Arctic Asset Management
Vi leser med stadig økende frekvens om artificial intelligence, også kjent som kunstig intelligens og maskinlæring. Facebook CEO Zuckerberg kom 16.februar med et manifest for hvordan selskapet skal bli den sosiale infrastrukturen for en globalisert verden. Kunstig intelligens skal bli helt sentralt i hvordan problemer fra terrorisme til “fake news” og mobbing skal håndteres.
Nordens største IT-selskap, Tieto, sier de som første nordiske selskap har med kunstig intelligens (“Alicia T”) som fullverdig medlem i ledergruppen. Kunstig intelligens er nok en gang i vinden 15-20 år etter forrige gang det var gjenstand for først store forhåpninger deretter ditto skuffelser. Mye tyder på at det denne gangen i større grad kommer til å innfri. Også i land som Finland, Norge, og Sverige, som historisk har blitt ansett som teknologisk sofistikerte og innovatører innen ny teknologi.
Amerikanske giganter som Google, Amazon, IBM, Microsoft, Facebook kommer i stor grad til å utvikle og levere kjerneteknologien, gjerne som en tjeneste. USA er i dag det landet som bruker mest på R&D, har de beste universitetene og økosystemene for oppstartsbedrifter. Kina, som brukte nest mest på R&D i 2015, brukte 25% mindre enn USA — dog var dette mer enn Japan, Tyskland og Sør-Korea til sammen. Det er ventet at Kina i 2020 vil passere USA.
Kina leder allerede stort når det gjelder utdanning innen vitenskap og ingeniørfag med 1,3 millioner uteksaminerte i 2012, ca fire ganger så mange som i USA, som igjen uteksaminerte ca 3 ganger så mange som nestemann. Kina har allerede spillere som Tencent, Alibaba, Baidu og Weibo som kan utvikle sterke posisjoner innen Big Data og AI. Fra et nordisk ståsted vil anvendelse av teknologien for å effektivisere drift og utvikle automatiserte, intelligente tjenester stå i hovedfokus.
Den generelle digitaliseringen, utbredelsen av internett og trender som «big data» og «cloud» bereder grunnen for anvendelse av kunstig intelligens, noe som igjen vil kunne utfordre hvordan arbeidslivet organiseres. McKinsey anslår at 45% av alle dagens betalte jobber kan automatiseres med tilgjengelige teknologier. Den amerikanske teknologi-investoren Vinod Khosla mener at 80% av dagens jobber kan erstattes av kunstig intelligens og sanntidssystemer i løpet av de neste 20-30 årene. Han mener også at dette vil kunne føre til enorme forskjeller.
Med færre mennesker som gjør mye mer, får vi fantastisk produktivitetsvekst og inntektsvekst for de som jobber, og enorme forskjeller til de som ikke har kompetansen til å gjøre jobbene som er igjen. McKinsey har også regnet seg frem til at vi må nyttiggjøre oss arbeidskraften som blir rasjonalisert bort hvis vi fortsatt skal ha den økonomiske utviklingen vi ønsker oss. Mange økonomer peker på at tidligere teknologiske revolusjoner avskaffet store mengder jobber men skapte enda flere, og at de nye jobbene var betydelig mer interessante og ikke minst mindre farlige enn de som ble borte. Andre mener at dette er en for enkel ekstrapolering av historien.
Historisk har mye som er teknologisk mulig og mer effektivt allikevel brukt tid på å vinne frem. Det er heller ikke nødvendigvis slik at ny teknologi gjør at alle «gamle» selskaper blir overkjørt. I «dot.com»-tiden ble det spådd rask og massiv død for etablerte bedrifter med fysiske butikker. Mye handel har gått over til internett og selskaper som Amazon har fått betydelige posisjoner. En del av de gamle “bricks & mortar»-bedriftene la imidlertid om til “clicks & mortar”, slik at de kunne høste synergier mellom kanalene i takt med den gradvise atferdsendringen hos konsumentene. Vi får kanskje se en parallell i den teknologiske revolusjonen vi nå står ovenfor. Tilgang på relevante data, og helst i store mengder, er en nøkkel til suksess, særlig innen delen av kunstig intelligens som kalles maskinlæring.
Etablerte nordiske selskaper blir utfordret av internasjonale teknologigiganter og oppstartsbedrifter. Etter at Facebook mottok lisens for elektronisk betaling i EU kan man like gjerne betale gjennom Facebook Messenger (som i USA) som med Vipps eller MobilePay. Utviklingen mot at man kan gjøre “alt” i en chat applikasjon kom først i Kina- med Tencent sin WeChat kan du sende penger, betale regninger og bestille varer i tillegg til å sende meldinger, snakke, dele bilder og videoer, ha videokonferanser, osv. Det gjorde tydelig utslag på aksjekursen til Schibsted da Facebook lanserte Marketplace. På samme måte kan Uber Freight på sikt bli en utfordrer for den danske transportkjempen, DSV.
Automatiseringen muliggjort av kunstig intelligens kan forsterke «winner takes it all» effekten på tvers av landegrensene. Samtidig blåser det proteksjonistiske vinder som kan motvirke denne utviklingen. Etablerte selskaper med egne, spesifikke databaser for sine industrier og nisjer er ventet å ha et betydelig konkurransefortrinn, og dette er også tilfellet i Norden.
Google og Facebook vet kanskje “alt” om oss, men det er kanskje ikke sannsynlig at de skal dominere alle industrier og nisjer. Nordiske selskaper som er raske til å ta i bruk teknologi innen kunstig intelligens for å utnytte sine dataressurser bedre, vil ha fortrinn i konkurransen både hjemme og globalt. Nordiske konsumenter og selskaper har tradisjonelt vært tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. Vi tror dette kan gi store fordeler i årene som kommer, med Norden som en fortsatt verdensleder i å anvende ny teknologi.
