Nordnetbloggen

Hva er fornuftige investeringer?

«Time is the friend of the wonderful company, the enemy of the mediocre» – Warren Buffett

Det forrige innlegget mitt, var en analyse av Kopparbergs Bryggeri. Jeg har fulgt selskapet i snart ett år og det er et selskap jeg liker godt. I det nevnte blogginnlegget, analyserte jeg Kopparbergs Bryggeri ut fra to sentrale komponenter jeg mener er nødvendig for å gjøre en god investering, nemlig kvalitet og verdi. I dette innlegget, er målet å gi en mer utdypende forklaring på mine tanker rundt investeringer. Først og fremst anser jeg meg selv som en verdiinvestor. Jeg har i stor grad blitt påvirket av Benjamin Graham og Warren Buffett.  Verdiinvesteringer går i hovedsak ut på å kjøpe et selskap til rabatt av den faktiske, indre selskapsverdien. Det høres enkelt ut, men i praksis er det litt vanskeligere enn som så. Det å sette en verdi på et helt selskap er i seg selv ganske utfordrende, da to personer som ser på samme selskap, kan komme opp med to helt forskjellige verdiestimater. Det er allikevel denne øvelsen – å verdsette et helt selskap – og treningen på dette, som gjør en til en bedre investor.

Hva er så fornuftige investeringer?

Benjamin Graham, som underviste på Columbia Business School og var Warren Buffetts læremester, har utformet noen prinsipper som burde ligge til grunn for en sunn investeringsstrategi.  Som digresjon, kan det nevnes at Benjamin Graham kun ga ut én A+ i sitt fag om aksjeanalyse. Den ble gitt til Warren Buffett. Grahams mest anerkjente verk er ”Den Intelligente Investor”. Graham var opptatt av sikringsprinsipper og at en investering skal ha en sikkerhetsmargin. I boka tar Graham for seg hva som skal til for å investere sine hardt opptjente penger til en akseptabel avkastning, med minst mulig risiko. Grahams tilnærming må ses i lys av at han opplevde den store depresjonen. Graham var derfor veldig opptatt av å konservere kapital, det vil si, beskytte sine investeringer mot mulige tap. Første bud for en investor burde derfor være å beskytte investeringen mot mulige tap. 

Grahams bok er teknisk og ikke den enkleste introduksjonen til investeringer i aksjemarkedet, men den har noen grunnleggende prinsipper som jeg mener burde praktiseres av de som ønsker å investere i aksjemarkedet. Hva vil det si å være intelligent investor?

Først og fremst definerer han forskjellen på spekulanter og investorer. Spekulanter er, i hans øyne, mennesker som har som mål å forutsi aksjemarkedets bevegelser, enten det gjelder for hele bransjer eller individuelle selskaper. Det å spå fremtiden er vanskelig. Personlig bryr jeg meg ikke om makroøkonomiske svingninger eller prøver å besvare spørsmål som: hvor kommer aksjemarkedet til å være om 1 år? Det er veldig vanskelig å forutsi hvor markedet kommer til å være om 1 år, og jeg velger derfor å fokusere på andre momenter ved vurderingen av en investering.

Motsatsen til en spekulant, er en investor. En investor er en person som ”(…) gjennom grundig analyse gir løfte om trygghet for hovedstolen og en tilfredsstillende avkastning. Transaksjoner som ikke tilfredsstiller disse kravene, er spekulative”. Altså, vil en investor først og fremst beskytte sin investering mot mulig tap. Videre sier han noe om grundighet. En investor gjør hjemmeleksene sine og gjør tilstrekkelig arbeid for at han føler seg trygg på den beslutningen han tar. I mitt hode, så innebærer det at man tenker i større grad som en bedriftseier når man vil kjøpe en aksje. Tenk som om du vil kjøpe hele selskapet. Hvor grundig i dine undersøkelser vil du ikke være da? Investoren vil være mer opptatt av den årlige inntekten som investeringen gir, enn hurtige prisendringer i kursen. Dette innebærer at man som investor er i større grad opptatt av selskapets utvikling, inntjening og utbytte, enn alle andre mulige faktorer som kan påvirke aksjekursen.

I denne sammenheng ligger intelligens mer i vedkommendes karakter enn i ren hjernekraft. Når det gjelder intelligent, så betyr intelligens, i denne sammenheng, tålmodighet. Tålmodighet er således en viktig komponent, fordi det kan ta tid før markedet anerkjenner den virkelige verdien til et selskap.

Oppsummert, ligger forskjellen i at en investor vil forsøke å kjøpe selskaper som har en rabatt priset til deres virkelige verdi, mens en spekulant forsøker å tjene på de kortsiktige kurssvingningene til en aksje eller markedet i sin helhet. Prisen på en aksje er også viktig for investoren, men kun når den ses i sammenheng med den indre verdien til selskapet.

 Mr. Market

Et annet viktig konsept som kan hentes fra  «Den Intelligente Investor», er konseptet om Mr. Market. Graham gir, gjennom beskrivelsen av Mr. Market, et bilde på markedets delvis schizofrene karakteristikker. Forestill deg at du er partner i en virksomhet, med en person med navn Mr. Market. Hver dag forteller han deg hva han tror din eierandel i selskapet er verdt og tilbyr enten å kjøpe deg ut, eller selge deg sin andel av bedriften. Noen dager virker prisen Mr. Market tilbyr å være fornuftig. Andre dager virker han å være preget av entusiasme eller pessimisme. Hvis du er en fornuftig investor, vil du ikke la Mr. Markets humørsvingninger avgjøre hva din del av bedriften er verdt. Kun dersom du vil handle med Mr. Market, vil du forholde deg til hans daglige humørsvingninger og benytte dette til å kjøpe eller selge. Resten av tiden, vil det være mer fornuftig å fokusere på sine egne vurderinger av din egen eierpost, basert på selskapets utvikling, gjennom kvartalsrapporter og årsrapporter.

Det er i denne posisjonen man befinner seg om man eier en børsnotert aksje. Markedet er der hver dag for å tilby en pris for din eierandel av et selskap. Noen dager er denne fornuftig, andre dager er markedet for optimistisk eller pessimistisk. Som en fornuftig investor burde man i større grad fokusere på selskapets utvikling, enn på  de daglige fluktuasjonene i markedet. Markedet er der kun som et virkemiddel for å kjøpe eierandeler i kvalitetsselskaper til en fornuftig pris.

Langsiktighet

Forventer du at markedet vil stige 10 % hvert eneste år, vil du bli skuffet. Den kanskje viktigste ingrediensen av de alle, er tålmodighet. Mennesker tenker slik at de heller vil ha 100 kroner i dag, enn 110 kroner om ett år. Tenk på sparing og investeringer som en snøball. I starten er den kanskje liten, men over tid vil den vokse seg større og større. Albert Einstein uttalte at den sterkeste kraften i universet, er effekten av rentes rente. Den største styrken til private investorer er at man kan være tålmodig og utnytte markedssvingninger. Markedet ellers er veldig kortsiktig og veldig mange har mål om å gjøre raske penger. Ved å være langsiktig kan man skape seg en fordel i forhold til veldig mange andre som er aktive i aksjemarkedet. For eksempel, så har fondsforvaltere press på seg for å skape resultater fra måned til måned. Som privatperson har du ikke dette presset. Du kan ha 5, 10 eller 15 års horisont. Du kan til og med ha 40 års horisont hvis du er ung og skal spare til pensjon. Langsiktighet er en enorm fordel.

Mesteparten av avkastningen i aksjemarkedet kommer i løpet av noen få dager og min tanke er derfor at man skal være fullt investert. Det er allikevel en betingelse, og det er at man finner attraktive investeringsmuligheter i kvalitetsselskaper. Investorene på New-York Stock Exchange eier, i gjennomsnitt, en aksje i 9 måneder! Over en så kort periode har det ingenting med investeringer å gjøre, kun prisendringer i markedet. Eier man en aksje i 9 måneder, kan man ikke, i mine øyne, betegnes som investor. Da er man spekulant. Din avkastning blir kun en funksjon av prisendringer i markedet som stort sett er preget av psykologiske faktorer. Til sammenligning, så pleide man i 1950-årene og 1960-årene, å eie aksjer, i gjennomsnitt 7 eller 8 år.

James Montier, skriver innenfor sjangeren atferdsfinans og utga i 2007 boken ”A practioners guide to applying behvioral finance”. Han skriver at over de siste 10 årene forut for utgivelsen, så har svingningene i markedspris vært 14 ganger større enn svingningene i de fundamentale forhold. Profesjonelle investorer, fond, forvaltere og andre er blitt mye mer kortsiktige i sin tankegang og er i større grad blitt spekulanter enn investorer, fordi det er så stort fokus på kortsiktige resultater. Dette gir store fordeler for den tålmodige, individuelle investor. En av de enkleste måtene å legge avkastning til en investering, er gjennom det Montier kaller time arbitrage. Altså, ved å være tålmodig. Hvis man kjøper solide, gode selskaper i turbulente tider eller når de står ovenfor kortsiktige problemer, så vil man med en lengre tidshorisont, skape avkastning.

Ved å fokusere mer på de faktiske investeringene man gjør og i mindre grad fokusere på selve handelen, aksjekursen og markedsforhold, mener jeg den individuelle investor har større muligheter for å skape god avkastning for sine investeringer.

Kjøp/salg

Jeg tror mange individuelle investorer gjør alt for mange handler. Dette øker transaksjonskostnadene og gjør at man går glipp av avkastning. Jeg merket det selv i starten av min egen investeringskarriere. Jeg gjorde veldig mange flere kjøp og salg, enn hva jeg gjør i dag. Kjøp og salg av aksjer er bare virkemiddelet. Selve målet må være å finne kvalitetsselskaper man vil eie i minimum 3 år. Jeg mener at dette har to positive effekter:

  1. man frikobler kjøp/salg fra selve investeringsprosessen
  2. man presser seg selv til å i større grad lete etter gode investeringer

Jeg er en investor som i dag gjør svært få handler. Jeg har hørt om daytradere som føler seg ukomfortable når de sover med en aksje og beholder den fra den ene dagen til den andre. Dette er en tilnærming jeg ikke praktiserer. Jeg føler meg ukomfortabel når jeg gjør for mange handler og har hyppige utskiftninger i porteføljen. Dette indikerer at investeringene jeg gjør ikke er gode nok. Hvis jeg selger en aksje etter ett år, så vil dette være fordi jeg ser på investeringen som en mislykket investering.

Tidligere i min investeringskarriere, gjorde jeg mange flere handler. I 2009 hadde jeg eksempelvis 65 handler, mens jeg i 2014 har hatt 2 salg, og 3 kjøp. Jeg kan gå gjennom disse handlene:

  • Etter 4 års eierskap i Orkla mistet jeg til slutt tålmodigheten med den pågående restruktureringen og solgte mine aksjer. Jeg ville ha cash til å gjøre et kvalitetskjøp og solgte mine aksjer. 
  • Jeg solgte også et kinesisk vindmølleselskap, kalt MingYang Windpower. Jeg var på besøk hos selskapet i forbindelse med en investorreise til Kina i 2012. Investeringen har vært god, men jeg føler meg ikke komfortabel nok med selskapet. Selskaper er ikke innenfor min kompetansesirkel og er ikke en del av den videre strategien. Solgte derfor selskapet. 
  • De tre kjøpene jeg gjorde, var for å øke beholdningen i to selskaper jeg allerede eier og har i porteføljen, nemlig Weight Watchers og John Wiley. Jeg har 30 % av porteføljen min i disse to selskapene, 20 % i John Wiley og 10 % i Weight Watchers. Jeg har stor tro på disse to selskapene og har snart hatt selskapene i porteføljen i ett år. Investeringshorisonten for disse to, er minimum 3 år. Målet med å investere sparepengene sine må være å finne kvalitetsselskaper og jeg mener disse to oppfyller disse kriteriene. Ofte er det slik at, hvis man han er en solid portefølje, så ligger de beste investeringsalternativene allerede i porteføljen. 
  • Per i dag har jeg også 10 % av porteføljen i kontanter. Årsaken er at jeg leter etter et nytt kvalitetsselskap jeg kan kjøpe eierandeler i. Jeg vurderte lenge Kopparbergs, men kom til at selskapet er for dyrt. Men letingen etter gode selskaper fortsetter. Inntil jeg finner et slik kvalitetsselskap vil jeg beholde en del av pengene i kontanter. Ikke fordi jeg frykter markedskollaps, men rett og slett fordi jeg har manglende investeringsideer.

Tenk som en bedriftseier

Dette mener jeg koker ned til at man burde tenke som en bedriftseier. Først og fremst forsøker jeg å tenke som en bedriftseier, som ønsker å eie kvalitetsselskaper. Warren Buffett har selv definert seg som en investor som først og fremst analyserer virksomheter. Warren Buffett analyserer ikke aksjer, men selskaper. Har han muligheten, kjøper han helst hele selskapet. Har han ikke denne muligheten, kjøper han aksjer gjennom det åpne markedet, slik som han for eksempel gjorde i Coca Cola. Han har selv uttalt at han ønsker å kjøpe selskaper som han kan beholde, selv om børsen måtte stenge i 10 år. Som privatperson kan man ikke kjøpe hele virksomheter, men man kan fortsatt tenke som en bedriftseier. Ved å fokusere på selskapets inntjening, avkastning på egenkapital, utbytte, produkter, forretningsøkonomi, konkurransefortrinn, konkurrenter, ledelse og lignende, i stedet for å fokusere på den daglige utviklingen av aksjekursen, vil man få et fortrinn ovenfor veldig mange andre.

Den individuelle investor har stor nytte av å tenke som en bedriftseier på flere områder. Man må frigjøre aksjekursen fra selskapet. Hvis man gjennomfører en selvstendig vurdering av hva selskapet er verdt, samtidig som man legger inn en sikkerhetsmargin, så vil prisen i aksjemarkedet kun bli et virkemiddel for å få eierandeler i dette selskapet til under den prisen du mener selskapet er verdt. Ergo, man bør i større grad bruke aksjemarkedet som et virkemiddel til å kjøpe andeler i gode selskaper, til under gjennomsnittlig/fornuftig pris, i stedet for å benytte aksjemarkedet som en beslutningsmekanisme.

Jeg tror mange investorer har nytte av å stille seg to følgende spørsmål til seg selv når de står ovenfor en ny investering:

  1. Er dette en over gjennomsnittlig virksomhet?
  2. Betaler jeg en pris som er under gjennomsnittet?

Man kan prøve å kvantifisere hva selskapet faktisk er verdt, selv om dette er vanskelig. Investeringer i aksjer er ikke en matematisk vitenskap og to personer kan se på det samme selskapet og komme med to helt forskjellige verdier. Men, i mine øyne så er det ikke nødvendigvis om man betaler 10, 11 eller 12 ganger inntjening som ødelegger en investeringsidé. Det viktigste er at man sørger for at prisen man betaler er god nok. Kjøper man et kvalitetsselskap, så er det ikke det om man betaler 10, 11 eller 12 ganger inntjening som avgjør om investeringen blir vellykket. Kjøper man et kvalitetsselskap, så vil man uansett, i det lange løp, gjøre en god investering, uavhengig om man betaler 10, 11 eller 12 ganger inntjening. Som Buffett selv har uttalt:

”It’s far better to buy a wonderful company at a fair price than a fair company at a wonderful price.” – Warren Buffett

The Brooklyn Investor har gjennomført case-studier av noen av Buffetts kjøp. De kan du finne her: http://brooklyninvestor.blogspot.no/2014/03/10x-pretax-earnings-case-studies-ko-bni.html

Denne viser at bemerkelsesverdig mange av Buffetts oppkjøp har havnet rundt en klynge på 10x pre-tax earnings:

  • Buffett betalte 9.7x og 10.1x inntekt før skatt for Coca Cola i 1988 og 1989.
  • Buffett betalte 10.3x inntekt før skatt for Burlington Northern Santa Fe (BNSF), da han kjøpte hele selskapet i 2009.

Buffett ble, da han kjøpte hele BNSF kritisert for at prisen var for høy, men ut i fra det The Brooklyn Investor viser i denne artikkelen, ser det ut til at Buffett bare betalte det han pleier å gjøre. Fem år senere, ser det derimot ut til at BNFS kan bli enda en nye cashmaskin for Berkshire Hathaway og Buffett ser ut til å ha gjort et godt kjøp. Dette kan du lese om her: http://www.bloomberg.com/news/2014-11-10/buffett-s-15-billion-from-bnsf-show-railroad-came-cheap.html?cmpid=yhoo.inline

Den overnevnte oversikten er simplifisert, men det beviser at man ikke er avhengig av å gjøre røverkjøp for å gjøre gode investeringer. Så lenge man kjøper kvalitetsselskaper, så er det tilstrekkelig at men betaler en fornuftig pris.

Et ofte anbefalt tips i finanslitteraturen er at man diversifiserer sine investeringer for å minske risiko. Er det bedre å eie 15 selskaper man delvis har kjennskap til, enn å eie 8 selskaper som man kjenner veldig godt?

Et kjennetegn ved gode investorer er ofte at de har fokusert eierskap. Warren Buffett er selv en fokusert investor, som investerer kun innenfor hans kompetanseområde. Dette innebærer at man burde fokusere på selskaper man forstår og også interesserer seg for. Man burde kjenne selskapene i porteføljen godt og vite hvorfor man kjøper disse selskapene. Jeg opplever selv å ha større trygghet med investeringer som jeg kjenner godt og som jeg har fulgt nøye. Per i dag har jeg 12 selskaper i min portefølje og jeg opplever selv at dette er for mye å følge opp. Jeg har satt meg som mål, på sikt, å ha en portefølje bestående av 5-8 selskaper i porteføljen, hvor 8 er mer realistisk. Dette betyr at jeg kun trenger å finne 1-2 virkelig gode ideer hvert år. Hvis man virkelig fokuserer på å finne kvalitetsselskaper til en fornuftig pris og velger de absolutt beste ideene, så mener jeg dette vil gi best avkastning og minst mulig risiko. For meg er det motiverende å vite at jeg kun trenger å finne en virkelig god idé hvert år.

 

 

Robin Øvrebø
Langsiktig, verdiorientert investor

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Skriv en kommentar

avatar
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert