Nordnetbloggen

Hvordan investere i aksjer?

Jeg skrev et innlegg før jul om hvorfor man burde investere i aksjer. Jeg lovte da at jeg skulle følge opp med et innlegg om hvordan man kan investere i aksjer. I dette innlegget skal jeg fokusere på hvordan jeg går frem når jeg vurderer potensielle investeringer. Dette kan fungere som inspirasjon til hvordan andre langsiktige, private investorer kan gå frem i analyseprosessen for å identifisere fornuftige investeringer. 

Første bud i investeringer er å ikke tape penger. Det er også andre bud i investeringer.  Jeg mener derfor at det viktigste fokuset må være å beskytte forvaltningskapitalen. Det gjelder derfor å ikke bli for grådig. Man burde ta de lange brillene på når man investerer. Det er viktig å presisere at det krever tid og fokusert arbeid for å gjøre fornuftige investeringer. Er man ikke villig til dette, er det mest fornuftige å investere i et passivt, billig indeksfond, med en fordeling mellom ulike regioner.  En miks av indeksfond som spres over for eksempel norden, verden og emerging markets. Hvis man derimot er villig til å gjøre en innsats, så er investeringer intellektuelt utfordrende, interessant og veldig spennende. Med litt sunn fornuft, tålmodighet og noen prinsipper, mener jeg at man som individuell investor kan oppnå god avkastning, og til og med kanskje slå markedet. Man har en stor fordel som privatinvestor, og det er man kan ta de lange brillene på. Som privatinvestor trenger man ikke bli fanget i markedets kortsiktige fokus. Man kan overse fokuset på neste måned eller neste kvartal. Ved å være langsiktig, kan man dramatisk øke ens avkastningsmuligheter fordi veldig mange markedsaktører er kortsiktige.

Ønsker man å investere i aksjer, så burde man i større grad fokusere på selskapet og selskapsspesifikk risiko. Jeg fokuserer i større grad på å verdivurdere selskaper og prøver å forstå forretningsmodellen til disse selskapene. På denne måten slipper jeg å måtte følge med på nyhetsstrømmen hver dag – det er rett og slett ikke nødvendig. For meg er det enklere å forholde seg til. Dette innebærer at jeg har sluttet å følge med på makroøkonomi, renter og andre økonomiske prognoser. Dette er kanskje min viktigste anbefaling til private investorer også: slutt å følge med daglig på oljepris, renter, geopolitikk osv. Er man en langsiktig investor fungerer dette kun som støy. Det som virkelig betyr noe er selskapets virksomhet. Angrip aksjer som det er virksomheter. En eier av en kjeksvirksomhet i Spania vil ikke bry seg med oljeprisen, eller om hvordan de makroøkonomiske forholdene i USA utvikler seg. Det som betyr noe, er å verdivurdere selskaper og analysere om virksomheten har kvalitet. Her kommer en sjekkliste jeg bruker når jeg vurderer om jeg har med et kvalitetsselskap å gjøre:

Forutsigbarhet/holdbarhet

Er det fare for at teknologi kan gjøre selskapets produkter overflødige? Er det risiko fra myndighetenes side? Et eksempel på det første kan være Microsoft. Det kan være vanskelig å være helt sikker på om Microsoft vil bestå i sin nåværende form om 10 år. Noen deler av selskapet har større grad av holdbarhet, som for eksempel Windows og Officepakka. Disse produktene går i større grad under segmentet business services og har kanskje en mer forutsigbar forretningsmodell. Andre deler av selskapet har en mer uklar fremtid. Vedrørende risiko fra myndighetenes side, så har man for eksempel Gazprom. Gazprom fungerer som et politisk styringsverktøy for Kreml. Dette innebærer en større risiko for deg som investor og mindre forutsigbarhet. Selv om Gazprom er veldig billig, kan det være vanskelig å forutse hvordan selskapet vil bli håndtert om 5 – 10 år. Det kan være fornuftig å stille spørsmål som: vil selskapet være tilstede om 5-10-15 år? Vil folk kjøpe den tjenesten eller produktet i 2025?Er man en langsiktig kjøp – og holdinvestor er det nødvendig å analysere dette, eller i hvert fall ha noen tanker om holdbarheten til virksomhetens forretningsmodell.

Vollgrav

Har selskapet en vollgrav? Kan de fortsette å ha høye marginer og høy avkastning på egenkapitalen? Et eksempel her er Coca-Cola, som har flere milliardbrands. Coca-Cola kan øke inntjeningen sin bare ved å øke prisene med 1-2 % fordi folk fortsatt vil kjøpe Coca-Cola. Når du åpner en flaske Coca-Cola, så åpner du lykke eller «Open Happiness». De har en enorm prismakt ovenfor sine kunder. Det var Coca-Cola som gjorde julenissen rød i sin tid. De er en integrert del av vestlig kultur og er kanskje prakteksempelet på ekspanderende vollgrav. Et selskap kan ha en vollgrav i form av kundeforhold, standarder, vaner osv. Det kan være fornuftig å gjøre seg noen tanker om hva som er selskapets konkurransefortrinn og om dette minker eller øker. Helst vil man ha en vollgrav som ekspanderer, slik som vollgraven til Coca Cola. 

Kvalitet

Har industrien og bransjen høy kvalitet? Hva driver denne kvaliteten? Hvordan er markedsposisjonen til selskapet? Kvaliteten til selskapet påvirkes i hovedsak av markedsposisjonen til selskapet og  produktøkonomien til bransjen i seg selv. Et selskap kan være et monopol eller duopol, som derfor medfører at selskapet har gode rammevilkår. Eller så kan det være gode økonomiske forutsetninger i bransjen som gjør at flere av selskapene har god avkastning, for eksempel på grunn av at gunstige kundeforhold. Et eksempel fra min egen portefølje som er en monopolist, er reaktordivisjonen til Babcock & Wilcox. De produserer reaktorer til US Navys ubåter og hangarskip. De er eneste produsent og US Navy er eneste kunde. I slike forhandlinger blir prisen et underordnet tema.

Bransjer med god avkastning på egenkapitalen

En annen bransje som ofte nyter god avkastning på egenkapitalen, er bryggeribransjen, hvor det internasjonalt er mange aktører, men hvor selskapene tjener gode penger på grunn av at produktøkonomien til bransjen er god. Kvalitetsdimensjonen utelukker for meg noen industrier. Personlig vil jeg heller være investert i et selskap som er nummer to i en bransje med gunstig produktøkonomi, enn en bransje hvor det er mer utfordrende produktøkonomi. Bryggerier har større grad av prisingsmakt enn flyselskaper. Det er knyttet følelser og vaner til det å drikke Brooklyn Brewing Companys Brooklyn Ale – man får en slags merkevarelojalitet. Eller se på Starbucks. De lager ikke nødvendigvis den beste kaffen, men for mange så medfører sjeldne kjøp, kundelojalitet og selve merkevaren at folk ønsker å betale for overpriset kaffe.

Selv mener jeg Kopparbergs Bryggeri har en lignende prismakt når det gjelder cider. I flybransjen er det liten grad av prismakt. Det er et race to the bottom, hvor den som tilbyr lavest pris vinner og lønnsomheten er, på generelt grunnlag, dårlig. Jeg ville nok derfor aldri selv vurdert å investere i et flyselskap. Til det har ikke bransjen tilstrekkelig kvalitet. Det er derfor bedre langsiktige forutsetninger for noen bransjer, enn det er for andre. Det gjelder å identifisere dette.

Verdi

Hva er selskapets verdt? Hva driver verdien til selskapet? Skal man bli en bedre og mer fokusert investor burde man selv gjøre en verdivurdering av selskapet. Ofte kan det være lurt å gjennomføre denne prosessen uten at man ser på aksjekursen. Vi mennesker har en tendens til å bli påvirket av kjente variabler og estimatet kan bli påvirket hvis du kjenner aksjekursen fra før. Det kan gjøre at man har større tilbøyelighet til å verdsette selskapet nær aksjekursen. Man kan vurdere ved å se på EV/EBITDA og langsiktige gjennomsnittsverdier for driftsmargin, ROE, nettomargin, EBITDA-margin, EBIT-margin. Har selskapet en konkurrent kan man vurdere selskapet opp mot konkurrenten og se på relativ verdi. Sykliske aksjer vil man unngå å handle når marginene er på topp.  Er det en syklisk industri, kan man prøve å finne normalisert inntjening.

Hva er normalisert inntjening for oljebransjen?

Det kan være vanskelig å fastsette, for vi har nå vært inne i en periode hvor oljeprisen har vært veldig høy. Jeg ville derfor lagt til grunn 10 eller 15-årshistorikk ved å fastsette normalisert inntjening for oljebransjen. Da får man flere sykluser. Når man har fastsatt en verdi på selskapet som man føler seg komfortabel med, så gjelder det å kjøpe selskapet til mindre enn den selskapsverdien man kommer frem til. Man må ha en sikkerhetsmargin. Er det en industri hvor eiendeler er viktig, så kan man se på bokført egenkapital. Se på de tingene som betyr noe og fokuser på disse momentene. Dette i kombinasjon med sunn fornuft er viktig når man vurderer et selskap. Det er viktig å være klar over at en verdsettelsesmultippel som P/E straffer et selskap som har liten gjeld. Derfor kan det være nyttig å sammenligne denne mot EV/EBITDA. Man kan ha retningslinjer for hva man maksimum er villig til å betale som for eksempel:

  • Man betaler ikke mer enn 10x pre-tax earnings
  • 8x EBITDA, eller
  • Markedsverdien tilsvarer 15x fri kontantstrøm

Dette er fornuftige priser. Man vil jo helst betale mindre, men er det et solid selskap, holder det å betale fornuftige priser. Har man slike retningslinjer så reduserer man risikoen for å betale for mye.

Kapitalallokering

Er du en langsiktig investor er faktisk kapitalallokering et ekstremt viktig punkt. Du ønsker i bunn og grunn at selskapets ledelse tenker som en investor. Du ønsker ikke en ledelse som maksimerer selskapets størrelse eller prestisje. Du vil ha en ledelse som allokerer kapital som en investor – en ledelse som har fokus på øke selskapets verdi per aksje. En ledelse som har fokus på avkastning. Kapitalallokering er administrerende direktørs aller viktigste jobb, sett fra en investors side. Økning i aksjeverdien per aksje er viktigst – ikke selskapets vekst, makt eller betydning. Cash flow er viktig i å bestemme et selskaps langsiktige selskapsverdi og du vil at ledelsen allokerer denne kontantstrømmen fornuftig.

Årsaken til at fri kontantstrøm er så viktig, er at dette er valgfri forbruk. Det er disse pengene ledelsen kan bruke til å ekspandere virksomheten, betale utbytte, kjøpe egne aksjer eller betale ned gjeld. Stil spørsmål som: liker de at overflødige kontanter blir utbetalt til aksjonærene? Kjøper de tilbake egne aksjer på lave nivåer? Investerer de i vekst som gir avkastning? Selv foretrekker jeg utbytte, fordi det gir en inntektsstrøm som jeg kan reinvestere. Etter hvert har setter jeg større og større pris på tilbakekjøp av aksjer. Et aksjonærvennlig selskap, er det norske selskapet Medistim. Det har i løpet av 10 år utbetalt 120 millioner kroner i utbytte. Selskapet har i dag en markedsverdi på 530 millioner. Samtidig har de økt omsetninger fra 80 til nesten 200 millioner. De har samtidig redusert antall aksjer. Det er slike ting jeg vil se i et selskap.

Vekst

Vekst er kun noe du ønsker hvis det er noe som gir deg mer enn 1 krone, når du investerer en krone. Høy vekst er ikke nødvendig hvis selskapet er profitabelt og returnerer overskuddet til aksjonærene. Vekst på linje, eller mer enn BNP er imidlertid bra. Hvis selskapet kan levere god fri kontantstrøm og samtidig vokse med 5-6 %, så er det solid. Men jeg ønsker mye heller profitabilitet enn vekst.

Jeg anbefaler at man begynner på toppen av denne lista og jobber seg nedover. Man kan få en fordel ovenfor markedet hvis selskapet gjør det relativt godt på alle punktene. Det kan være greit å ha dette som en prioriteringsliste, hvor holdbarhet er viktigst. Har ikke selskapet tilstrekkelig forutsigbar forretningsmodell så er ikke verdi viktig. Har selskapet en P/E 30-40, så er det ikke nødvendig å se på kapitalallokering og vekst. Da feiler selskapet på verdi. Man kan derfor behandle den som en sjekkliste, hvor man huker av for om selskapet oppfyller de ulike kriteriene. Behandle det som en prosess. Still spørsmål. Bruk sunn fornuft. Scorer selskapet bra på alle punktene vil det antakeligvis være en god kjøp- og holdinvestering.

Robin Øvrebø
Robin Øvrebø
Langsiktig, verdiorientert investor

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

7
Skriv en kommentar

avatar
nyeste eldste mest stemmer
Gjest
Gjest
Mykje klokt her for ein fersking i gamet. Det finnes 1000 vis av selskap å kjøpe aksjer i. Korleis går du fram for å finne dei rette? Finnes det slik info lett tilgjengelig på nettet, eller er det kun hardt arbeid som teller? Kva er di forventa årlige avkastning på det du kjøper? 5,10,15,20 % ? Har allerede gått meg litt vill.
Gjest
Gjest

Hei og takk for tilbakemeldingen. Du har helt rett. Utvalget av selskapet er omtrent uendelig. Måten jeg finner ideer på er å lese blogger, abonnere på nyhetsbrev, gjøre enkelte screens (f.eks Financial Times screener), Shareville og også bare ved å gå gjennom tilfeldige selskaper. Da Warren Buffett startet med investeringer, startet han med alle selskap på A og jobbet seg gjennom alfabetet. Dette kan være en mulighet. Mange selskaper utgår for min del på grunn av at bransjen ikke er interessant nok. For eksempel så vil jeg nok ikke se nærmere på SAS eller Norwegian. Rett og slett fordi jeg… Les mer »

Gjest
Gjest
Interessant å lese tankene til en langsiktig investor. – Men hvis dine avkastningsmål er rundt 10%, er det verdt innsatsen (rent økonomisk)? Er ikke rundt 10% hva man kan forvente ved å investere i fond o.l.?
Gjest
Gjest

Hei og takk for tilbakemeldingen. Spørsmålet ditt er veldig relevant og noe man definitivt burde tenke gjennom. Om man vil velge individuelle selskaper eller investere i indeks kommer an på hva man er komfortabel med og hva man har som mål med sin investeringsvirksomhet. Mitt avkastningsmål er 10 %, men jeg mener at ved å velge de aller beste ideene jeg kommer over, så kan avkastningen bli høyere. Det innebærer en konsentrert portefølje på 5-8 aksjer. Jeg er mer komfortabel med dette enn å investere i indeksfond. Gitt samme avkastning, så burde man velge det man er mest komfortabel med.… Les mer »

Gjest
Gjest
Ser du anbefaler indeks fond. Kvifor ikkje aktivt forvalta fond med lav avgift, grei avkastning, lavt standard avvik og høg sharpe ratio? Eg har solgt mine indeks fond og gått for slike fond + eit par bransje fond eg har god tru på. Dei fleste aktivt forvalta fond (med ein og forvaltar), slår indeksen? KP
Gjest
Gjest
Vi er ganske rolige med min kone, og vi har alltid ønsket å flytte til et sted der naturen vil omgjøre oss. Vi kjenner Polen godt fordi vi har vært på ferie der i mange år. Vi bestemte oss for å investere pengene i en Verano Residence-leilighet i Jurata. Bedriften Dekpol har blitt anbefalt til oss av venner, så vi er klar over at det er en viss investering.
Gjest
Gjest
Nylig hørte jeg om investeringer i et leilighetshotell. Man kjøper et hotellrom, som sammen med andre selvfølgelig blir brukt av gjestene, men vi får en garantert fast rente. Jeg tror det er en god måte å investere på. Et slikt leilighetshotell blir bygget i Gdańsk – Grano Residence, det er verdt en titt.
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert