Nordnetbloggen

Korona, børs & fond – her er de viktigste svarene fra chatten med våre økonomer

Merk at innholdet i dette innlegget kan være utdatert. Vi gjør endringer for fond på nordnet.no. fra 1. september. Du kan lese mer om dennye fondsprisingsmodellen her.

Vi fikk inn rundt 100 spørsmål til chatten vi avholdt fredag 20. mars, med spareøkonom, Bjørn Erik Sættem og spare og investeringscoach, Stian Andersen. Nedenfor har vi plukket ut de mest relevante og gruppert dem etter tema.

Vi har også spilt inn en podcast, hvor vi går gjennom ett spørsmål fra hvert tema under. Lytt til episoden i din podcastspiller (søk på Pengepodden) eller klikk her: Bonusepisode: Valutasikrede aksjefond, high yield-markedet & valg av riktig fond.

Tema:

Alle spørsmål og svar finner du i kommentarfeltet i det originale chat-eventet.

Valuta og valutasikrede aksjefond:

Eirik: Hei! Hvordan påvirker kronekursen utviklingen av USA-rettede fond som DNB Teknologi og DNB USA Indeks A?

Svar: Hei Erik. Kollapsen i kronekursen fungerer som en støtpute på kursfallene i internasjonale fond. Grovt sett har kronesvekkelsen halvert aksjetapet ditt siden nyttår. Dersom kronen skulle styrke seg igjen, vil du få et tilsvarende valutatap – i tillegg til avkastningen på aksjefondet ditt i lokal valuta. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Martin: Vil det være en god ide å flytte ny sparing/eksisterende verdier fra globale indeksfond til valutasikrede globale indeksfond nå som den norske krona er så svak?

Svar: Hei Martin. Vi får den del spørsmål fra kunder om det er smart å valutasikre fond nå som kronen er rekordsvak. Det er selvsagt ingen som vet hvor kronekursen vil gå fremover, men de fleste valutaanalytikere mener at de ekstremt lave nivåene vi ser på NOK i mars måned er midlertidige. Argumentet er at virusspredningen etter hvert vil komme under kontroll, og da vil den økonomiske aktiviteten komme tilbake. Da vil oljeprisen stige, og da vil vil kronen styrker seg. At Norges Bank har varslet støttekjøp vil også være positivt for kronekursen. Når det er sagt: En del mener at kronekursen ikke skal tilbake på «gamle» sterke nivåer, som den var på 3-5 år siden. Norsk eksportrettet næringsliv trenger en relativt svak krone, men en så svak krone som vi har i øyeblikket er ødeleggende for mange. Du må selv gjøre opp en mening om du vil bytte til valutasikrede globalfond. Et søk på «valutasikret» gir 3 treff på nordnet.no: Storebrand Global Multifaktor Valutskr A, Delphi Global Valutasikret og Holberg Global Valutasikret A. I tillegg har vi et valutasikret globalt indeksfond fra KLP: KLP AksjeGlobal Indeks IV.

Eksempel: KLP AksjeGlobal Indeks finnes både i en «vanlig» klasse som ikke er valutasikret, samt en valutasikret klasse. Hittil i år (1.1-20.3) er har det vanlige globalfondet falt med 9 % i NOK. Det valutasikrede fondet har falt med 30 %! Siste fem år er også forskjellen dramatisk: Pluss 7 % annualisert på det vanlige globalfondet, og 0 % på det valutasikrede. Dette er enorme forskjeller – på samme fondet! Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Chris: Hei. Er ny på Nordnet og handlet aksjer i Baker Hughes Company forrige uke. Da betalte 11,600 USD per aksje og til valutakurs USD/NOK 10,199984. Eier jeg ikke da det antall aksjer jeg handlet for x antall dollar i dollar? Det jeg mener er at jeg har handlet en del aksjer som jeg har betalt med dollar fra min konto der jeg hadde kroner. skal ikke verdien på mine aksjer da være i dollar? evt i NOK til en kurs som iallefall ligner på den offisielle dollarkursen? Jeg synes ikke det harmonerer i det hele tatt når jeg ser på verdien av mine aksjer på min side hos dere vs verdien av det antall aksjer jeg har hos dere ganget med siste kurs på aksjen og det dollar-kursen er.

Svar: Hei Chris, Markedsverdien vises i NOK og den skal reflektere en styrket USD. Du kan se på %-vis avkastning som vises, og på kostpris, og så på hva aksjen ligger i nå. Trolig har du mye bedre avkastning enn det selve kursendringen i Baker Huges aksjen siste dager. I noen tilfeller ringer kunder oss og spør hvorfor de er i minus i avkastning når akjen er i pluss siden de kjøpte.- og da er valutabevegelser årsaken. Mange nå er faktisk i minus på sine utenlndske investeinger, men valutabevegelsen siste dager viser plutselig at avkastningen likevel er i pluss. Er det slik at du har valutahedget ved å trekke fra din USD valutakonto uten å ha vekslet i etterkant, vil lånet dit målt i NOK nå være større. Dette vilevt. utjevne gevinsten du har ved å eie den USD handlede aksjen. Husk også at det er en spread/valutapåslag ved veksling slik at du kan ikke sammenligne helt med spotpris. Hilsen Stian Spare- og investeringscoach

Markus: Hei, har satt av noen kroner til en potensiell nedgang i markedet og nå står vi her. Har lenge tenkt at jeg skal diversifisere ved å kjøpe amerikanske aksjer. Ettersom vi har opplevd et valutasjokk mot USD kan vi trygt si at vi står ovenfor større usikkerhet knyttet til å investere i amerikanske aksjer ettersom de er nominert i USD. Fordi kursen er rekordhøy tenker jeg det hadde vært fint med en valutasikring mot USD ved å gjøre en currency hedge. For eksempel ved å kjøpe amerikanske aksjer for $1000 og i gjennom en annen kanal shorte USD/NOK med tilsvarende beløp. Spørsmålet er derfor: finnes det muligheter å valutasikre seg på noen slags måte i gjennom Nordnet?

Svar: Hei Markus, På en aksje- og fondskonto kan aktivere valutakontoer. Da kan du trekke USD kontoen din i minus 1000 USD, f.eks ved kjøp. Du må da betale renter på dette valutalånet mens du har posisjonen. Når du selger mottar du så USD som betaler ned (på) lånet. Er du i pluss så blir det stående USD, blir altså ikke vekslet ved kjøp/salg. Sjekk prisliste for renter i de forskjellige valutaene. Mulig du finner børsnoterte produkter du kan bruke til å hegde USD/NOK, men vi har ikke valuta pt i vår egne Nordnet Markets produkter. Hilsen Stian Spare- og investeringscoach

Kursfall i rentefond / high yield-fond / obligasjonsfond:

SveinO: Hei. Er Nordnet kunde, og kjøpte for kort tid tilbake 6 forskjellige rentefond. Dette for at jeg ville ha en mindre risiko enn aksjer. Jeg har per nå et urealisert tap på 10%. Er veldig usikker på hva jeg skal gjøre nå. Selge meg ut og sette pengene på sparekonto eller prøve å finne tryggere rentefond? Hva er mulig nedside ved å bli sittende videre i de fondene jeg allerede har? Jeg har en spare horisont på 3 år. Hadde vært fint med en betraktning eller synspunkt angående dette. Her er fondene jeg har kjøpt: Artic High Return Class A (Europa ex. euro.) Fondsfinans Kreditt (Norge) KLP Obligasjon Global II (Valutasikret) Odin Rente C (Valutasikret) Storebrand Høyrente A (Norge) Storebrand Rente+ A (Norge)

Svar: Hei SveinO. Det er brutalt og uvanlig å se rentefond – både high yield rentefond og visse obligasjonsfond – falle over 10 % på en måned. Her har fondene både tapt på påslag i kredittspreadene og økte langrenter, som en følge av aksjekrakket. Som vi har sagt flere ganger i pengepodden og på Nordnetbloggen er det stor forskjell på rentefond.

Generelt er high yield rentefond de mest risikable rentefondene. Så kommer lange obligasjonsfond som invresterer i kredittobligasjoner / selskapsobligasjoner. Sikrest er pengemarkedsfond som investerer i statspapirer med kort løpetid. Generelt er rentefond mindre risikable enn aksjefond, men et risikabelt rentefond, typisk et high yield rentefond, kan falle 15,20, 25 % i krisetider som nå. Dette ser vi også. Norske high yield fond har falt mellom 10 og 20 % siste måned. Obligasjonsfond som Odin Kreditt og Forte Obligasjon har også falt med over 10 % siste måned, mye fordi langrenter har steget, men også fordi kredittspreader har økt. Men det er svært lite tenkelig at disse fondene som kategori vil falle like mye som aksjefond i en krise (la oss si 50 % fall). Det store verdifallet i high yield markedet skyldes dels likviditet – i tillegg til økte kredittspreader. Andelseierne selger fondene sine, og forvalter må selge obligasjoner. Når det er få kjøpere, må de dumpe kursen. Det er det som nå skjer. Sannsynligvis er dette midlertidig. Vi så det samme under oljeprisfallet i 2014-15 og i finanskrisen i 2008/09. Kursene på disse fondene kommer opp igjen før eller senere. Les mer om risiko i rentefond i dette innlegget. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom.

Tore: Obligasjonsfond. Må vel si at jeg er litt sjokkskadd ved at bl.a. Forte Obligasjon er ned 12% siste måned, 3,7% siste dag. Hadde aldri trodd at det skulle forkomme slike svingninger i «sikre» investeringer. Flere faktorer som virker inn her. For det meste positive trodde jeg. Lavere rente og mer etterspørsel etter lavrisiko produkter. Kredittrisiko drar i negativ retning, men i dette tilfellet er det jo stort sett banker. Har dere noen taker om hva som forårsaker et slikt brutalt fall? Hva tenker dere om innhenting ved senere anledning? KLP sine 1, 3 og 5 års fond viser alle -0,7% siste måned. Det er noen sammenhenger jeg åpenbart ikke forstår.

Svar: Hei Tore. Det er brutalt å se et rentefond som Forte Obligasjon (kategori:Rente, NOK Obligasjoner, 5 av 5 stjerner i Morningstar) falle over 10 % på en måned. Her har fondet både tapt på økte langrenter og på påslag i kredittspreadene. (Til sammenligning har norske high yield fond salt mellom 10 og 20 % siste måned.) Risiko knyttet til investering rentefond kan litt forenklet begrenses til to typer risikofaktorer; rente- og kredittrisiko. Les mer om risiko i rentefond i dette innlegget. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Tor: Hei Jeg gikk i tre forskjellige rentefond i fjor. Ser at de nå faller et par prosent om dagen i snitt. Vil de da være tømt om ca 50 dager? Og slik det er nå, vil noen i det hele tatt kjøpe om de legges for salg?

Svar: Hei Tor. Nei. Et rentefond kan ikke gå i 0. Men et risikabelt rentefond, typisk i et high yield rentefond, kan falle 15,20, 25 % i krisetider som nå. Dette ser vi også. Norske high yield fond har falt mellom 10 og 20 % siste måned. Obligasjonsfond som Odin Kreditt og Forte Obligasjon har også falt med over 10 % siste måned, mye fordi langrenter har steget, men også fordi kredittspreader har økt. Men det er svært lite tenkelig at disse fondene som kategori vil falle like mye som aksjefond i en krise (la oss si 50 % fall). Det store verdifallet i high yield markedet skyldes dels likviditet – i tillegg til økte kredittspreader. Andelseierne selger fondene sine, og forvalter må selge obligasjoner. Når det er få kjøpere, må de dumpe kursen- DEt er det som nå skjer. Sannsynligvis er dette midlertidig. Vi så det samme under oljeprisfallet i 2014-15 og i finanskrisen. Kursene på disse fondene kommer opp igjen før eller senere. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Godt tidspunkt for å kjøpe aksjefond?

Eirik: Når vil korona være tilstrekkelig priset inn i markedet? En uke? to måneder?

Svar: Hei Eirik. Dette er tusenkronersspørsmålet – og ingen vet svaret her. Generelt kan jeg fortelle at aksjemarkedet er en såkalt «ledende indikator», som betyr at aksjekursene normalt vil begynne å stige fra bunnivåene før krisen er helt over. Når de ulike land har fått kontroll over spredningen og folk er tilbake i jobb, vil aksjemarkedet ha steget en del allerede. Men det kan godt hende at kursene skal videre ned fra dagens nivå. Ingen vet. Vurderer du å kjøpe aksjefond nå vil jeg hevde at tommelfingerregelen gjelder fortsatt: På lang sikt, 5 til 10 år, kan du være temmelig sikker på at både en spareavtale i aksjefond og et engangsinnskudd i aksjefond vil slå banksparingen med god margin. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Stian: Hvilke(t) råd ville dere gi til en person eller ektepar som vurderte å starte aksje- eller fondssparing for første gang i dagens økonomi?

Svar: Hei Stian. I disse krakk-tider er et ypperlig tidspunkt å starte med månedlig sparing i aksjefond. Påårett en avtale som er tilpasset deres privatøkonomi. Det kan f eks være 200 kroner, 1000 kroner eller mer i måneden. Det enkleste er å velge et globalt indeksfond. Dersom aksjemarkedene faller videre, vil du oppleve å få flere fondsandeler for innskuddene dine. Stiger markedet raskt, er du allerede inne med en del av pengene. En spareavtale reduserer risikoen (både nedsiden og oppsiden) i sparingen. En annen fordel er at du automatiserer sparingen din, og tvinger deg til å kjøpe fondsandeler i fallende markeder, så vel som stignede. Det er normalt vanskelig psykologisk å kjøpe aksjer og aksjefond når de er billig og kursene faller. Lykke til! Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Eilif: Hallo. Har veldig mye investert i globale indeksfond. Har vert med på nedturer før å har ingen planer om å selge meg ned No. Eg lurer på hvor langt kan det gå ned? Og er det oppe på samme nivå om 8-10 år? Vet det er umulig å svare på men eg trenger litt posetive tilbakemeldinger No når Ragnar rokken har startet😊

Svar: Hei Eilif. Ingen vet hvor aksjemarkedet vil gå på kort sikt, og om bunnen er nær eller ei. Det vi vet, er at aksjemarkedet på lang sikt vokser i takt med av verdensøkonomien vokser. Man kan være temmelig sikker på at en innskudd i et bredt globalt aksjefond i dag vil slå banksparing på 5 til 10 års sikt. Men det gis ingen garantier i aksjemarkedet. Hvor langt kan aksjemarkedet falle? Under finanskrisen falt verdens børser med mellom 50 og 60 % fra topp til bunn, og det tok 3 til 5 år før kursene var oppe på de gamle toppnivåene. Det kan være en pekepinn på worst case scenario nå. I så fall er om lag halve fallet unnagjort. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Maw: Jeg har lenge tenkt på å investere i globalt index fond. Bør dette gjøres nå, eller bør jeg vente til det er mer stabilt?

Svar: Det er ikke noe fasitsvar her, fordi ingen vet hvor aksjemarkedet skal på kort sikt. Det vi vet er at aksjekursene svinger ekstremt mye for tiden, og at risikoen er ekstremt høy. Det jeg kan si er at en månedlig spareavtale i et aksjefond (f eks et globalt indeksfond) reduserer risikoen (både nedsiden og oppsiden) i sparingen. Faller kursene videre, vil du oppleve å få flere fondsandeler for innskuddene dine. Stiger markedet raskt, er du allerede inne med en del av pengene. Om du setter inn 100 000 kroner i dag kan du oppleve at de pengene er verdt 70.000-80.000 kroner om noen dager, uker eller måneder. For mange gjør det vondt å se verdiene falle 10, 20, kanskje 30 prosent på kort tid, og da er det lett å angre og selge i panikk om du ikke har en langsiktig plan. Har du erfaring fra aksjemarkedet, og du tåler et slikt midlertidig tap, kan du vurdere å gå «all in» nå. Men da må du være klar over den høye risikoen på kort sikt. På lang sikt, 5 til 10 år, kan du være temmelig sikker på at både en slik spareavtale og et slikt engangsinnskudd vil slå banksparingen med god margin. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Cartman: Hei! Har noen spørsmål: Vil dere si det er lurt å vente med fondsinvestering til korona-krisen er over, eller kan man gå inn i dag og forvente vekst generelt sett? Eller kan dette være en bedre idé hvis vi får gode nyheter som beroliger markedet: investere i fundamentalt sterke aksjer (gjerne amerikanske) som har fått seg en nedtur pga. korona, for så å gå inn i fond med resultatet. Hilsen 18-åring uten investeringserfaring

Svar: Hei Cartman. Du skriver at du ikke har investeringserfaring. Jeg vil derfor anbefale deg å starte forsiktig med relativt små beløp. Forsøk deg gjerne på å kjøpe 2-3 enkeltaksjer samt 1-2 aksjefond, men pass på at ikke kurtasjen spiser opp for mye av innskuddene. Prøv og feil – og les deg opp på investeringer om dette er noe du fatter interesse for. Er du student kan du få studentrabatt på kurtasje. Vi har en egen børsskole, med masser av tips til nybegynnere, samt vår egen podcast er også lærerik å lytte til #pengepodden Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Spareavtale vs engangsinnskudd?

Kjetil: Hvis en skal gå inn i aksjefond. Ville dere puttet 50 000 – 100 000 inn direkte nå, eller spredt dette på ti tusen i fem – ti måneder fremover?

Svar: Hei. Det er ikke noe fasitsvar her, fordi ingen vet hvor aksjemarkedet skal på kort sikt. Det vi vet er at aksjekursene svinger ekstremt mye for tiden, og at risikoen er ekstremt høy. Det jeg kan si er at en spareavtale, slik du skisserer, reduserer risikoen (både nedsiden og oppsiden) i sparingen. Faller kursene videre, vil du oppleve å få flere fondsandeler for innskuddene dine. Stiger markedet raskt, er du allerede inne med en del av pengene. Om du setter inn 100 000 kroner i dag kan du oppleve at de pengene er verdt 70.000-80.000 kroner om noen dager, uker eller måneder. For mange gjør det vondt å se verdiene falle 10, 20, kanskje 30 prosent på kort tid, og da er det lett å angre og selge i panikk om du ikke har en langsiktig plan. Har du erfaring fra aksjemarkedet, og du tåler et slikt midlertidig tap, kan du vurdere å gå «all in» nå. Men da må du være klar over den høye risikoen på kort sikt. På lang sikt, 5 til 10 år, kan du være temmelig sikker på at både en slik spareavtale og et slikt engangsinnskudd vil slå banksparingen med god margin.

Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Student: Hei! Har nå 300k på BSU2-konto. Grunnet dagens markedssituasjon tenker jeg nå å heller sette disse pengene i globale aksjefond. Planen er i utgangspunktet å sette 15k i uka over 20 uker. Tidshorisonten for sparingen er minst 10 år. Hvordan ville dere skutt inn disse pengene?

Svar: Hei Student. Aller først: Dersom du har behov for disse BSU-pengene til boligkjøp på 1-2-3 års sikt, ville jeg vært forsiktig med å kjøpe aksjefond for dem. Men du skriver at du har minst 10 års horisont, så da høres det mer fornuftig ut. Jeg er enig i at en gradvis innfasing er fornuftig. Faller kursene videre, vil du oppleve å få flere fondsandeler for innskuddene dine. Stiger markedet raskt, er du allerede inne med en del av pengene. Når det gjelder hyppighet og størrelse på innskudd er det ikke noe fasitsvar. Dersom du forventer en rask opphenting bør du selvsagt fase pengene raskt inn, og motsatt. Jeg kan også nevne at du bør ta en vurdering om du skal kjøpe valutasikret globalt aksjefond eller ikke, siden den norske kronen nå er rekordsvak. Se mitt svar til andre kunder om dette i denne tråden. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Espen: Hei Bjørn Erik. Hva synes du om denne planen: Jeg og samboeren har ca 1,5 mill å gå på i rammelånet på huset. Vi har ikke gearet sparingen før nå. Vi startet denne uken med å øke fondssparingen med 200k fordelt på 85% globale og 15% norske indeksfond. Planen er å øke denne sparingen med samme beløp for hver 8-10 % indeks går ned. Jeg følger børsindeksene daglig. Vi har lang horisont (25 år+ til pensjonsalder). Jeg har også enkeltaksjer i Panoro Energy for et mindre beløp. Jeg vurderer å bruke egne sparepenger på å kjøpe meg opp. Tror du Panoro vil overleve denne krisen og har vi nådd bunnen i oljepris?

Svar: Hei Espen: Det høres ut som om du har en gjennomtenkt spareplan – og et bevisst forhold til risiko. Jeg kjenner ikke detaljene i privatøkonomien din (lån, inntekt, boligverdi mm), men jeg synes det høres fornuftig ut. Såfremt dere er enige om planen, og dere har is i magen til å sitte gjennom denne nedturen. Ingen vet når bunnen er nådd. Det kan være i dag, om en uke, en måned eller lenger. Å kjøpe seg gradvis inn i et slikt marked er normalt fornuftig. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Hanna: Hei! Jeg er 42 år og gift. Vi ble ferdig med huslånet snart et år siden og siden har vi spart i indexfond hver måned. Er det lurt å fortsette med det nå eller vente litt?

Svar: Hei Hanna, Når man månedsparer vil man på veien kjøpe noe på topp, noen på bunn, og mesteparten et sted midt i mellom. Over tid vil dette i snitt tikke oppover i det lange bildet, hvis man lener seg på historien. Med innskuddsrentene man vi se fremover vil nok penger igjen finne veien til børsene når røyken har lagt seg og man vil sannsynligvis se stigende børser. Et generelt råd er å holde seg til planen å fortsette månedsparingen. Er du/dere i tvil på risikoprofilen anbefaler deg å ta teste en av våre digitale rådgivningstjenester på nordnet.no; Fondsrådgiveren eller den som er tilknyttet våre smarte porteføljer kartlegger din risikoprofil mtp hvor mye man bør være vektet i hhv. aksjer og renter. Hilsen Stian Spare- og investeringscoach

Maja: Hei! Jeg har aldri spart i fond før, men vurderer å benytte meg av denne nedturen for å kjøpe meg inn. Hvilken type fond (evt. konkret tips om spesifikt fond) bør jeg velge? Er nå et godt tidspunkt eller bør jeg vente litt til?

Svar: Hei Maja. Nå er et veldig godt tidspunkt for å starte en månedlig spareavtale i et aksjefond. Det månedlige beløpet må tilpasses din privatøkonomi, alt fra 100 kroner måneden til noen tusen kroner. Faller kursene videre, vil du oppleve å få flere fondsandeler for innskuddene dine. Stiger markedet raskt, er du allerede inne med en del av pengene. Utvalget av fond er stort. Nordnet har mer enn 800 verdipapirfond på plattformen. Skal du spare langsiktig, bør du fortrinnsvis velge aksjefond fremfor rentefond eller kombinasjonsfond. Er du lite interessert i fond, og bare skal ha ett aksjefond, anbefaler jeg et globalt indeksfond. F eks KLP AksjeGlobal Indeks. Da får du best mulig risikospredning og er sikret aksjemarkedets avkastning minus et lite forvaltningshonorar. Er du mer interessert kan du i tillegg velge deg ut et aktivt aksjefond med god historikk. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Valg av aksjefond:

Stepan: Hvilke aksjefond burde man satse på hvis man vil være med på Norges oppgang etter koronakrisen?

Svar: Hei Stepan. På Nordnet.no kan du velge mellom 31 norske aksjefond som investerer på Oslo Børs.

Hvilket som vil stige mest når oppgangen etter hvert kommer, vet ingen. Det jeg kan si er at det billigste fondet er Nordnet Indeksfond Norge -som har 0 % i forvaltningskostnader. Jeg kan også nevne at flertallet av norske aktive aksjefond slår indeksfond, så historisk sett har det lønt seg å kjøpe aktive aksjefond på OSlo Børs (men ikke når det gjelder de fleste andre regioner).

Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Mie: Nord-Amerika er godt representert i globale indeksfond. Vil det bli nedjustert hvis det blir omfattende trøbbel for amerikanske selskaper? Er tiden inne for å øke andelen norske/nordiske indeksfond og tone ned globale? Har pr. nå globalt indeksfond som utgjør ca. 75% av porteføljen. Selger ikke nå, men lurer på om om månedlig sparing fra nå av heller skal inn andre steder.

Svar: Hei Mie. Nord-Amerika utgjør nå rundt 60 & av et globalt indeksfond som følger MSCI World indeksen (Developed markets). Det er høyt, som du sier. Amerikankske aksjer har steget langt mer enn europeiske og asiatiske de 10 siste årene, så denne andelen har økt. Siden nyttår har USA falt omtrent like mye som resten av verden. Om det er smart å vekte ned USA i en globalt portefølje er umulig å svare på. Hvis du tror på «mean reversion» – at avkastningen på lang sikt svinger rundt et langsiktig gjennomsnitt – vil det være smart. Når det er sagt: DEt er vanskelig å time markedet, f eks å vekte opp og ned reioner. MEn det er lov å prøve – og så er det lærerikt 🙂 Lykke til! Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Truls Omtvedt: Hei, jeg er Nordnet kunde, men har ikke vært aktiv på en stund. Ønsker å sette opp en avtale om å investere Kr. 3000 pr. mnd. + noe ekstra med uregelmessige mellomrom. Hvilket Norskt indeksfond kan dere anbefale?

Svar: Hei Truls Du kan sortere frem norske indeksfond våre fondslister på nordnet.no, der får du opp 5 gode alternativ, alle med 3 stjerner fra Morningstar. Hilsen Sparecoach Stian Andersen.

Svein Erik: Hvilke tre fond vil dere anbefale nå.? Gjerne 3 fond innenfor, 3 områder. (Teknologi/helse/grønn osv)

Svar: Hei Svein Erik. Nordnet anbefaler ikke bransjefond, men vi har rundt 30 utvalgte aktive aksjefond og rentefond, har hatt en god risikojustert avkastning. På våre fondssider kan du selv huge av for fondstype (aksjer) og kategori (teknologi/legemiddel etc), så kan du selv se fondsutvalget, kort og lang avkastning, kostnader m.m. Morningstar.no har tilsvarende søkefunksjoner som er enda mer detaljert. Lykke til! Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Daniel: Hei. Jeg ser at verdien i det vi kalte «superfondet» har gått ned den siste tiden. Tenker du at nå som børsene og aksjene har gått drastisk ned er tiden for å kjøpe mer? Verdens økonomi må jo gjerne gå fremover og verdiskaping vil skje, men har dette fondet riktig investeringer med tanke på framtiden og den usikkerhet det innebærer? Eller bør jeg rett og slett investere i en mer framtids rettet fond? Mvh Daniel

Svar: Hei Daniel. Nordnet Superfondet Norge har nylig byttet navn til Nordnet Indeksfond Norge. Her er en ganske fersk omtale av superfondet fra Dine Penger. Merk at Oslo Børs utgjør kun ca 0,3 % av verdens børsverdier. Du bør definitivt eie flere aksjefond, dersom du kun eier dette. Spe på med et globalt fond, gjerne et indeksfond. Tror du at fremtidsrettede fond innenfor e eks fornybar energi, IT etc er tingen, kan du også supplere med noen slike. Lykke til! Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Anonym: Hvordan vurderer dere eiendomsmarkedet fremover? Tenker på eiendomsfond i Norden.

Svar: Hei Sol. De nordiske eiendomsfondene, som Odin Eiendom, har falt mer enn nordiske aksjer generalt den siste måneden. Men de samme fondene hadde også steget betyfdelig mer i forkant, og da er det også naturlig at fallhøyden er større. Når det er sagt er jeg overrasket om at en defensiv sektor som eiendom har falt betydelig mer enn indeksen den siste måneden. Jeg skal sjekke med en av eiendomsfond-forvalterne om de har noen god forklaring på det ekstraordnært store fallet. Her er for øvrig en relativt fersk podcast med forvalteren i Odin Eiendom. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Om derivater, Bull& Bear, mini futures:

Jørgen: Hvordan er åpningstiden for handel i BULL og BEAR sertifikater? Dersom man kjøper BULL S&P 500, kan kan kjøpe og selge disse innenfor S&P 500 åpningstider eller følger de åpningstidene på Oslo børs?

Svar: Hei Jørgen, De Norske Bull&Bear som handles i NOK, handles på Oslo Børs i åpningstiden. Gjennom dagen følger S&P-sertifikatene S&P-futuren, Norske Mini futures og de utenlandske Nordnet-Markets produktene handles på Nasdaq og du kan se åpningstidene her. Hilsen Stian Andersen Spare- og investeringscoach

Gaganmeet Singh Dhir: Hei, jeg har master grad i Finans og vet alt om opsjoner men har aldri omhandled opsjoner. Kan du gi meg step by step guide til hvordan kan jeg gjøre det på Nordnet?

Svar: Hei, Vi har laget noen nettkurs (riktignok for en stund siden om opsjoner). Det ligger på vår Youtube-kanal Nordnet Norge. Hilsen Stian Spare og investeringscoach

Håkon: Hei, kan dere enkelt forklare feks en olje Bull derivat x3, om en kjøper det for 1000kr, og oljeprisen synker, går den da i minus for meg, eller stanser den automatisk ved 0 kr, altså 1000kr tapt. Mvh Håkon

Svar: Hei Håkon, Det er automatisk stop-loss i disse produktene så du vil aldri tape mer enn insatsen. Disse fungere slik at du tar et nytt «veddemål» hver dag. Produktet starter på nytt etter rebalansering og du satser så pengene du sitter igjen med X3 mot underliggende på nytt hver dag. Produktene går i stop-loss ved nedgang på 100% eller mer intradag. Dvs i et Olje Bullx3produkt går produktet i stop-loss hvis olja skulle falle 33% eller mer på èn dag (mellom rebalanseringstidspunktet til produktet). Et BullX10 blir knocket (går i stop-loss) på 10% mot retningen du har veddet på og et X5 blir knocket ved 20% mot retningenosv. Les mer om våre børsnoterte produkter her. Hilsen Stian Spare- og investeringscoach

Handelstider for fond, kurtasje og andre tekniske spørsmål:

JSB: Hei. Jeg er ganske ny i gamet. Har spørsmål om kjøp av aksjer og fond (DNB sine fond) etter stengetid ift Oslo Børs. Jeg kommer i majoritet til å handle via ASK. Hvis jeg legger inn en ordre på 100 aksjer eller en andel i et fond, la oss si kl 2000 onsdag kveld, vil det da si at jeg får samme kurs som var ved stenging og som inntreffer ved åpning torsdag morgen? Har det noe å si når på døgnet etter stengetid jeg plasserer en ordre? Vil det uansett si at ordren går igjennom ved åpning slik at jeg får kursen som vises etter stengetid? Gjelder det samme ved salg?

Svar: Hei JSB. Legger du inn en kjøpsordre eller en salgsordre før kl 08.30 på nordnet.no vil du normalt få handle til sluttkurs samme dag. Merk at det vil ta noen dager før kjøpet eller salget synes i din kontooversikt. Les mer på våre nettsider. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Mathias: Ved innskudd på vanlig bankkonto kan man jo ved inngang til nytt år umiddelbart se effekten av tillagte renteinntekter. Når det kommer til aksjefond, innlemmes renters rente-effekten i avkastningen på samme måte som forvaltningskostnader, årlig avgift og utbytte? Altså at det løpende justeres for?

Svar: Hei Mathias, I aksjefond vil både kostnader, avkastning, evt. utbytter etc. bakes inn daglig når dagens kurs settes. Altså alt justeres løpende. Hilsen Spare- og investeringscoach Stian Andersen

G S: Hei. Om et selskap jeg skulle ønske å kjøpe aksjer i ikke kommer opp i søkefeltet når jeg skriver det inn, betyr det da at de ligger under et annet selskapsnavn, ikke er på børs eller ikke tilgjengelig på Nordnet…eller hvordan fungerer det? Selskapene jeg gjerne skulle hatt tilgang til heter Waccibody, Data Cumbo, Cognite og Head Energy, er de børsnotert/tilgjengelig?

Svar: Hei GS, Prøv evt. å skrive inn ticker i stedet for navn på selskap/verdipapir. Du må nesten google deg frem til om et selskap er børsnotert først. Er de/den det (på børser nordnet tilbyr handel i) og du ikke får søkt de frem, send oss en melding. Hilsen Stian Spare- og investeringscoach

ETFer- børshandlede fond:

Øyvind: ETF OBX. Med et så volatilt marked som vi opplever nå er det sikkert flere enn meg som kunne tenkt seg å kjøpe hovedindeksen med kjent pris. Nordnet Indeks Norge handels med ukjent kurs og for maks 100k per dag, ikke spesielt attraktivt i dagens marked. De eneste ETFene jeg har funnet er DNB OBX med 2 % inn og 2 % ut, i tillegg til 0,32 % i avgift og svært lavt volum, og XACT OBX med 0,3% i avgift men også her svært lavt volum. Mitt spørsmål er om dere har noen forslag til hvordan man kan kjøpe hovedindeksen med kjent pris, ålreit volum, og uten svært høye avgifter?

Svar: Hei Øyvind. Jeg er enig i at ETFer er bedre for kortsiktig handel enn verdipapirfond, spesielt i i volatile markeder, siden ETFer kan handles på sekundet til en kjent kurs. Som du sier finnes det to ETFer DNB OBX og XACT OBX. Disse to ETFene er nærmest identiske, både i innhold og kostnader (ca 0,3 % i årlig avgift). 2 % inn skriver du – det er ikke riktig. Det står riktignok i faktaarket at utsteder kan ta et tegningsgebyr og et innløsningsgebyr på 2 %. Dette er maksimalt tillatt gebyr ved kjøp og salg. I praksis er det 0 i gebyr ved kjøp og salg, kun normal kurtasje. (Det samme ser man på en del fond, som presiserer i faktaarket at de har mulighet til å ta kjøps- og salgsgebyr, men de gjør det ikke.). Det er normal kurtasje (samme satser som aksjer) på kjøp og salg av ETFer. Siden du kjøper en norsk ETF er det heller ikke valutavekslingsgebyr. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Pensjonssparing / Flytting av pensjon / IPS

IPS. Vurderar å flytte IPS i desse dagar. Er det noko risiko å flytte no, slik eg forstår det ved flytting så blir IPSen konvertert til cash og pengane sendt over. Kor lang tid vil ein sitte med cash i denne flyttinga eller er flyttinga saumlaus? Kjedelegt om IPS blir konvertert til cash på bunn og så stig børsane medan flyttinga pågår og ein går glipp av oppgangen. Kan de utdjupe litt om denne problemstillinga?

Svar: Hei Ronny. Hei, Ja det kan faktisk være uheldig å være ute av markedet i perioder med det supervolatile markedet vi har nå. En IPS-flytt tar fort en måned og det vil i praksis si at IPS-pengene vil stå i cash i i deler av denne flytteprosessen. Så jeg ville nok vurdert å vente litt faktisk. Men ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål rundt flytte-prosessen når det har roet seg litt så hjelper vi deg gjerne! 🙁 Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Spørsmål: Hei! Jeg startet med min pensjonssparing i 2019 og har fått en brutal start. Bør jeg selge nå, få fradrag, og «starte på nytt»?

Svar: Hei Terje. Du skriver ikke hvor gammel du er, men det er uansett bra at du har startet pensjonssparing! Timingen var muligens uheldig, men jeg vil faktisk hevde at timingen er god – såfremt du har startet en spareavtale – og ikke gått inn med et stort engangsinnskudd på topp. Faller kursene videre, vil du oppleve å få flere fondsandeler for de månedlige innskuddene dine. Stiger markedet raskt, er du allerede inne med en del av pengene. Så fortsett pensjonssparingen din, og gled deg over lavere priser på fondsandelene. Skatteeffekten er neglisjerbar i det lange bildet. Time in the market er viktigere enn å time markedet. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Sol: Hei jeg skal starte med IPS sparing til pensjon som jeg skal spare i 20 år og har brukt fondsrådgiveren som da har anbefalt meg 80% aksjefond og 20% renter jeg har blitt anbefalt denne fordelingen og lurer på om jeg bør vente til etter corona krisen eller kan jeg starte nå? Og er denne fordelingen ganske grei? Alfred Berg Aktiv 25,00% GS Glb Sm Cp CORE Eq Base Inc USD Close 40,00% BMO Responsible Glb Em Mkts Eq A Inc USD 15,00% KLP Statsobligasjon 20,00% Jeg lurer også på AKS sparing bør jeg velge valutasikret fond nå eller droppe det og så tenker jeg på fordeling her jeg skal spare i 15-20 år. DNB Healthcare 10% DNB Teknologi 10% KLP Mer Samfunnsansvar 60% 20 % Arctic Return renter Er det noe jeg mangler i AKS fondenes fordeling med tanke på risiko og spredning? Jeg ønsker 80% aksjefond og 20% renter og lurer på om sammensetning er grei. Hilsen Sol

Svar: Hei Sol. Skal du spare i IPS – og har 20 års sparehorisont synes jeg det er et veldig godt tidspunkt å starte sparingen nå. Enten kan du sette in hele årets innskudd (inntil 40.000 kr) med en gang eller så kan du opprette en månedlig spareavtale. Faller kursene videre, vil du med en spareavtale oppleve å få flere fondsandeler for innskuddene dine. Stiger markedet raskt, er du allerede inne med en del av pengene. Jeg synes fordelingen på 80 % aksjer og 20 % rentefond er fin. Dersom du har en trygg jobbpensjon (med garantert avkastning) fordi du jobber i stat eller kommune, vil jeg nok anbefale deg en aksjeandel på 100 %. Lykke til med sparingen! Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Makroøkonomi:

Geddi: Ser flere og flere økonomer snakker om at resesjoner fremover vil komme. Prises dette scenariet inn nå eller kommer dette i tillegg til hva vi har sett nå?

Svar: Hei Geddi. Dagens børskurser reflekterer de dårlige nyhetene vi allerede har fått. Videre fall i aksjekursene forutsetter i utgangspunktet at situasjonen blir enda verre enn dagens forventning. Spørsmålet er om en resesjon (dvs 2 påfølgende kvartaler med negativ vekst i BNP et land) er priset inn, og det er nok de fleste enige om. Verdens børser har falt ca 30 % hittil i år. Dersom resesjonen blir langvarig, la oss si 1-2 år, venter de fleste at aksjemarkedene vil falle videre før oppgangen kommer. Under finanskrisen falt verdens børser med mellom 50 og 60 % fra topp til bunn, og det tok 3 til 5 år før kursene var oppe på de gamle toppnivåene. Det kan skje nå også, ingen vet.

Vi snakker om varigheten på en resesjon, redningspakker med mer i denne pengepodden-episoden også.

Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Ola: Vil det kunne tenkes at OBX kommer tidligere tilbake enn andre steder som f.eks USA og Europa? Hva er i så fall faktorene her? Er bunnen nådd tror dere?

Svar: Hei Ola. Aller først: Dagens børskurser reflekterer de dårlige nyhetene vi allerede har fått. Videre fall i aksjekursene forutsetter i utgangspunktet at situasjonen blir enda verre enn dagens forventning. Alle aksjeindekser faller nærmest like mye. Oslo Børs er ned ca 30 % hittil i år. USA ned ca 25 %. Europa er ned mest, ca 35 %. Verdensindeksen er også ned rundt 30 % (i lokal valuta). I tillegg vet vi at kronekursen har kollapset, som medfører at tapet for en norsk investor som sitter med et globalt aksjefond ikke er 30 % i år, men kun ca 10 %. Dersom Oslo Børs skulle stige raskere / tidligere fra bunnen enn andre børser vil det trolig være på grunn av at oljeprisen skyter fart. Oslo Børs (og norske kroner) er sensitiv for oljepris-endringer. Vi snakker mye om dette i denne #pengepodden-episoden. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Sveinung: Vil de nyopprettede swap lines mellom FED og andre sentralbanker klare å sende dollaren ned?

Svar: Hei Sveinung, Det ser helt klart ut at dollaren lever litt sitt eget liv som en (sterk) verdensvaluta i disse tider. Om gamle «tyndgdelover» er opphevet for alltid eller om det begynner å virke igjen og om på et tidspunkt blir spennende å se. Hilsen Stian Spare- og investeringscoach

Trond Emil: Har lest i ett av mange forslag som blir nevnt, at oljefondet kan brukes til å kjøpe mer norske aksjer, for å avhjelpe situasjonen.. Syns selv det ville gitt gode synergier på kort og lang sikt.. Hva syns dere om denne teorien? Kanskje litt info om hva som ville vært fordeler, ulemper? Gjerne nevne hindrene, vedtekter/politikk som måtte forseres.. Regjeringen har jo utvidede fullmakter, inngår dette som en mulighet?

Svar: Hei Trond Emil. Interessant tanke. Da må i så fall oljefondets vedtekter endes, siden fondet kun kan kjøpe utenlandske aksjer. Ser i denne artikkelen at professor Espen Haug ved Handelshøyskolen ved Universitetet på Ås (NMBU) lanserer denne ideen. Et ankepunkt er at hvis vi har en stor prosentandel av oljefondet i Norge øker man Norges risiko knyttet til olje, siden aksjemarkedet i Norge er såpass tett knyttet til olje, som professoren selv hevder. En annen ulempe vil være at større statlig eierskap skaper mindre likviditet i aksjemarkedet, flere administrasjonsstyrte selskap, og fortrenger privat eierskap. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Enkeltaksjer:

Espen: Aker BP. Hva skjedde i går ved 14.30 tiden i aksjen?? En av de største selskapene presses nedover og nedover på grønn børs med stigende oljepris?? Gjorde at en amatør som meg ikke turte å kjøpe, noe jeg angrer bittert på……Hva kan slike nedsalg komme av i så store selskaper? Fikk store assosiasjoner til Axactor og manipuleringen av aksjen der. Kan/er virkelig våre store selskaper også offer for slik manipulering?? Tenker da på short aktører som presser kursene nedover og nedover med sine algoritmer.

Svar: Hei, Bortsett fra shortinndekning er det stort sett èn årsak til at man kjøper en aksje, og det er fordi man tror en aksjen skal opp. En aksje kan derimot selges av veldig mange årsaker. Det kan være f.eks tvangssalg, at man har mer tro på andre selskap, at man trenger pengene til andre ting osv. Når vi ser generelt på tallene vil jeg si at det snakkes veldig mye mer om short-salg enn det som faktisk skjer av short salg. Det er en veldig liten del av handelen som skjer i markedet. Når det er sagt kan det helt sikkert være noen dager det kan være mye, så jeg kan ikke si om det i denne aksjen skyldes shortsalg akkurat den dagen eller ikke. Hilsen Stian Spare- og investeringscoach

Hans olav: Hei. Lurer litt på shippingaksjer. Selv har jeg kjøpt noe Hunter group . Følger også med på Frontline . I og med at ratene har vert svært høge nå under oljepriskrigen mellom russland og saudi arabia så ser jeg mange mener at shippingaksjene som bla frontline og hunter group burde stige mye , men det har jo ikke skjedd. Har dere en god forklaring på hvorfor og har dere en formening om dette er gode aksjer å satse videre på?

Svar: Hei Hans Olav, Jeg og Bjørn Erik kommenterer ikke enkeltaksjer, men anbefaler å følge Mads Johannesen (Investeringsøkonom) og Roger Berntsen (Analytiker) på Shareville. De kommenterer mange enkeltaksjer.

Nooman Ahmed: Tror dere flyselskaper kan gå konkurs denne tiden? Spesielt Norweigan som symboliserer Norge så godt!

Svar: Hei Nooman. Verken Stian eller jeg er ekspert på enkeltselskaper. Når man ser på aksjekursen til Norwegian ser man at det definitivt er stor sannsynlighet for konkurs. Aksejkursen har falt fra en topp på over 200 kroner til dagens nivå på rundt 10 kroner. Andre flyselskaper har også falt mye i kurs de siste ukene, men ikke så mye. DEt er den store gjelden til Norwegian som er ekstra krevende. Ser også at du har fått et synspunkt fra JSB nedenfor – les det også. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Einar Johnsen: Hei Har dere en oversikt over når de forskjellige selskaper går ex utbytte, når de betaler utbytte og hvor mye?

Svar: Hei Einar. Vi har laget en egen utbytteguide på våre nettsider. Her får du svar på det meste du lurer på om utbytte. Når det gjelder vårens utbytteutbetalinger fra norske (og utenlandske) selskaper, vil disse bli påvirket av corona-krisen. Mange selskaper har varslet at de vil kutte i utbyttene pga lavere inntjening i 2020. Vi jobber med å lage en liste over selskaper, ex utbyttedato og størrelse på utbyttet (som nå er til vurdering.) Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
1 Kommentar
eldste
nyeste mest stemmer
Se alle kommentarer
LENDER.CITIES.CO
LENDER.CITIES.CO
09.04.2020 16:22

10.000 Euro 500.000.000 Euro (Unikt uslåelig lånetilbud i Tsjekkia) Vi tar for oss – kontoer, lån, konsolidering, gjeldslette, distraint – finansiering av virksomhet, bolig, gjenoppbygging, tilbakebetaling av fordringer. Verdt en rask og enkel løsning på den økonomiske situasjonen fra en privatperson med øyeblikkelig henrettelse innen 7 arbeidstimer på kontoret. Vi garanterer taushetsplikt, solid forhandling, 100% løsninger med klare betingelser for kunder over 18 år: ansatte, pensjonister, studenter, md, dpp mødre, la oss bekymre deg, vi løser det for deg på lendercities.mlc01@outlook.com
Mobil / whattsApp +919582259838 +15123729576)

Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert