Gå til hovedinnhold

Investeringskonto er fremdeles attraktiv!

Det er vedtatt nye skatteregler for investeringskonto/fondskonto fra 2019. Reglene blir mindre gunstig. Likevel mener vi at spareformen fremdeles er meget konkurransedyktig.

Mange kunder spør oss om fremtiden for Investeringskonto Zero (også kalt fondskonto eller kapitalforsikring). Dette har vært en meget populær spareform, siden du kan ha både aksjer, aksjefond, rentefond og ETFer på kontoen – og få utsatt skatt ved fondsbytte.

Finansdepartementet har varslet nye skatteregler for investeringskonto i statsbudsjettet for 2018. Reglene vil gjelde fra 1. januar 2019.

Jeg synes endringene er fornuftige. Myndighetene bør unngå ulik beskatning av tilnærmet like spareprodukter. Dette er et godt prinsipp, som nå følges. (Et annet prinsipp jeg har sans for, er for øvrig «keep it simple» – det følges dessverre ikke…)

Etter dagens regler er det mer skattegunstig å kjøpe aksjer og aksjefond gjennom en investeringskonto enn direktekjøp eller gjennom aksjesparekonto. Førstnevnte gir 23 prosent skatt på gevinsten (og ingen skjermingsfradrag), mens sistnevnte gir 30,59 prosent gevinstskatt (og rett til skjermingsfradrag).

Fra og med 2019 vil investeringskonto skattlegges likt som verdipapirfond. Det betyr at realisert gevinst som stammer fra aksjer og aksjefond skattlegges som aksjegevinster, med en sats på 30,59 % p.t. Realisert gevinst som stammer fra rentefond skattlegges som renteinntekt, med en sats på 23 % p.t.

Videre blir reglene for investeringskonto slik:

  • Andelen aksjer og andelen renter i en fondskonto beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år i eierperioden.
  • Ved beregning av aksjeandel i «oppstartsåret» 2019 skal aksjeandel pr 1.1.19 legges til grunn.
  • Du får skjermingsfradrag på aksjedelen fra og med 2019, og fradraget beregnes ut fra aksjeandelen ved det enkelte års begynnelse.
  • Ved fastsettelsen av skattepliktig formue vil det bli gitt verdsettelsesrabatt tilsvarende verdipapirfond (og aksjesparekonto). Dvs at aksjer og aksjefond vil få 20 prosent formuesrabatt (p.t.) fra 2019.
  • Reglene ovenfor vi gjelde investeringskonto med lite forsikringselement, altså dagens investeringskontoer og fondskontoer.
  • Finansdepartementet åpner for at investeringskonto med betydelig forsikringselement – at utbetaling ved død er minst 150 % av saldo – kan beholde dagens gunstige regler med 23 % skatt. P.t. er det ingen aktører som har sagt at de vil tilby et slikt «forsikringsspareprodukt».

Det er foreløpig uklart om renteinntekter og aksjeutbytte vil skattlegges løpende i en investeringskonto, eller om man får fordelen av å utsette skatten til uttak fra kontoen, som i dag. Nordnet tolker de nye reglene slik at dagens praksis med utsatt skatt på renteinntekter og aksjeutbytte vil videreføres.

Nordnet mener at de nye skattereglene for investeringskonto vil gjøre at spareformen fremdeles vil være attraktiv for våre kunder.

Fordelene sammenlignet med aksjesparekonto er følgende:

  • Større fleksibilitet i investeringene, siden du også kan investere i kombinasjonsfond og rentefond samt ETFer. Det betyr for eksempel at nedtrapping av aksjeandel frem mot pensjonsalder kan gjøres innenfor en investeringskonto. Du kan også investere i aksjer på Oslo børs hjemmehørende utenfor EØS samt amerikanske aksjer.
  • Utsatt skatt på renteinntekter og aksjeutbytte (dersom regelverket blir som vi tror).

Investeringskonto har en ulempe sammenlignet med aksjesparekonto: Skattereglene ved uttak er litt mindre gunstig. I en aksjesparekonto kan innskuddet tas ut skattefritt. Det er først når du tar ut gevinsten at skatten må betales. I en investeringskonto vil alle uttak fra kontoen beskattes etter en gjennomsnittsbetraktning.

En annen, mindre viktig, ulempe er at investeringskonto har en liten forsikringskostnad, som du ikke har i en aksjesparekonto. Er saldoen på investeringskontoen 100.000 kroner, får dine etterlatte utbetalt 101.000 kroner dersom du dør. For denne lille dødsfallforsikringen på 1.000 kroner tar Nordnet knappe 3 kroner pr år dersom kunden er 50 år. Er kunden 40 år, er kostnaden litt over 1 krone. Er kunden 60 år, er kostnaden 7 kroner pr år.

Se andre (mindre viktige) forskjeller mellom produktene her. https://www.nordnet.no/tjenester/kontotyper/investeringskonto-zero.html

Summa summarum mener vi derfor at det ikke er noen grunn til å rømme fra investeringskonto i år.

PS: Et annet spørsmål er om det er smart å realisere Investeringskonto i 2018 – for å utnytte den lave skattesatsen på gevinster på 23 prosent. Dette temaet tar vi opp i neste blogg.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Abonner
Gi meg beskjed
guest
6 Kommentarer
nyeste
eldste mest stemmer
Se alle kommentarer
Gjest
Gjest
15.05.2018 18:10

Hvordan vil forskjellen være på en invisteringskonto og en aksjesparekonto for en som har en langsiktig spareplan mot pensjon. La oss si at en person har kontoen over 20 år og setter inn penger på Nordnett Zero. Den innskutte sum er for eksempel kr 3.000.000,-, men sum inklusive avkastning er 6.000.000,- Når man begynner å ta ut av kontoen, blir da alle uttak regnet som “avkastning” etter en “gjennomsnittsberegning” Sitat: I en investeringskonto vil alle uttak fra kontoen beskattes etter en gjennomsnittsbetraktning. Hvordan vil dette fungere, uttakene om man benytter denne kontoen som tenkt – Pensjonssparing, vil jo det være… Les mer »

Gjest
Gjest
Svar på  Gjest
16.05.2018 14:49

Hei.
En gjennomsnittsberegning vil for investeringskonto si at dersom 50 % av saldoen ved uttakstidspunktet er gevinst, vil 50 % av uttaket regnes som gevinst – og dermed beregnes skatt av. Dermed er skattereglene ved uttak litt dårligere for investeringskonto enn aksjesparekonto – såfremt man planlegger å ta ut pengene gradvis. På den annen side får man i en investeringskonto fordelen av utsatt skatt på utbytte og renteinntekter – forutsatt at vi har tolket regelvekret fra 2019 riktig.
Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Gjest
Gjest
Svar på  Gjest
16.05.2018 19:51

Her bør man virkelig vurdere ha man gjør når man vet hvordan skattereglene blir. Er slik at gjennomsnittsberegningen vil virke fra første krone, vil jo dette være en rimelig tilfeldig beskatning – avkastningen vil jo variere etter hvor langt tid man har spart. Begynner ikke gjennomsnittsberegningen før man har bikket 50% av totalt innskudd som avkastning kan man jo justere innskuddet og trekke ut et stort beløp, og heller overføre til en ASK konto. Eksempel: Man har satt inn 4.000.000,- og rett før avkastningen bikker 4.000.000,-, slik at når total beholdning er i underkant av 8.000.000,- så kan man trekke… Les mer »

Gjest
Gjest
09.05.2018 18:40

Er dette noe vi kommer til å få et definitivt svar på snart? Eller må vi i praksis vente til 2019 og bare håpe at dere har tolket rett? 🙂 “Det er foreløpig uklart om renteinntekter og aksjeutbytte vil skattlegges løpende i en investeringskonto, eller om man får fordelen av å utsette skatten til uttak fra kontoen, som i dag. Nordnet tolker de nye reglene slik at dagens praksis med utsatt skatt på renteinntekter og aksjeutbytte vil videreføres.” Wikborg Rein tolker det annerledes enn dere, virker det som. “Aksjeinvesteringer gjennom kapitalforsikringer (omtales ofte som unit link, investeringskonto eller ekstrapensjon) skattlegges… Les mer »

Gjest
Gjest
Svar på  Gjest
09.05.2018 19:17

Må virkelig verdipapirfond skatte løpende? Det høres merkelig ut. Da blir det jo dobbeltbeskatning da, siden kundene jo også må skatte av en verdiøkning…

Gjest
Gjest
Svar på  Gjest
16.05.2018 14:45

Hei. På meg virker det som om finansbransjen er enige om at statsbudsjettet for 2018 må leses slik utsatt skatt på renteinntekter og aksjeutbytte vil videreføres også fra 2019 for investeringskonto / fondskonto. Dette har vi også hørt fra Finans Norge.
Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom