Veien videre for Kina!

Kina sin GDP vekst har vært rundt 10% de siste tredve årene, men nå begynner vi å se tegn til sprekker. Problembarnet er boligmarkedet, og alle spøkelsesbyene som fortsatt blir bygget for å “stimulere” til videre vekst. De har rett og slett motsatt problemer enn Oslo, der det ikke blir bygget nok nye boliger og innflyttingen øker. Bland inn litt dårlig statlig planlegging, korrupsjon og at alle har interesse i å holde maskineriet i gang, så har du oppskriften på noe som kan ende svært dårlig.

Det er ingen tvil lenger at eiendomsmarkedet i Kina bærer karakteristikken av en boble. Ny og billig kreditt fører til rask oppgang og spekulasjon. Smellen kommer når etterspørselen svikter. Utbyggerne vil alltid ha bygget for mange boliger, og når de begynner å selge til lavere priser, er spiralen i gang.

• Bygging av privatboliger var 9.2% av Kinas GDP i fjor. På toppen av boligboblen i USA (2006) var denne andelen 6%.
• 25% av all stålproduksjon går til privatboliger, og når disse faller i verdi forsvinner også etterspørselen etter råvaren. Se på stålprisen og tørrbulkshipping.
• 20% av innbyggerne i Bejing eier 2 eller flere leiligheter i byen. Det er i verdenstoppen. Hva skjer med formuen når boligprisene faller?
• 30%-40% av inntektene til lokale myndigheter kommer fra salg og regulering av tomter. De har derfor et altfor høyt incentiv til å tilby nye områder til utbyggere, noe som fører til overetablering.
• Nye boligpriser har falt åtte måneder på rad i 70 kinesiske byer…

Selv om det er tunge argumenter som taler for et kræsj i Kina, er det viktig å forstå hvordan balansen ser ut. Den kinesiske stat eier banksystemet som igjen kontrollerer 90% av alle finansielle verdier i landet. Det betyr at bankene allerede er nasjonalisert, og kan trekke på balansen til staten. Hvor store utenlandske reserver er det den kinesiske sentralbanken sitter på? $3.2 trillioner. Det er over halvparten av landets GDP. Jeg har vanskelig for å se at det kommer bankkonkurser i Kina, fordi de kan selge utenlandske reserver og refinansiere egne banker.

Tradingmessig skal man holde seg unna råvareleverandører og tørrbulkshipping, fordi trenden har ikke snudd. Personlig tror jeg at kinesiske myndigheter har verktøy nok til å stabilisere situasjonen, men etterspørselen etter råvarer vil kunne svekke seg videre. Rio Tinto, Vale, Norsk Hydro, Alcoa og BHP er type selskaper som primært selger til Kina.

Som en “sidenote”: Det kan bli riktig festlig for Ben Bernanke og FED hvis de skal kjøpe $3.2 trillioner av egne obligasjoner for å cashe ut kineserne. Store selgere av obligasjoner presser prisen ned, og renten opp, noe amerikanerne absolutt ikke er interessert i.