Har du lest om fantasiprisingen i det amerikanske aksjemarkedet i ulike medier den senere tid? Dette poenget er noe jeg ser nesten daglig fra de som selger nyhetsbrev, mange av de flinke også. Så skal vi høre på de er bullmarkedet (straks) slutt… Imidlertid tror jeg «this time is different»! Fra spøk til alvor, det kan nemlig være paralleller mellom bullmarkedet i USA i dag og Japan på slutten av 1980 tallet. Under forsøker jeg å forklare hvorfor jeg ikke er så bearish.
Tilbakekjøpsprogrammer, kryss-eierskap og CAPE
De fleste av oss er kjent med mengden av tilbakekjøpsprogrammer i US (Vesten for den saks skyld) og kanskje også kjent med fraværet av nye aksjer og selskaper som kommer inn i markedet? Er det noen likheter mellom dagens tilbakekjøpsprogrammer og boblen i kryss-eierskapet mellom børsnoterte selskaper i Japan på ’80 tallet? Hva om vi bruker CAPE modellen som prisingsmodell for å sammenligne Nikkei boblen i 1989 vs S&P 500 i dag?
Som du kan se av CAPE grafene, det er enda et godt stykke igjen før det amerikanske markedet når tilsvarende prising som Nikkei i 1989. Det japanske markedet toppet med en CAPE rundt 90 mot tilsvarende tall for det amerikanske markedet er rundt 30 i dag. Riktignok er prisingen i USA ikke fryktelig langt unna nivåer sett i 1929 da markedet falt hele 88% de påfølgende årene (…). Men som en tidligere banksjef sa «As long as the music is playing, you’ve got to get up and dance”. Mitt poeng er at det finnes bobler med betydelig høyere prising enn den vi ser i dag, et kraftig børsfall trenger derfor ikke å være rett rundt hjørnet.
Tilbake til tilbake-kjøps programmer som var hovedårsaken til å skrive dette innlegget. Passive langsiktige investeringer via kryss-eierskap av japanske selskaper på ’80 tallet antar jeg reduserte en betydelig del av tilbudssiden i aksjer, det samme gjelder tilbakekjøpsprogrammene i dag. Riktignok blir som oftest aksjer i tilbakekjøpsprogrammene ofte slettet og dermed kommer aldri tilbake i markedet mens i kryss-eierskaps investeringsformen blir aksjene som oftest eid lenge. Vanskelig å finne sammenlignbare data som bekrefter mine mistanker, så bær over med meg med det.
Indeksfond og ETF’er i S&P 500
Videre ser man at populære investeringsformer gjennom indeksfond og ETF’er spiser opp en betydelig andel indeksaksjer uten noen form for idegenerering ved investeringstidspunkt. Ifølge FactSet utgjør 1/7 del av verdens nesten $1.7 trillioner innskudd i globale ETF’ eksponering mot amerikanske indekser. Altså ytterligere grunn til at den frie flyten i aksjer blir redusert inntil videre, så kanskje forholdene er tildels sammenlignbare med Japan på ’80 tallet?
Lave renter spiller selvsagt inn, selv om de kanskje ikke er direkte sammenlignbare nå og da, de var lave i Japan da (fortsatt er) og er lave i USA i dag. Ingen grunn til å drøfte mye rundt akkurat dette.
Kan bullmarkedet fortsette eller er det slutt?
Så for å konkludere, la trenden fortsatt være din venn, vi har ingen anelse om når et bullmarked omsider tar slutt. Husk at bullmarkeder kan fortsette med uforminsket styrke selv etter voldsomme korreksjoner slik vi så i f.eks 1998. Viser fremtiden tilsvarende prising i S&P500 som Nikkei i 1989 gjenstår det enda signifikant oppside før boblen sprekker med ett smell.
Lykke til med markedene!
Hilsen
Alex
Se også mine tidligere innlegg om trading i Nordnetbloggen her:
https://www.nordnet.no/blogg/har-du-en-vinner-metode/
https://www.nordnet.no/blogg/trading-pa-heltid-aksjer-hei-forresten/
Hva er Cape ratio:
https://www.investopedia.com/terms/c/cape-ratio.asp
Mer om corporate buybacks:
https://hbr.org/2014/09/profits-without-prosperity
Kilder:
http://siblisresearch.com/data/japan-shiller-pe-cape/
The Felder Report by Jesse Felder
http://www.economist.com/node/12564050
Til sist en «disclaimer»: Ingen av mine innlegg må tolkes som en anbefaling for å verken kjøpe eller selge noe i finansmarkedet. Du som leser anbefales fullt og helt å eie beslutningsprosessen ved å komme til egne beslutninger og må ta ansvar for egne investeringer. Således bør heller ikke noen av mine innlegg betraktes som noe annet enn nettopp ytringer, ikke anbefalinger verken indirekte eller direkte.