Lærdommer fra investeringsåret 2015

Dette er en tid på året hvor man oppsummerer året som har gått, samt at man ser inn i det neste.

Jeg ble selv inspirert av Karl Oscar og Richard Paulsens innspill om både 2015 og 2016, og tenkte jeg selv kunne oppsummere mitt eget 2015. Det er alltid fornuftig å gjøre seg noen tanker rundt sine egne investeringer i året som har gått. Det viktigste man gjør er å lære av feilene man gjorde, for deretter å innarbeide de i sin egen investeringsstrategi.

Jeg gikk inn i dette året med følgende en investeringsportefølje bestående av følgende 10 aksjer:

• Aker
• Bank of China
• Gjensidige
• Johnson and Johnson
• Microsoft
• Progressive
• Sparebanken Øst
• Weight Watchers
• John Wiley & Sons
• Wilhelmsen Holding

Jeg kommer til å gå ut av dette året med følgende aksjer i porteføljen, med andel av porteføljen i parentes:

• Frost (33 %)
• Progressive (15 %)
• Kopparbergs Bryggeri (12 %)
• Ekornes (10 %)
• Tandy Leather Factory (10 %)
• Weight Watchers (7 %)
• Hunter Douglas (7 %)
• Swatch (6 %)

Min umiddelbare tanke er: har jeg handlet så mye? Har jeg virkelig gjort så mange omrokkeringer i porteføljen?

Det er overraskende mange. Litt for mange etter egen smak. Men jeg ville ikke byttet årets portefølje med fjorårets portefølje. Jeg er mer komfortabel med porteføljen slik den ser ut i dag sammenlignet med for ett år siden. Den har større kvalitet. Selv om jeg synes det var tungt å selge et selskap som Microsoft, som jeg liker godt. Men enkelte ganger må man ta slike valg.

Jeg har en mer konsentrert portefølje i dag. Og den er innenfor målsettingen om å ha 5-8 kvalitetsselskaper. Jeg har satt omtrent 60 % av kapitalen i de tre mest solide selskapene, nemlig Frost, Progressive og Kopparbergs. Det er i tråd med mitt ønske og mål. Dette er jeg fornøyd med, og er en del av transformasjonen min som investor. Dette har jeg blant annet tatt opp i innlegget, porteføljestyring for den langsiktige investor. Så, økt konsentrasjon forklarer en del av denne handlingen.

Men det forklarer fortsatt ikke den totale omveltningen av porteføljen i løpet av 2015. En annen årsak er at de ideene jeg har investert i, har spilt seg ut.

Eksempelvis splitten i Babcock & Wilcox. Jeg satte omtrent ¼ av porteføljen i dette selskapet i februar. Investeringstesen bak denne investeringen kan du lese om her.Jeg kjøpte – i utgangspunktet – selskapet som en langsiktig investering. Men før og etter splitten steg kursen. Den gode delen av selskapet, ble, etter splitten, mer verdt enn hele selskapsverdien for begge selskapene før splitten. Det opplevde en solid verdistinging og ble dyrt. Dermed fikk jeg den dårlige delen av Babcock & Wilcox, ”gratis”. Dette førte til at jeg solgte begge selskapene i slutten av november. Man kan si at denne ideen spilte seg ut tidligere enn hva jeg hadde sett for meg. Og det er alltid en god grunn å handle, hvis investeringsideen spiller seg ut. Uavhengig av hvor mange handler man har gjort tidligere det året.

Overskuddet fra BWC ble satt i spill igjen i Frost, som er den beste investeringsideen jeg sitter på nå, hensyntatt både kvaliteten og prisen. Årsaken til dette, kan du lese om her. Jeg gjorde også Tandy Leather til omtrent 10 % av porteføljen etter dette salget.

Så jeg tror ”tradingen” har hatt mål og mening. At jeg ikke bare har handlet for å handle. Men ”overtrading” er – for en langsiktig investor – alltid en trussel. Det er et moment man må være bevisst.

Tror jeg at jeg kommer til å handle like mye i 2016? Jeg tviler. Jeg er faktisk ganske sikker på at jeg vil – om et års tid – ha flere av de overnevnte selskapene i porteføljen. Av helt åpenbare grunner, som at det mangler triggere eller katalysatorer. De som for meg er mest nærliggende å selge, er Progressive og Weight Watchers, men jeg er komfortabel med å beholde de også.

Alt avhenger av hvilke ideer som kommer inn. Kommer jeg over et fantastisk selskap som prises til under 8x EBITDA eller 10x earnings som jeg liker og ”klikker” med, så vil jeg selvfølgelig handle. Jeg vil fortsette å følge strategien om å plukke kvalitetsselskaper til en fornuftig pris. Uavhengig av markedsutviklingen.

Hvilke ”lekser” har jeg lært av 2015?

Dette er viktig.  Uavhengig av hva slags tilnærming du  har til markedet. Det handler om å utvikle den prosessen man arbeider etter. Det er denne prosessen som over tid skal gi deg avkastning. Ikke nødvendigvis hvert enkelt kjøp og salg, men strategien som ligger til grunn for beslutningene.

2015 har minnet meg på hvor mentalt utfordrende det er å vedde mot markedet. Hvor vanskelig det kan være å være verdiinvestor. Og også hvor lønnsomt det kan være. Jeg kjøpte mine første aksjer i Weight Watchers i 2013. Jeg har eid selskapet i over 2 år. I løpet av 2015 har Weight Watchers svingninger vært ekstreme. Mine første aksjer ble kjøpt til 32 $ på aksje. Etter å snittet meg kraftig ned på rundt 11-12 $ hadde jeg en snittkurs på 15, 88 $.

I løpet av 2015, stod aksjen, på det laveste, i 3, 67 $. På det høyeste stod den i 28,05 $. Det viser Mr. Markets fantastiske humørsvingninger. Selskapets underliggende drift har virkelig ikke variert så dramatisk. Men Mr. Market er både depressiv og euforisk. Det gjelder å ikke la seg påvirke.

Heldigvis kom Oprah Winfrey til unnsetning ved å bli medeier og ambassadør for selskapet. Jeg tror vi har sett bunnpunktet for Weight Watchers forretningsvirksomhet. Ledelsen har allerede guidet medlemsvekst for 4 kvartal. Økt cash flow burde komme etter hvert.Etter den senere tids oppgang, utgjorde Weight Watchers 15 % av min portefølje. Jeg halverte min posisjon på omkring 26 $ og den utgjør nå kun 7 % av porteføljen. Jeg har fortsatt tro på at selskapet snur dette.

WTW har lært meg en solid lekse. Syklisk inntjening og høy gjeldsbelastning kan potensielt ruinere et selskap. Weight Watchers har i utgangspunktet noen klare kvaliteter, men den store gjeldsbelastningen gjorde selskapet til en turnaround i stedet for en franchise. WTW har 4 hele år før låneforfallet på 2 milliarder dollar, i 2020. Dette gir de fire forsøk, nemlig 2016, 2017, 2018 og 2019. Denne lærdommen tar jeg med inn i investeringsprosessen.

Det skal sies at jeg ikke er like fan av Weigh Watchers nå, som da jeg først kom over selskapet. Selskapet har høy risk/reward og skal derfor ikke utgjøre mer enn 7 % av min portefølje. Det kan gi høy avkastning, men det kan også gå dårlig og de kan mislykkes med turnarounden.

Investeringen i Kopparbergs Bryggeri har vært årets beste investering for min del. Jeg kjøpte selskapet til en EV/EBITDA på 8,8x. Selskapet opplever både vekst og ekspanderende marginer. Dette har en ekstrem effekt på resultatet. Denne investeringen har lært meg at man må slå seg til ro med at et selskap er ”billig nok”, når det har både kvalitet og vekst.

Selskapet har kvalitet og er det selskapet jeg liker aller best. Jeg føler et visst eierskap til selskapet. Kopparbergs fremstår i dag noe dyrere, men jeg selger ikke, så lenge storyen er som den er. De leverer både vekst og marginer, så jeg klarer å leve med en P/E på rett i underkant av 30. Jeg gleder meg til å følge selskapet i 2016.

Så lenge man er verdiorientert og opptatt av at ting er billig, så er nok faren større for at selskapet ikke har tilstrekkelig kvalitet. Har selskapet kvalitet, er det tilstrekkelig at selskapet er fornuftig priset. Investeringer er vanskelig og upresist, og klare regler, checklister og prosesser er nødvendig. Men noen ganger må man også bruke skjønn.

I tillegg så har jeg opplevd det som positivt å ha en mer konsentrert portefølje. Det har føltes riktig og komfortabelt. Jeg kjenner hver enkelt investering bedre. Og jeg har lykkes med å ta store posisjoner i selskaper hvor jeg vurderer at det er solid kvalitet, gode fremtidsutsikter og en fornuftig pris. Dette gjør at jeg også i fremtiden kommer til å skyve inn en stor mengde chips når jeg har en stor overbevisning om at jeg står ovenfor en god investering. Som Monish Pabrai ville sagt det: “Heads I Win; Tails I don´t lose much”.

Det betyr, ser du et selskap med kvalitet til en fornuftig pris, som ligner et slik tilfelle, hvor det er begrenset nedside, men gode muligheter for avkastning, så er dette selve definisjonen på en fornuftig, eller intelligent investering. Da ser jeg ingen problemer med å sette store deler av kapitalen i arbeid, uavhengig av markedsklimaet og Mr. Markets humør.

Så hvilke elementer tar jeg med meg fra 2015 inn i 2016?

• Syklisk inntjening og høy gjeldsbelastning er en stor potensiell trussel mot permanent tap av kapital.
• Slå deg til ro med at selskapet er ”billig nok”.
• Det er ingenting i veien for å sette ¼ av sin kapital i sine aller beste, mest forutsigbare ideer.

Helt avslutningsvis vil jeg også anbefale 4 bøker inn i jula, som står på leselisten min, som jeg foreløpig selv ikke har lest. Jeg har imidlertid fått anbefalt et par av disse av venner og bekjente:

• ”The Education of a Value Investor” av Guy Spier
• ”Hidden Champions of the 21st Century” av Hermann Simon
• ”Warren Buffett Accounting Book” av Brodersen og Pysh
• ”Quantitative Value” av Carlisle og Grey

Ønsker du å se min portefølje, mine kjøp og salg eller har spørsmål, kan du følge meg på Shareville: Robin_Øvrebø