oppstart. Disse fondsstrukturene benytter ofte en mer “avansert” tilnærming til markedet. Hedgefondene sine mål er å oppnå høyest mulig risikojustert avkastning uansett markedets retning. Dette kalles “alpha”. Det er derimot ofte begrensninger på hvem som får investere i disse fondsstrukturene siden de anses som mer “kompliserte” investeringer. Dette innebærer at det som oftest kun er såkalt profesjonelle investorer eller institusjoner som får lov til å investere. Det kan nevnes at det er et stort skille mellom vinnerfondene og taperfondene også i denne kategorien.
Hovedbudskapet er at det er et stort skille mellom de «gode» og «dårlige» aktivt forvaltede fondene. Dette begrunnes av de empiriske dataene vi har vist til tidligere. Det er derfor svært viktig å bruke god tid på vurdere de aktuelle fondene opp mot hverandre. Det er bare gjennom en nøye vurdering at man finner frem til de aktive fondene som gir størst sannsynlighet for høyest forventet risikojustert avkastning. Sektor- eller indeks-ETF`er kan også være et godt alternativ for å krydre porteføljen.
I Norge er det en rekke aktivt forvaltede fond som leverer meravkastning år etter år, og dette kan det selvsagt være verdt å betale for.
